FORBILDE: – Den norske landslagsspilleren i fotball Omar Elabdellaoui er en viktig bidragsyter i utviklingen av en norsk-muslimsk identitet. Han er troende, uten at han har latt seg redusere til bare å være muslim, skriver Mohammad Usman Rana.

FORBILDE: – Den norske landslagsspilleren i fotball Omar Elabdellaoui er en viktig bidragsyter i utviklingen av en norsk-muslimsk identitet. Han er troende, uten at han har latt seg redusere til bare å være muslim, skriver Mohammad Usman Rana. Foto: Bjørn S. Delebekk VG

Debatt

Mohammad Usman Rana: Å fornorske islam

Det viktigste vi kan gjøre er å skape et rom der også sosialkonservative muslimer kan finne seg til rette, skriver forfatter Mohammad Usman Rana.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

MOHAMMAD USMAN RANA, skribent og forfatter av boken Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig

Den norske landslagsspilleren i fotball Omar Elabdellaoui og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid i Karpe Diem er viktige bidragsytere i utviklingen av en norsk-muslimsk identitet. Felles for disse to er deres fremskutte plass innenfor norsk idretts – og kulturliv, kreativitet og bidrag til allmenn norsk kultur.

De er begge troende, uten at de har latt seg redusere til bare å være muslimer, for de er også kulturpersonligheter og ikke minst nordmenn.

Kommentar: Hvordan kan Norge endre islam?

Les flere kommentar- og debattartikler: Følg VG Meninger på Facebook

Mental reise

Å kombinere den islamske og norske identiteten krever en mental reise. For det er en realitet at deler av den norsk-muslimske befolkningen lever med en indre konflikt om at den liberale rettsstaten som preger Norge er antitesen til islam, noe som ofte står i veien for at muslimer kan føle seg europeiske og norske.

Kjernebudskapet i min bok Norsk islam – hvordan elske Norge og Koranen samtidig er at norske muslimer gjerne kan være praktiserende og sosialkonservative muslimer, men samtidig politisk liberale.

Mohammad Usman Rana. Foto: Heiko Junge NTB scanpix

Med dette mener jeg at det er et skille mellom personlig religiøsitet og politikk. Staten skal ikke styre folks moral og privatliv.

Dette er ikke spesielt kontroversielt i mainstream islamsk tradisjon, slike skiller har gjenklang i islamsk historie En undersøkelse fra George Washington University viser at det er sekulære vesteuropeiske land som Irland og Norge som har flest islamske verdier, og ikke land med muslimske majoriteter. Sekularisme er dermed i seg selv ikke i strid med islam.

Iman om koranlesing i kirken: – Helt uproblematisk

Vestlig islam

Den teologiske nøkkelen for å forene den islamske og norske identiteten ligger i å kontekstualisere, eller for å si det enklere: tilpasse islams hellige tekster. «Den største utfordringen for islam i Vesten er av intellektuell art...vi må gjenopplive vår intellektuelle tradisjon...men puritanske bevegelser er motstandere av dette» – ordene tilhører Seyyid Hossein Nasr, en islamsk filosof og amerikansk-iransk professor. Nasr er sjefredaktør for en ny amerikansk Koran-oversettelse, The Study Quran (Harper Collins forlag), som ble lansert på Georgetown University i november 2015.

Oversettelsen er ett sentralt eksempel på utviklingen av vestlig islam. Den har utdypende kommentarer som setter versene i islams helligste bok i en aktuell sammenheng. Sammen med sitt team med andre amerikanske islamske tenkere har han særlig vektlagt å kommentere vers som misbrukes av muslimske ekstremister til å rettferdiggjøre vold. The Study Quran er blitt lovprist av ledende akademikere i Vesten.

Kommentar: Radikal islamisme er vår tids nazisme og kommunisme

Seyyid Hossein Nasr har brukt ti år på å ferdigstille The Study Quran og viet mye innsats til å drive kildekritikk hva gjelder andre islamske tekster som forklarer Koranen, som beretninger fra profeten Muhammads liv. Her har historiker og Russland-ekspert, Halvor Tjønn, mye å lære. Av en eller annen grunn har han opphøyet seg selv til å bli ekspert på profeten Muhammad, og i nynorskavisen Dag og Tid anklagde han meg for å skjønnmale islam og profeten i en anmeldelse av min bok.

Europeiske muslimer etter terroren: – De tilhører ikke samme religion som meg

Upålitelige kilder

Tjønn fremholder at moderne muslimsk ekstremisme kan bunne i profeten Muhammads handlinger. Grunnlaget for Tjønns påstand er boken hans Muhammad – slik samtiden så ham. Tas den i nærmere øyesyn, fremstår det som om Tjønn ikke en gang har skjønt at hans bok om profeten, som har gitt ham ekspertstatus, er basert på til dels upålitelige kilder, og han evner ikke å drive kontekstuell og historisk kildekritikk av profetens liv.

NORSK-MUSLIMSK FORBILDE: Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid. Foto: Mattis Sandblad VG

Tjønn bruker Ibn Ishaq, al-Tabari og al-Waqidi som primærkilder i boken sin. Disse tre skikkelsene er kjent for biografier av profetens liv (sira-litteraturen). Imidlertid har sira-litteraturen tradisjonelt og også i dag ikke blitt vektlagt innenfor normativ islam, fordi denne litteraturen ansees som lite historisk verifisert og derfor har den begrenset relevans. Biografiene, som er Tjønns hovedkilder for å beskrive profeten Muhammad, har aldri vært en kilde til islamsk teologi. Tungvektere i islamsk teologi-historie som Imam Shafi og al-Bukhari var også kritiske til biografene.

Styrken til den nevnte engelske oversettelse av Koranen, The Study Quran, er dens trofasthet til innholdet i Koranen sammenholdt med evnen til å sette versenes betydning i en moderne og vestlig sammenheng.

Kronikk: Jeg kan ikke selv med min beste vilje se at vi er i ferd med å miste Norge til Islam

Mer religiøse enn majoriteten

Det gjør at vestlige tenkere som Karen Armstrong betrakter oversettelsen som uvurderlig. Den prøver ikke å skjule innholdet i vers som refererer til vold, men setter heller disse versene i en begrensende sammenheng og ulike tolkningsmuligheter fremheves. Nasr har uttalt at «den beste måten å bekjempe ekstremisme i moderne islam på, er å børste støv av klassisk islam». I The Study Quran kontekstualiseres de hellige tekstene uten å miste den islamske troverdigheten.

Poenget med å opprettholde islamsk troverdighet når islam skal kontekstualiseres og ikles en norsk drakt er også bærebjelken i min bok. Noen av mine kritikere, i fremste rekke Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell, ser ikke ut til å forstå dette poenget. Jeg blir kritisert for å målbære at sentrale islamske påbud og forbud hva gjelder personlig religiøsitet vanskelig kan settes til side, selv om jeg understreker at dette er ment normativt; at det må være plass i norsk islam også for de muslimene som vil praktisere religionen liberalt og at norsk islam må stå for en politisk liberalitet.

Les også: Derfor feirer 1,6 milliarder muslimer ramadan

Mange klarer ikke å ta innover seg at europeiske muslimer er mer religiøse og sosialkonservative enn majoritetsbefolkningen. Tall fra 2009 (Gallup Coexist Index) viser at franske og britiske muslimer i langt større grad enn deres ikke-muslimske landsmenn har en sterk religiøs identitet. Dette er ikke uvanlig for diasporabefolkninger.

Forholdene er nok lignende blant norske muslimer. Å forvente at de da skal omfavne en verdiliberal moral i sine personlige liv er ikke bare urealistisk, men også dypt illiberalt og urimelig. Som filosofen Hans Skjervheim uttrykker det, vil absoluttering av verdiliberalitet resultere i total illiberalitet. Brookings-forskerne Will Mccants og Shadi Hamid påpeker også at det er land som har en religionsfiendtlig og illiberal sekularisme og forsøker å utrydde islamsk praksis, i fremste rekke Frankrike, som har høyest grad av muslimsk radikalisering.

Det kan derimot forventes at også sosialkonservative og religiøse muslimer fornorsker sin religiøse praksis, verdsetter likestilling, har respekt for annerledestenkende, ikke krever sensur av islam-kritikk og støtter lojalt opp under den liberale rettsstaten.

Dette er en utvikling vi allerede ser, og det viktigste vi kan gjøre er å skape et rom der også sosialkonservative muslimer kan finne seg til rette.

Fortsett diskusjonen: Følg VG Meninger på Facebook

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder