Nei til trossamfunn – ja til strikking!

I Norge får du betaling for å tro på noe. Hvorfor er det slik?

Dagfinn Nordbø
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

DAGFINN NORDBØ, satiriker

Oslos kulturbyråd har regnet ut at hovedstadens årlige støttekroner til tros- og livssynssamfunn kan komme opp i 360 millioner kroner i 2030. En tredjedels milliard – hvert eneste år! En stor del går til statskirken, de andre trossamfunnene får et beløp som tilsvarer støtten til kirken. Vi tar oss altså god råd til å betale folk for å tro på noe, men det er altså våre skattemilliarder som går til disse formålene.

Få mer debatt-stoff: Følg VG Meninger på Facebook

For min del tror jeg ikke på noe som helst av det disse trossamfunnene holder på med. Jeg aksepterer likevel at det skjer, men da må det være likhet for loven.

Det er svært mange som tror på noe i dette landet: Noen tror på engler, jomfrufødsel og et liv etter døden, andre at de kommer igjen i et annet liv, for eksempel som gresshopper eller kenguruer. Dette viser at definisjonen for hva det er å tro på noe, er svært vid. Det tas tydeligvis ikke hensyn til hva du tror på, bare det er noe. Men, når stat og kirke nå formelt skilles, er det slutt på den æraen der tro skal ha en samfunnsmessig betydning. Tro er og skal være en privatsak, og kan derfor sidestilles med å ha en hobby – som for eksempel strikking.

Dagfinn Nordbø. Foto: Janne Møller-hansen VG

Hanne Skartveit: Strikking og dumskap

En oversett gruppe

Svært mange mennesker strikker i Norge. Se bare på strikkebøkene: Sier du til en forlagsmann at du vil gi ut en strikkebok, får han umiddelbart ereksjon, vann i munnen og blir blank i øynene. Strikkebøker går i kjempeopplag, og beviser at strikkerne i Norge teller flere hundre tusen.

Det må anses som bevist at strikkerne tror på noe – de gjør det jo hver eneste dag, og de slutter ikke. Så fort de er ferdig med å strikke noe, starter de på noe nytt. De sprer glede i de tusen hjem, tenk bare på alle babysokker, buksebjørner, toppluer og ullgensere som ligger under norske juletrær hvert eneste år. Vi snakker om en formidabel omsorgsinnsats – og det fra en gruppe som aldri har fått fem øre i støtte eller oppmuntring.

Vi snakker her om en gruppe som sprer glede, som øker folkets livskvalitet, men hva får de igjen for det? Absolutt ingenting – i hvert fall ikke i form av penger.

Fravær av ekstremisme

Strikkerne er som nevnt sterke i troen, men hvis vi ser bort fra kvinnen på Vestlandet som nylig mistet førerkortet fordi hun strikket bak rattet, blir de sjelden ekstremister. I motsetning til trossamfunn med tvilsomme verdier, ofte patriarkalske, udemokratiske og kvinnediskriminerende, er strikkerne jevne og åpne mennesker med et rolig sinnelag. Aldri hører vi at PST har sett det som nødvendig å avlytte eller overvåke grupper av strikkere.

En mulig årsak er at det er vanskelig å håndtere et strikketøy og et Kalashnikov maskingevær samtidig. Der enkelte religiøse grupper går i aggressive demonstrasjonstog og truer samfunnet med voldelige hentydninger, sitter strikkerne fredelig på sin plass og nyter det norske samfunnets høye levestandard og lykkenivå. Strikkerne diskriminerer ingen, hverken på kjønn eller andre kriterier. Du kan utmerket godt være en tømmerhogger på 140 kilo og sitte med et strikketøy.

Slik sett er strikking en aktivitet som fremmer likhet mellom kjønnene, den diskriminerer ingen, og strikking forurenser ikke det ytre miljøet. Der mange trossamfunn er strenge og regelstyrte, og hater homofile – er strikkerne i godlune, uansett legning.

Les denne utrolige historien: Stoppet for vinglete kjøring - strikket bak rattet

Der de fleste trossamfunn er fullstendig besatt av hva folk gjør med tissen sin, er strikkerne hovedsakelig fokusert på hvilket garn de skal bruke, hvilken farge man skal velge, og om det er aktuelt med rundpinne.

I motsetning til religiøse trossamfunn, ønsker ikke strikkerne verken verdensherredømme, sharialover eller Jesu rike på jorden. De har heller ingen hang til tafsing, medlemsjuks eller utdriving av djevler og demoner. De sitter bare og strikker, og syns det er helt fint. Dessuten betaler de aktivitene sine selv - og det bør de såkalt troende også gjøre.

Hva trenger samfunnet?

Som jeg har påvist, er det liten tvil om at den jevne strikker bidrar mye mer positivt til det norske samfunnet enn et hvilken som helst medlem av et trossamfunn.

Statskirken er en institusjon som får penger uansett hvor mange medlemmer den har, og uansett hvor tomme kirkene står. Kirken er et museum, og vi er blitt tvunget til å godta at det museet har staten bestemt å holde liv i, uansett hvor innholdsløst det er.

De andre trossamfunnene får derimot mer og mer i støtte, fordi deres medlemstall øker med innvandring og andre demografiske forandringer. Økningen i bevilgninger kommer uansett kvalitet på det som gjøres. Ingen verdimessige vurderinger er foretatt, noe som illustreres av at trossamfunn kan gjøre hva de vil, uhindret av for eksempel Likestillingsloven. Med tanke på de siste årenes medieoppslag om hva som foregår i diverse menigheter, rettferdiggjør det en viss kontroll, som i dag ikke eksisterer.

Gudstjenester og tilsvarende får milliarder i støtte av det offentlige, og derfor bør de streames, så samfunnet får innsyn i virksomheten.

Vi må dessuten, i et land med svakere økonomiske utsikter, se nøyere på hva vi bruker pengene til. Vil vi hive ut milliarder på grupper som ikke påviselig gjør en samfunnsinnsats i det hele tatt, bortsett fra å overbevise seg selv om at de har rett, og håndheve et sett regler som ble oppfunnet for 2000 år siden? Ja, slik er vi tydeligvis skrudd sammen. Det absurde er blitt regelen.

Derfor vil jeg be alle borgere granske sine egne holdninger til denne praksisen. Hvis skattekronene skal gå til absurde formål, bør vi også gi et håndslag til de som ikke gjør noe som helst annet enn å øke samfunnets godhet.

La oss starte med en milliard til strikkerne. De fortjener det! Bruker de den milliarden til nye prosjekter, sitter vi igjen med en netto gevinst, og sjansene for at vi fryser til vinteren, blir enda mindre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder