Kommentar

Kommentar: VG møtte de siste flyktningene som nådde frem på Balkanruten

SENTILJ, SLOVENIA: I grålysningen ankommer
flyktningtoget grensestasjonen mellom Slovenia og Østerrike. Det er siste stopp på Balkanruten. Dette er de siste dagers heldige.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

EU vil stenge flyktningruten fra Hellas via Balkan til Nord-Europa, veien mer enn en million mennesker brukte i noen kaotiske måneder i høst. EU-president Donald Tusk sier tiden med ukontrollert innvandring til Europa nå er over. Onsdag denne uken stengte landene på Vest-Balkan grensen for migranter og flyktninger på vei nordover.

Forkomne

550 syrere og irakere vasser i våt snø på grenseposten mellom Sentilj og Spielfeld. De ser ikke ut som heldige og utvalgte, men minner snarere om de folkemasser Emma Lazarus beskriver i diktet som er inngravert på Frihetsgudinnen i New York:

- Gi meg dine trette, dine fattige, dine forhutlede folkemasser som lengter etter å ånde fritt, de elendige, uvelkomne på din myldrende kyst. Send de hjemløse til meg, jeg løfter min lykt ved den gylne dør.

KAOS: Da ungarsk politi fjernet sperringene rundt togstasjonen Keleti i Budapest, stormet flyktninger mot togene. Det oppstod fullstendig kaos da unge og gamle med barn på armen, kjempet for å komme seg på tog de ikke vet hvor skal. Alle internasjonale avganger er kansellert. Foto: Roy Freddy Andersen ,

Det finnes ingen gyllen dør til Europa lenger, og de bæres ikke inn på gullstoler.

De jeg så ankomme Østerrike et par dager før EU og Tyrkias toppmøtet om flyktninger på mandag var en forhutlet forsamling. Mange var barn og kvinner. Alt de hadde med seg lå i plastposer. Mange var forkomne. Noen var syke. De var for slitne til å vise glede over å være ved reisens mål.

Tyrkia og EU har en plan for å sende migrantene ut og landene på Balkan har tatt saken i egne hender og i praksis stengt grensene. I slutten av forrige uke, da jeg så de 550 ankom grensen, fantes det fortsatt en mulighet. Nå er den lukket.

Nye murer

Likevel er de blant de heldige. Afghanere, afrikanere og andre migranter er blitt stanset ved en av de mange grensemurene som er opprettet på Balkan. Bare syrere og noen irakere er sluppet gjennom.

Nå er det ikke lenger unge menn som dominerer, det er storfamilier med barn og kvinner som reiser alene med barn. Olfat (23) er en av dem. Hun kommer fra Deir ez Zour, en by i frontlinjen i den nådeløse borgerkrigen i Syria. For et par måneder siden ble hennes mann drept i et luftangrep.

For å redde sitt barn så hun ingen annen utvei enn å flykte.

- Det var fryktelig, flyangrep og bomber overalt. Vi var ikke trygge noen steder. Jeg måtte få mitt barn i sikkerhet. Derfor flyktet jeg.

Hennes mål er Tyskland. En ung kvinne og et lite barn på en farefull ferd gjennom Midtøsten og Balkan.

11 000 på en dag

Fra Kroatia er de blitt fraktet på et tog gjennom Slovenia til den østerrikske grensen. I oktober og november ankom de til fots i langt større antall. Sivilforsvarets representant Rudolf Golob forteller at det på det meste kom 11 000 migranter og flyktninger daglig, bare til denne grenseposten.

- De var våte, skitne og forfrosne etter å ha gått i flere døgn over markene.

I mars 2016 er antallet flyktninger og migranter langt lavere. Det finnes et mottaksapparat på begge sider av grensen, som ryddig og effektivt håndterer de 400-500 som normalt ankommer daglig med tog satt opp for flyktningtransport.

Det er ingenting som minner om nostalgiske forestillinger om Orientekspressen gjennom Balkan. Disse menneskene ankommer på et gammelt tog overmalt av grafitti på en provisorisk stasjon der soldater står vakt og passasjerene sluses i en korridor omgitt av gjerder og piggtråd.

På slovensk side får de frokost, de som trenger det får medisinsk hjelp og frivillige organisasjoner har satt opp et telt med leker for barna. Etter to til tre timer føres de over grensen til Østerrike som registrerer flyktningene og sender de videre til mottak. Før de forlater Slovenia har alle fått en regnponcho, som et minimum av beskyttelse mot snøen som faller.

Kaldere

Flyktningene ankommer en kjøligere Europa. Det er bare noen måneder siden de ble møtt med smil og slagordet «Flyktninger velkommen», men det virker uendelig lenge siden.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel, som i fjor sommer ønsket krigsflyktninger velkommen og tok i mot over en millioner mennesker i løpet av noen kaotiske høstmåneder, er kommet under sterkt press. Hun har ikke klart å få EU med på å fordele ansvaret for flyktninger og mange tyskere vender seg mot henne. Tre tyske delstatsvalg 13. mars tegner til å bli en folkeavstemming over hennes flyktningpolitikk.

Strømmen har fortsatt i år og EU forsøker desperat å stenge døren. 2000 ankommer hver dag over Egeerhavet fra Tyrkia. Titusener er strandet i Hellas etter at nabolandene på Balkan nærmest har stengt grensene. EU og Tyrkias plan betyr at flyktningruten fra Hellas via Balkan til Nord-Europa stenges.

Det tyrkiske forslaget i Brussel, som Merkel helhjertet støtter, betyr at flyktninger og migranter som har tatt seg til Hellas skal returneres til Tyrkia. EU forplikter seg til å ta i mot like mange syrere som de sender ut, bare at det nå skal skje i legale former, direkte fra syriske flyktningleirer i Tyrkia. Der finnes det over 2,5 millioner mennesker.

Høy pris

EU må betale Tyrkia en høy pris for å stenge en fluktrute. Som takk for samarbeidet skal Tyrkia også få til sammen seks milliarder av euro i støtte, visumfri reise for tyrkere til Europa og fortgang i medlemsskapsforhandlingene. Dette er innrømmelsene overfor et stadig mer autoritært Tyrkia som bryter med mange av de grunnleggende verdier EU står for, som ytrings- og pressefrihet. Men nå har panikken nådd regjeringskontorene i EU. Merkel er villig til å betale Tyrkia i et forsøk på å komme på offensiven, vise handlekraft og stanse den ukontrollerte flyktningstrømmen.

Men avtalen i Brussel løser ikke alene Europas problemer og den skaper mange nye for mennesker på flukt. Det vil fortsatt komme titusener av flyktninger til Europa de kommende månedene, om ikke hundretusener som i fjor høst. De vil ankomme et Europa som så langt ikke har klart å bli enige om en fordeling. EU land i øst stritter i mot og vil ikke ta i mot noen.

EU lederne forsøker å demme opp for en voksende innvandringskritikk i egne land, redde Schengen-avtalen og det grenseløse Europa. Flyktningkrisen handler om Europas fremtid, men også om hundretusener av menneskeskjebner. Og om disse menneskenes rettighet til liv og trygghet.

Som Olfat og hennes sønn. Hun forsøker bare å redde livet, og gi sin ett år gamle sønn en fremtid.

LES OGSÅ:Gir opp drømmen om Europa

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder