Foto: TEGNING: ROAR HAGEN/VG ,

Kommentar

Den frosne konflikten i øst

Om høsten var krigen alltid der, men vi dro ikke lenger til
den, skrev Ernest Hemingway i novellen «I et annet land». Slik er det med krigen i Ukraina. De færreste bryr seg lenger.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Det passer Russlands president Vladimir Putin utmerket at alles øyne i stedet er rettet mot krigen i Syria, og en million flyktninger som ankommer Europa.

I mellomtiden er Ukraina blitt til en frossen konflikt, en stillingskrig i øst, der Putin tester samholdet i Europa.

Slår sprekker

Det er tegn til at sanksjonsregime mot Russland begynner å slå sprekker. Er det ikke viktigere å ha Putin som en slags alliert i Syria? Straffer vi ikke bare oss selv ved å opprettholde handelsboikotten? EUs utenriksministre utsatte sist mandag en avgjørelse om å fornye sanksjonene i seks måneder, på grunn av indre uenighet. Det holder at et av 28 land blokkerer, og denne gang var det Italia som ledet an en gruppe med motforestillinger. Før helgen skal EU-landene likevel ha blitt enige om å videreføre sanksjonene i seks måneder. De trer i kraft i formiddag om ingen ombestemmer seg.

Nå er det krigen i Syria, flyktningstrømmen og truslene fra den såkalte islamske stat (IS) som overskygger alt. Ukraina er i ferd med å bli en glemt konflikt.

Den kollektive hukommelse er kortvarig. For to år siden krevde store folkemengder president Viktor Janukovitsj’ avgang og blokkerte Kiev sentrum i ukevis. Det var en revolusjonsstemning som førte vesteuropeiske ledere til Ukraina og som fanget verdens oppmerksomhet. Tidlig i desember 2013 så jeg demonstrantene bygge barrikader på Maidan-plassen. Hundretusener av mennesker, hovedsakelig unge, trosset kulde og snø for å kreve forandringer. De var lei av korrupsjon og vanstyre. De ville knytte Ukraina nærmere det demokratiske og velstående Europa.

I begynnelsen var det festivalstemning på Maidan-plassen, men snart ble det alvor. Etter blodbad i gatene forlot Janukovitsj landet i februar 2014. Dette utløste en serie dramatiske hendelser som forandret Europa og øst-vest forholdet.

Militære midler

Måneden etter sendte Russland militære styrker til Krim og annekterte halvøya. For ett år siden kjempet ukrainske soldater mot prorussiske opprørere, støttet av russiske militære, i de østlige regioner av landet. Siden februar er ikke frontlinjen blitt flyttet, men kampene pågår sporadisk. Det kalles våpenhvile, men det er langt fra fred. Til nå har krigen krevd over 9000 liv.

Russlands innblanding i Ukraina er også en informasjonskrig. Putin benektet at det var russiske militære styrker på Krim, før han senere innrømmet det. Han nektet for at det var russiske styrker i Øst-Ukraina før han på den årlige pressekonferansen i Kreml sist torsdag vedgikk at noen hadde utført militære oppdrag der, dog uten at dette uten er «regulære russiske styrker».

Russland har ført en fordekt krig, fra de grønnkledde menn uten kjennemerker på uniformen på Krim til de såkalte frivillige russiske militære i Donbass.

Krigen i Ukraina avsluttet en epoke i Europa som varte i mer enn 20 år. Avspenning og samarbeid ble avløst av nye harde fronter mellom øst og vest, militær opptrapping og handelssanksjoner. Den kalde tiden kom tilbake.

Ønsker løsning

Etter at de krigførende parter undertegnet en ny avtale 1. september har det vært roligere ved fronten, selv om det i det siste har vært en bekymringsfull økning i brudd på våpenhvilen.

Putin sier at han ønsker en løsning på konflikten i Ukraina snarest mulig. Hvis han mener alvor er det gode nyheter ettersom han selv har nøkkelen til en løsning. Våpenhvileavtalen, som ble inngått i Minsk, innebærer blant annet at Russland skal trekke tilbake sine styrker fra Ukraina og gi landet tilbake kontroll over egen grense. Avtalen viser en vei ut av den fastlåste situasjonen, men inntil den er fullt ut innfridd er det ingen grunn for vestlige land til å oppheve de økonomiske sanksjonene mot Russland.

1. januar annullerer Russland frihandelsavtalen med Ukraina ettersom Kiev har inngått en lignende avtale med Brussel. Det var nettopp det forrige regimets brudd i forhandlingene om et nærmere økonomisk samarbeid med EU som utløste massedemonstrasjonene for to år siden.

LES OGSÅ: Krangel og håndgemeng i parlamentet

Men demonstrantene i Kiev protesterte også mot et samfunn som var gjennomsyret av korrupsjon og vanstyre. I siste oversikt er Ukraina nummer 142 av 175 land på Transparency Internationals korrupsjonsliste. Nye påstander om korrupsjon og manglende reformer svekker den ukrainske regjeringens autoritet og gjør vestlige land utålmodige. Det er på høy tid å levere reformer som ble lovet på Maidan-plassen for to år siden. LES OGSÅ: Ukraina ber om hjelp

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder