TALE VED SOLOPPGANG: President Recep Tayyip Erdogan taler til sine tilhengere da et minnesmerke over de drepte under kuppforsøket ble åpnet ved morgengry i helgen. Foto: AP

Erdogans Tyrkia skriver sin historie

ANKARA (VG) I et dypt splittet Tyrkia, brukes «den episke sagaen» om fjorårets mislykkede kuppforsøk som en samlende fortelling.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Statuen av landsfader Mustafa Kemal Atatürk på Taksim-plassen i Istanbul er ett av de mest populære stedene å ta en selfie i Tyrkia. Men de siste ukene har Atatürk-statuen fått konkurranse av minnesmerket over fjorårets blodige og kaotiske kuppforsøk.

Historien om kuppforsøket: Kuppmakerne skulle felle Erdogan, nå er han mektigere enn noensinne

Historiefortellingen om landsfader Atatürk har den tyrkiske uavhengighetskrigen (1919–1923) som referanseramme: Fra askene av Det osmanske riket ble den tyrkiske nasjonalstaten kjempet frem.

President Recep Tayyip Erdogan ønsker en ny fortelling. Under hans styre har Tyrkia brutt med Atatürks strenge statssekularisme, og ser nå mer mot den islamske verden enn mot Europa – i brudd med kursen Atatürk i sin tid staket ut for Tyrkia.

For dem som vil endre en nasjons kurs, trengs en sterk historie. Fortellingen om hvordan kuppforsøket ble slått ned er den valgte narrativen, og har fått navnet «15. juli-sagaen».

Les også: Dette vil Tyrkia vi skal vite om kuppforsøket

I løpet av tre dager i hovedstaden Ankara, under helgen da kuppforsøket ble markert, fikk jeg muligheten til å komme tett på tre av Tyrkias mektigste menn: Numan Kurtulmuş, visestatsminister og regjeringstalsmann; Binali Yildirim, statsminister og Erdogans høyre hånd; og president Erdogan selv.

Kurtulmuş var den som brukte de aller sterkeste ordene:

«Jødene har aldri glemt hva som skjedde med dem under Holocaust, og Japan har aldri glemt atombomben i Hiroshima. På samme måte vil Tyrkia aldri glemme 15. juli», sa han blant annet.

Han kalte kuppforsøket «en episk saga skrevet i våre martyrers blod», en formulering både Yildirim og Erdogan gjentok gang på gang.

Kuppforsøket ble konsekvent omtalt som «det forræderske sviket», som også var tittelen på et skriv om kuppforsøket som VG og andre internasjonale journalister fikk utlevert.

Yildirim forklarte journalistene at utrenskningene, som Tyrkia har fått kraftig kritikk for, fortsatt er påkrevd. Gülen-nettverket, som regjeringen mener sto bak kuppforsøket, fortsetter nemlig å undergrave Tyrkia gjennom å spre falske mediesaker hevder Yildirim – et «løgnaktig komplott», som han formulerte det.

Dette «komplottet» tar utgangspunkt i påstandene om at selve kuppforsøket ble orkestrert av styresmaktene som et påskudd for å stramme grepet om makten. De som hevder dette, har blant annet vist til at kuppforsøket fremsto svært kaotisk, og at arrestasjonslistene var klare på forhånd.

Påstandene begynte å spre om seg allerede under kuppnatten, men regjeringen har lenge valgt å overse dem. Nå var både Kurtulmuş, Yildirim og Erdogan ute og fordømte dem.

«Å kalle denne hendelsen et kontrollert kupp, er virkelig skrekkelig. Det er skammelig å si sånt», sa Erdogan i sin massemønstring midt på natten.

Erdogan rettet ikke kritikken kun mot Gülen-nettverket, men gikk også direkte mot opposisjonsleder Kemal Kiliçdaroglu fra partiet CHP.

Kilicdaroglu har nemlig sagt at regjeringen trolig kjente til planene om et kuppforsøk, og ikke reagerte raskt nok for å stanse det.

Opposisjonslederen har de siste ukene klart å markere seg kraftigere enn før: Med sin 45 mil lange «rettferdighetsmarsj» klarte CHP-lederen å samle 1,6 millioner mennesker i Istanbul helgen før kuppmarkeringen.

Støtten CHP får, er et tegn på den dype splittelsen i Tyrkia. Dette kom også tydelig frem under den omstridte folkeavstemningen i april i år. Erdogan fikk ikke den storslåtte seieren han hadde håpet på, men bare så vidt nok til at en marginal seier ble erklært.

Og nettopp derfor var 15. juli-markeringen så viktig for Erdogan og hans regjerende AKP: Selv om folkeavstemningen ble hyllet som en «fest for demokratiet» under markeringen, så er man selvsagt klar over at opposisjonen mente det foregikk valgfusk og lenge nektet å godta resultatet.

I et land preget av splittelse, må det sies at AKP er dyktige i sin historiefortelling: Over hele Tyrkia har det vært symboltunge utstillinger med noen av de mest ikoniske bildene fra kuppnatten, og disse gjør sterkt inntrykk.

Under en massemønstring på parlamentsplassen, ble en PR-film spekket med imponerende grafikk og suggererende musikk spilt av med selve parlamentsbygget som storskjerm, og de 249 som mistet livet den natten ble minnet ved at navnene deres ble lest opp.

Den folkelige motstanden mot kuppmakerne tolkes som en stor seier for Erdogan, og gjennom «martyrenes offer for fedrelandet» brukes fortellingen om 15. juli til å sementere hans styre.

Erdogan har gjennom sine 14 år som Tyrkias sterke mann styrt nesten like lenge som de 15 årene landsfader Atatürk satt ved makten. Og etter at grunnloven ble endret i april, kan Erdogan være president helt frem til 2029.

Tolv år til der historien om Erdogans Tyrkia skal skrives.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder