SKATTEFORLIKET: – Det var Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg-regjeringen som sto i spissen for at det nå var på tide med en reform for bedriftsbeskatningen, skriver Ap-leder Jonas Gahr Støre. Foto: Helge Mikalsen VG

Debatt

Enige om bedriftsbeskatning – uenige om formuesskatt

VGs Frithjof Jacobsen lever i den villfarelsen at Ap, gjennom skatteforliket, har gått med på forslag fra Høyre og Frp om å kutte i formuesskatten. Det er feil. Det er faktisk det motsatte som har skjedd.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fire år gammel

JONAS GAHR STØRE, leder i Arbeiderpartiet

Vi har fått gjennomslag for våre forslag. Et bredt politisk flertall har nå blitt enige om en bedre beskatning av bedriftene i Norge. Samtidig sikrer vi inntekter til fellesskapet og bevarer formuesskatten.

Jonas Gahr Støre. Foto: Helge Mikalsen VG

Det viktigste med dette forliket om bedriftsbeskatningen er at det sikrer norske bedrifter et forutsigbart skatteopplegg som står seg godt i forhold til andre land og som legger grunnlag for investeringer, arbeid, skatteinntekter og dermed velferd.

Vi har i tillegg et godt grunnlag for å gå til valg på at de som har mest fra før, skal bidra med mer til fellesskapet enn de gjør i dag.

Les: Frithjof Jacobsen – Støres skatteplanlegging kan gi baksmell

Regjeringens usosiale profil

Høyre og Frp har gjennom sine år i regjering vist Norge hvordan en usosial skattekuttpolitikk ser ut. Det første de gjorde var å foreslå åtte milliarder kroner i skattekutt, 40 000 kroner til de med de høyeste inntektene, og tre-fire hundrelapper til vanlige folk – penger som raskt ble spist opp i økt barnehagepris for småbarnsforeldre.

I budsjettet for 2015 var det igjen store skattekutt som ble prioritert. Halvparten av skattekuttene gikk til de fem prosent rikeste i landet. I motsatt ende av skalaen foreslo de kutt i ytelser; for arbeidsledige, syke, uføre og funksjonshemmede. I år har de kuttet i pendlerfradraget for folk som må pendle til jobb, samtidig som de har fortsatt med formues-skattekuttene sine.

Regjeringens politikk har virket dårlig i den økonomiske situasjonen som landet står i.

Arbeiderpartiet har stemt mot alle formues-skattekuttene fra Høyre og Frp. Gjennom skatteforliket har vi hindret vedtak som ville avviklet formuesskatten, samtidig som vi har fått gjennomslag for vårt forslag om å forbedre verdifastsettelsen. Dette er et svært viktig grunnlag for at vi skal kunne drive effektiv fordelingspolitikk i årene som kommer. Med en likere verdifastsettelse stimulerer vi til økte investeringer i bedrifter og maskinparker, og noe mindre i eiendom.

Har ikke fungert

Vi vet hvor viktig det er med forutsigbarhet og konkurransedyktige rammebetingelser for norsk næringsliv. I en tid med 135 000 arbeidsløse har det vært ekstra viktig å bidra til enighet om endringer i skattesystemet som kan bidra til økte investeringer og flere arbeidsplasser.

Høyre/Frp-regjeringen har alt for lenge vært på etterskudd og reagert med for lite og for sent i møte med en situasjon med stadig flere ledige. I stedet for å prioritere tiltak som virker mot ledigheten, har de prioritert skattekutt til de rikeste, med håp om at det skulle dryppe ned til resten av samfunnet i form av økt vekst og flere arbeidsplasser.

Denne strategien har ikke fungert. Nå er det på tide å gjennomføre skatteendringer som faktisk har effekt på investeringer i norsk næringsliv, samtidig som vi sikrer fellesskapets evne til å ta grep som virker mot ledigheten.

Med skatteforliket om bedriftsbeskatning i havn har vi et bedre grunnlag for omstilling og investeringer i norsk næringsliv, samtidig som vi kan bruke personskattene; inntekts- og formuesskatten, til å sikre en jevnere fordeling. Ulikhet, store forskjeller og urettferdighet gir ufrihet, og det bidrar heller ikke til omstilling. Tvert imot – vi har godt grunnlag for å hevde at store forskjeller svekker omstilling og økonomisk vekst.

Derfor var det uaktuelt for oss å inngå et skatteforlik som ville svekket våre muligheter til å drive fordelingspolitikk gjennom skattesystemet. Det er godt dokumentert i VGs spalter hvordan vi satte hardt mot hardt i spørsmålet om formuesskatt.

Å fremstille endringen i verdifastsettelse som at vi har gått med å skattekutt er feil.

De som tviler, kan lese Arbeiderpartiets alternative budsjett. Allerede i fjor høst foreslo vi endringene i formuesskatten som vi nå har fått gjennomslag for i skatteforliket, men med en langt bedre fordelingsprofil enn regjeringens.

VG MENER: Riktig med høy skatt

Vi sto i spissen

Vi i Arbeiderpartiet driver ikke med kortsiktig taktisk spil i skattepolitikken. La meg minne om skatteforlikets forhistorie. Det var Arbeiderpartiet og forrige regjering som sto i spissen for at det nå var på tide med en reform for bedriftsbeskatningen. Vi så at den internasjonale utviklingen innebar at det behøvdes endringer, og vi tok det første steget ved å foreslå å sette selskapsskatten ned fra 28 til 27 prosent og satte ned Scheel-utvalget.

Nå har vi fått gjennomslag for at bedriftsbeskatningen skal ned til 23 prosent innen 2018 samtidig som vi sikrer en god inndekning. Slik sikrer vi konkurransedyktige vilkår, samtidig som vi unngår å ta ledelsen i et løp mot stadig lavere sats for selskapsskatten.

Norge har hatt gode erfaringer med å gjennomføre større skattereformer tidligere, med positive resultater for økonomien. Norske bedrifter vet at de kan stole på Arbeiderpartiet, også i krevende tider. Vi har lenge jobbet for skatteendringer som stimulerer til økte investeringer og flere arbeidsplasser. At folk er i arbeid og at norske bedrifter skaper stadig større verdier, er det eneste som på sikt kan sikre vår felles velferd.

Fellesskaps-ambisjoner

Jeg er fornøyd med at vi nå har fått gjennomslag for skatteendringer som gjør det mer lønnsomt å investere i norsk næringsliv, samtidig som vi har stanset forslagene fra H og Frp som ville utradert grunnlaget for formuesskatten.

Det er en styrke at vi har forutsigbarhet om strukturen for skattesystemet og bedriftsbeskatningen. Så vil vi fortsatt ha ulike syn på skattenivået, og hvor mye de rikeste personene i Norge skal bidra med.

Arbeiderpartiet har større ambisjoner for hva fellesskapet kan løse sammen, finansiert gjennom spleiselaget. Vi vil fortsatt være mot H/Frp-regjeringens prioritering av usosiale skattekutt til de som har mest fra før.

Les også

Mer om

  1. Skatter og avgifter
  2. Arbeiderpartiet (Ap)
  3. Høyre (H)
  4. Fremskrittspartiet (Frp)
  5. Jonas Gahr Støre
  6. Politikk
  7. Solberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Jonas dobbeltkommuniserer om skatt

  2. Støre: - Det handler jo om lederskap: Jonas i skatte-strupen på Erna

  3. Skatteavtale gir saftig kutt for de rikeste

  4. Ny beregning fra SSB om arbeidsledighet: Offentlig pengebruk 70 ganger mer effektivt enn skattelettelser

  5. Solberg innfører «Støre-rabatt» i formuesskatten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder