BLACK FRIDAY-STOPP: – Hvis du om et års tid ser meg på gata med nye, røde sko, så vet du at jeg har greid å holde kjøpestopp-forsettet mitt, skriver kronikkforfatteren. Foto: Marte Vike Arnesen

Debatt

Røde sko på svart fredag

Nylig så jeg et par nydelige sko i et butikkvindu jeg passerte: røde, blanke og perfekte til julas selskaper. Og jeg trenger jo nye sko? Eller gjør jeg egentlig det?

HILDE GUNN SLOTTEMO, professor i historie, Nord Universitet

Dette er et hverdagsritual for mange: Å stå foran et overfylt klesskap og tenke at en ikke har noen ting å ha på seg. Det er ikke bare i vitsetegningene det skjer; de fleste av oss har i dag massevis av klær. Klesskapene mine er i alle fall fulle: av lange skjørt, flotte kjoler, bukser i ulike farger og fasonger.

Fint oppstilt under klesskapet står ulike typer sko: høyhælte støvletter, selskapssko, joggesko til turbruk. Og likevel: Jeg har ingen ting å ha på meg!

Når det gjelder klesforbruk har det skjedd store endringer bare i løpet av en kvinnealder. Jeg husker fortsatt da jeg kjøpte min første dongeribukse i 13-14-årsalderen: en Levis 501, med den karakteristiske røde merkelappen bakpå lomma; det lille signalet til de innforståtte om at du var innenfor. Da jeg omsider fikk den, hadde jeg gnålt og mast lenge på foreldrene mine, – tidlig på 1980-tallet var ei ny bukse en stor utgift i en vanlig familie. I dag har jeg stabler av bukser liggende i klesskapet – jeg, som veldig mange andre. De fleste brukes sjelden eller aldri. Hvordan kom vi egentlig dit?

Hilde Gunn Slottemo. Foto: Nord Universitet.

les også

Hver tredje nordmann handler på Black Friday: - Forbruket er for høyt

Et eller annet sted på veien er det å føle seg velkledd og vakker blitt knyttet til mengde. Moteindustrien har greid å definere noe nytt som det viktige, heller enn kvalitet, holdbarhet og klassisk, tidløs stil. Estetikk er blitt forbundet med å ha mange og nye klær og til det å kunne skifte tøy ofte. Kvantitet er blitt viktigere enn kvalitet.

Et av de mest absurde eksemplene på denne forbrukskulturen er selvsagt Black Friday, en dag som virkelig er svart sett i et miljøperspektiv. Den svarte fredagen er en amerikansk tradisjon, der den første fredagen etter Thanksgiving i mange år er blitt brukt til store butikksalg fra tidlig morgen til sent om kvelden. Black Friday er blitt den største handledagen i USA; folk står faktisk i lange køer for å sikre seg nedprisete varer. Slåsskamper og skader er ikke uvanlig, og det har faktisk skjedd dødsfall på grunn av trengsel og store folkemengder.

For et tiår siden ble skikken importert til Norge, og etter hvert har den ekstreme kjøpefesten blitt flere dager lang. En svart uke er ikke uvanlig. Svart Fredag er etter hvert utvidet med enda flere handledager i tillegg til dem vi allerede har: Singles Day, Big Smile Day, Halloween, morsdag og farsdag. Stadig oftere blir jeg slått av galskapen i dette kjøpehysteriet.

les også

Advarer kunder mot Black Friday-lureri

I de siste årene har heldigvis den offentlige oppmerksomheten i økende grad blitt rettet mot de miljøutfordringene det enorme klesforbruket vårt medfører. Produksjonen av klær krever store mengder vann, kjemikalier og energi, mye av det i lavkostland i andre deler av verden. Transport av de ferdige klærne over halve kloden gir i tillegg store CO2-utslipp.

Også forskningsmiljøene har etter hvert kommet på banen. Etnologen Ingun Grimstad Klepp har i flere år forsket og formidlet det dystre budskapet, men hun har også pekt på mulige løsninger: gjenbruk, riktig vask, miljøriktige tekstiler og god behandling av tøyet – rett og slett å forlenge det enkelte plaggets levetid. På en forbilledlig måte har hun vist hvordan humanistisk kunnskap er viktig for å forstå og håndtere dagens samfunnsutfordringer.

Klimadebatten er dermed blitt utvidet. Tidligere handlet den først og fremst om flyreiser, bilkjøring, regnskog og oljeproduksjon. I dag er den også rettet mot vårt forbruk av klær og andre hverdagsting. Et søk i Retriever med søkeord som klesforbruk/miljø og lignende tyder på at miljøfokuset på den rike verdens klesforbruk har vært sterkt økende de siste fire-fem årene. Det har ligget der også før, men har da hatt mest oppmerksomhet i subkulturer og visse ungdomsmiljøer. Organisasjonen «Framtiden i våre hender» rettet alt fra 1974 blikket mot den enkelte av oss sitt forbruk, men foreningen ble ikke stort mer enn et alternativt miljø litt på siden av samfunnets mainstream forbruksnormer.

Jeg tror mange av oss brenner etter å gjøre noe. Selv har jeg liten tro på forbrukermakt som det viktigste virkemidlet for samfunnsendring. Det er ikke enkeltindividets etterspørsel og forbrukeratferd som skal bære det største ansvaret for forandringer i samfunnet. Når vi individualiserer miljøproblemene oppnår vi lett skam, og jeg tror ikke kles-skam er veien å gå. I stedet tror jeg vi trenger politikere som tar grep og styrer oss i riktig retning. De må dessuten sørge for at industrien og de store konsernene som tjener penger på motebransjen, bidrar til ei god utvikling. Likevel: Inntil vi får politikere som er tøffe og modige nok til å ta upopulære og tydelige valg, må hver enkelt av oss forsøke å gjøre noe.

Selv har jeg tatt et valg: Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal kjøpe de røde, lekre skoene; jeg har jo allerede sko til all slags bruk. Neste delmål er å boikotte Black Friday. Og hvem blir med på et shoppingfritt 2020?

les også

Farvel til biff og bensin

Det skal bli mitt nyttårsløfte til meg selv: Å ikke handle nye, unødvendige klær i løpet av det kommende året. Når jeg har greid det, så skal jeg unne meg ei fin belønning: de røde, blanke skoene som jeg ønsker meg så sterkt. Så hvis du om et års tid ser meg på gata med nye, røde sko, så vet du at jeg har greid å holde kjøpestopp-forsettet mitt. Da har jeg kuttet ut å handle alt det unødvendige som jeg likevel ikke trenger, men har i stedet brukt et helt år på å gå og glede meg til å unne meg noe ekstra fint. Og neste år skal jeg igjen sette opp det samme målet, med en ny, fin premie til meg selv.

Jeg utfordre alle jeg kjenner og ikke kjenner om det samme. La oss starte den svarte søndagen med noen røde ønsker.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder