Kommentar

Catalonia-konflikten: En dragkamp uten ende

Av Axel Støren Wedén

POLARISERT: Frontene er steile om Catalonias fremtid. Søndag var det store folkemengder som demonstrerte for å bevare Spania samlet. Foto: Jon Nazca Reuters

BARCELONA (VG) Populismen og opportunismen katalanske myndigheter fører i sin iver etter politisk gevinst, kjenner få grenser. Krisen i Spania er langt fra et endepunkt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over to år gammel

Av AXEL STØREN WEDÉN, debattjournalist og kommentator i VG.

Catalonias første helg som selverklært republikk er over. Igjen sitter en region som har fått autonomien sin strupet, en økonomi i ubalanse og katalanske familier splittet av makthavernes polariserende retorikk.

Separatistbevegelsen har spilt med høye kort. Den har vokst seg sterkere og sterkere de siste årene. Akkurat nå virker det til å være vanskelig å finne en vei tilbake til normalen.

Katalanske myndigheter motsetter seg sentralregjeringens maktovertagelse og avsettelse av presidentskapet. De har også motsatt seg nyvalget som den spanske regjeringen har berammet til 21. desember.

Kommentator Axel Støren Wedén er i Barcelona. Foto: Frode Hansen VG

Det er et valg som uavhengighetspartiene kan tape, ifølge en meningsmåling fra avisen El Mundo. I tillegg er en katalansk aksept av et nyvalg en fallitterklæring for bevegelsen, og et signal om at man overgir seg Madrid – noe som vil bli svært dårlig mottatt av en bevegelse hvis enkelte medlemmer tidligere har kalt Carles Puigdemont, regionalpresidenten, for en «sviker».

Hva som vil skje de neste dagene og ukene er vanskelig å spå. Det spekuleres i om det kan komme til fysiske konfrontasjoner når regionalsparlamentarikere eller ansatte i ordensmakten, på oppfordring fra presidentskapet i Catalonia, vil utøve «demokratisk motstand» mot overtagelsen fra den spanske regjeringen.

Kompromiss og dialog er fremmedord. Spanske myndigheter ser ingen grunn til å inngå dialog med separatister som bryter med grunnloven. Foreløpig er det heller ingen ting som tyder på at den katalanske separatistbevegelsen kommer til å vike en tomme. For dem er dette en naturlig kulminasjon etter det de ser på som en motarbeidelse fra Madrid over flere år, inkludert å ikke ha blitt gitt retten til en lovlig folkeavstemning.

Jordi Sànchez, lederen av den katalanske nasjonalforsamlingen, som har sittet fengslet for oppvigleri siden starten av oktober, fremholder at tiden er klar for å innsette et katalansk separatistvennlig parallell-parlament. Det vil føre til en ytterligere legitimitetskrise.

Puigdemont, i en innøvd TV-tale på lørdag, fremholdt at katalanere nå må utøve «demokratisk motstand» mot Spanias reaksjon på det flertallet i parlamentet har stemt for.

Men i realiteten representerer han en minoritet som forsøker å trenge gjennom viljen sin på majoritetens bekostning. I en meningsmåling fra Metroscopía, gjort på oppdrag for El País, sier kun 29 prosent av katalanerne at de ønsker full løsrivelse. 46 prosent oppgir at de kjenner seg like katalanske som spanske, mot kun 19 prosent som kjenner seg utelukkende katalanske.

Ja visst, det har vært vanskelig å få øye på unionistene i bybildet i Barcelona denne helgen. Blant de forskjellige versjonene av katalanske flagg og bannere med slagord for uavhengighet som har hengt fra vinduer og balkonger, har det kun hengt noen spanske flagg i ensom majestet.

Det er separatistene som har skreket høyest. Men søndag samlet 300.000 av den «tause majoriteten» seg i sentrum av Barcelona for å uttrykke sin støtte til et forent Spania.

Selv om stemningen er preget av pågangsmot, er det definitivt en spent stemning å spore. Blant ropene om «Vi er Catalonia og Spania» og bannerne med formaninger om enhet, bryter det taktfast ut «Puigdemont skal i fengsel!». Hver gang en av helikoptrene fra det spanske, ikke katalanske, politiet, svermer over området, bryter det ut et unisont jubelbrus.

Det er tegn på stadig steilere fronter, og et flertall som sier klart fra om at tålmodigheten med regionalmyndighetene er over. Flere her uttrykker en frykt for at situasjonen kan komme ytterligere ut av kontroll.

– Uavhengighetsspørsmålet er i ferd med å rive familien vår i stykker. Vi frykter at situasjonen her kommer til å forverre seg, og komme enda mer ut av kontroll. Men nå har vi vært stille så lenge at det likevel føltes helt riktig å komme ut hit i dag og vise en støtte til et sterkt Catalonia, men at vi er en del av Spania, forteller en familie på tre generasjoner til meg.

Fra et norsk perspektiv kan det være vanskelig å forstå det brennende engasjementet for katalansk uavhengighet, og spesielt fra mennesker som bor i en metropol i Vest-Europa. Flere mener at hovedmotivasjonen for å forlate Spania først og fremst er økonomisk. For mange katalanere eksisterer det derimot en sterk følelse av å være annerledes fra resten av landet. Kulturen deres ble undertrykt, og at det ble lagt ned forbud mot å snakke katalansk under Francos diktatur. Spania er ikke en nasjonalstat som Norge, og lojaliteten og tiltroen til sentralregjeringen i Madrid er ofte fraværende.

Tilhengerne av et uavhengig Catalonia har historisk ført kampen sin på en ikkevoldelig måte. Men populismen og opportunismen de regionale myndighetene nå fører i sin iver etter politisk gevinst, virker til å kjenne få grenser.

Fiendebildene tegnes opp, frontene gjøres steilere.

At selv sosialister som kjempet mot Francos diktatur, nå risikerer å bli kalt fascister fordi de motsetter seg Catalonias uavhengighet, er en absurd situasjon som viser hvordan polariseringen brer seg om på tvers av familier, venner og partitilhørighet.

For øyeblikket ser ingen av partene ut til å iverksette en plan B – dersom de i det hele tatt har en. Selv om den mangeårige konflikten i Catalonia nå har kulminert i et foreløpig klimaks, peker alt på at den kommer til å bli enda verre.

**

Tirsdag 31. oktober godtok Carles Puigdemont nyvalget som skal finne sted i Catalonia 21. desember.

Les også

  1. Catalonia-konflikten: En dragkamp uten ende

    BARCELONA (VG) Populismen og opportunismen katalanske myndigheter fører i sin iver etter politisk gevinst, kjenner…
  2. En hyllest til Catalonia

    Jeg elsker Catalonia, men jeg jublet ikke da Catalonias parlament 27.oktober erklærte uavhengighet fra Spania.
  3. Kontroversiell scoring da Real Madrid røk på et sjokktap i Catalonia

    (Girona - Real Madrid 2-1) Cristiano Ronaldo og co var store favoritter, men lille Girona sørget for katalansk jubel.
  4. 300 000 marsjerer mot katalansk uavhengighet i Barcelona

    BARCELONA (VG) 300 000 demonstrerer nå i Barcelona mot Catalonias uavhengighetserklæring, ifølge politiet.
  5. Her ligger Rajoys politi klart i Catalonia

    BARCELONA ( VG) Ved Barcelonas havn ligger skip med flere tusen spanske politimenn.
  6. Kaoset i Catalonia: Et narrespill

    BARCELONA (VG) Etter å ha malt seg inn i hvert sitt hjørne, befinner Spania seg i en politisk krise landet ikke har sett…
  7. Catalonia fratatt all selvstendighet: Venter flere demonstrasjoner lørdag

    BARCELONA (VG) Spanske myndigheter har nå offisielt tatt over kontrollen i Catalonia, og den tidligere…
  8. Spanske myndigheter sparker Catalonias regjering

    Spanske myndigheter har besluttet å sparke Catalonias regjering etter at regionen erklærte seg uavhengig fra Spania…
  9. Catalonia: Har erklært løsrivelse fra Spania

    Uavhengighetserklæringen kan føre til at de politiske lederne tiltales for opprør mot den spanske stat.
  10. Det spanske senatet: Tar over styringen i Catalonia

    Spania har i dag stemt for å ta over styringen av Catalonia, frem til de kan utlyse et nyvalg, uten Catalonias samtykke.
  11. Catalonias president: Utlyser ikke nyvalg

    President Puigdemont vil ikke utlyse nyvalg i Catalonia.

Mer om

  1. Spania

Flere artikler

  1. Pluss content

    En dragkamp uten ende

  2. Inviterer Catalonias regjering til å styre i eksil

  3. Ingen reelle vinnere i Catalonia

  4. Kaoset i Catalonia: Et narrespill

  5. Pluss content

    Skjebnedager i Catalonia

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder