ETTERSØKT FOR TERROR: Anis Amri Foto: Helge Mikalsen VG

Kommentar

Berlinterroren er ikke over før Anis Amri er tatt

Tyskland jakter besatt på terroristen som angrep julemarkedet i Berlin. At han fortsatt er på frifot er en del av selve terrorangrepet.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

At en terrorist kan kjøre en diger lastebil inn i en folkemengde helt uten forvarsel er en tanke man ikke blir kvitt så lett. Man ser folkemengder på en annen måte etterpå. Slik man etter alle terrorbombene i Storbritannia for noen tiår siden lærte seg å skvette når man ser en bag eller ryggsekk uten eier.

Terrorens hovedmål er ikke død og ødeleggelse, men frykt. Den angriper samfunn mer enn mennesker. Drapene på mennesker er bare et middel for å nå målet om å skade eller ødelegge et samfunn. Frykten er viktigere enn drapene og volden.

LES OGSÅ: Fingeravtrykk funnet på dødsbilen

En terrorist på frifot skaper frykt. At man kan drepe mennesker midt på dagen og så bare forsvinne og gjemme seg for politiet, det er en dobbel seier for terroristene. At et samfunn ikke kan verge seg mot alle terrorangrep er en risiko de fleste borgere forstår og aksepterer. Men, at man ikke klarer å fange eller nedkjempe terroristen eller terroristene etter at angrepet skjer, selv ikke midt i en hovedstad, det er vanskelig å akseptere.

Når dette skrives er den mistenkte tunisieren Anis Amri ikke tatt. Han er etterlyst over hele Europa. Bilder av ham ligger i alle tyske politibiler, på alle flyplasser og togstasjoner og andre steder der folk ferdes. Men, han er ikke tatt. Det er tre dager siden angrepet. Politiet og sikkerhetstjenestene i Europas største og rikeste land klarer ikke å finne ham.

LES OGSÅ: Mistenkt søkte på nettet etter bombeoppskrifter

Slik var det også etter angrepet på Charlie Hebdo i Paris. De to terroristene var på rømmen i om lag to døgn. Tenk et øyeblikk på hvilken avmakt sånt demonstrerer. Ikke bare blir man rammet av terror, av personer som har stått på lister over mulige terrorister, men de klarer også å stikke av etterpå. I hvert fall for en stund.

Jihadistiske terrorister er sjelden redde for å dø. Lenge endte terrorangrep med selvmord. Eksplosiv bruk av vold som endte med at terroristene sprengt seg selv i luften for å drepe enda flere. Nå kan det være i endring.

I lastebilen som ble brukt i angrepet i Berlin hadde Anis Amri lagt igjen ID-papirer. Jeg har vondt for å tro at det var tilfeldig. Terroristene vil at vi skal vite hvem de er. At Amri sto på en tysk liste over spesielt farlige personer, gjør terrorangrepet enda mer effektivt. Hvis en stat ikke engang klarer å ha kontroll på mennesker den selv har pekt ut som terrortrusler, hvor er tryggheten da?

Skikkelige samfunn er robuste nok til å gå videre etter terrorangrep. Men, det krever at terroristene blir funnet og tatt. Det må skje raskt. Hvis ikke så lever man under en vedvarende trussel.

LES OGSÅ: IS tar på seg skylden

I debatten om terrorbekjempelse er det etterretning og forebygging som dominerer. Kampen for å forstå og identifisere trusler. I etterretnings- og sikkerhetsmiljøene er det en grunnleggende tanke om at trusler man oppdager kan håndteres. Det er det ukjente som er farlig.

Angrepene i Europa det siste drøye året slår hull på dette. Gjerningsmennene i Paris, Belgia og nå Tyskland var kjente trusler. Men man hadde ikke kapasitet til å ha kontroll på dem. Det er et ressursproblem vi ser, ikke et etterretningsproblem. Om vesteuropeiske stater og politikere er rede til å mangedoble budsjettene og antallet ansatte i sikkerhetstjenestene for å ha kontroll på for eksempel over fire hundre mulige kjente trusler bare i Tyskland er et åpent spørsmål. Jeg tviler.

Om de samme statene er klare til å holde seg med store antiterrorstyrker på høy beredskap er også tvilsomt. I Paris og Brussel er tusenvis av soldater på vakt og patrulje i gatene. Det er ikke noen løsning som holder på sikt. Det er dyrt, og det bygger opp under følelsen av å være under et slags evig angrep. Det er akkurat den følelsen som er terrorens mål.

Men uten det noen kaller «gripbare ressurser» i det angrepet er et faktum, så havner men i den situasjonen Tyskland er i nå. At angrepet fortsetter helt til terroristen er tatt. At det etter volden og drapene kommer en andre bølge som kjører opp fryktnivået og følelsen av maktesløshet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder