Kommentar

Derfor er fest og sex bra for oss

Av Astrid Meland

Foto: ,

Alt for mange unge innvandrerkvinner går hjemme, uten jobb eller skoleplass.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fire år gammel

Fire av ti innvandrerkvinner mellom 16 og 34 år verken jobber eller studerer. Det går bedre med jentene som er født her, men også denne gruppen henger etter snittet, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Hvorfor?

- De skal gjerne ikke dra på byen, ta en pils med kolleger etter jobben eller lignende, sier Nor Fares til Dagsavisen.

Hun arbeider med inkludering av kvinner og forteller at mange innvandrerkvinner isolerer seg, mens innvandrermenn har større nettverk. Marjan Nadim, som forsker ved Institutt for samfunnsforskning, mener årsaken er diskriminering, språk, manglende likestilling og sosialt nettverk.

Arbeidsgivere ansetter folk som ligner på seg selv. Det er få kvinnelige sjefer i Norge. Og enda færre med hijab.

De felles referansene

I fare for å fremstå som en bisarro-variant av Margrethe Munthe: Litt fest og tullball er lurt.

Ikke slik å forstå at innvandrerkvinner må begynne å drikke for å bli akseptert. Men vi nordmenn undervurderer nok betydningen av det å feste og rote litt rundt i ungdomstiden. Vi kjefter gjerne på tenåringene når de er ute for sent. Men mange foreldre ville vært mer bekymret om ungene ble hjemme med Norge Rundt og kakao som styrkedrikk.

Statistisk sentralbyrå snakker om skolen som en viktig sosialiseringsarena. Men fest, kjærester og uteliv er også en vei inn i majoritetskulturen. En kjæreste lærer deg hva som er kul musikk, den andre tar deg med på fjelltur. Å få bodd litt alene etter at man flytter hjemmefra og før gifter seg, har også verdi.

Arven etter 68'erne

Nå er det ikke så mange tiår siden såkalt løsaktig oppførsel kunne ødelegge fremtidsmuligheter også for norske kvinner. Gammeldagse nordmenn ønsker seg tilbake til den tiden. Men den er rett og slett over.

For dette er den virkelige arven etter 68-generasjonen. Politisk var det bare skrot. Men for skikk og bruk var ungdomsopprøret en revolusjon. Normene løsnet opp. Vi sluttet å si «De» til hverandre og inngå hurtigekteskap på grunn av graviditet. De konservative kristne mobbet vi så effektivt at de for lengst har sluttet å protestere. Den jobben er overlatt til innvandrere fra andre konservative trosretninger.

De frykter fortsatt samboerskap, korte skjørt, klining på gata og homofili, mens nordmenn flest har lov til det meste. Kanskje bortsett fra det å være puritansk. Det er helt umoderne.

De konservatives ekstrabyrde

Konservative foreldre som vil holde ungene hjemme tenker nok på barnas beste, på ærbarhet og å gi jentene best mulig fremtidsmuligheter.

Ja, blant norske muslimer er det til og med en god del som selv velger å ta på seg hijab og tydelig signalisere at de tilhører en minoritet.

Samtidig lukkes de ute av viktige sosiale sammenhenger. Skautet signaliserer ting som at de antakelig ikke kommer til å bomme røyk, bli med på nachspill eller gå på Burger King med en gutt.

Det kan gå helt fint. Men mange unge som ikke er med der vennskap og felles referanser skapes, møter tøffere utfordringer senere. Med hijab og kanonvitnemål klarer man seg, men antakelig må de som skiller seg ut jobbe mer enn snittet for å nå like langt.

Mer ensomme og utenfor

For ikke alle får det vitnemålet eller de erfaringene som trengs. Det finnes flere nedslående tall i den nye levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. Innvandrerkvinner snakker mindre norsk, har færre norske venner og føler seg mer ensomme enn innvandrermenn.

Det er stor forskjell på å jobbe og ikke. Derfor er det større avstand mellom menn og kvinner som kommer fra Pakistan og Somalia, enn på innvandrerkvinner- og menn fra land som Chile, Iran og Bosnia. I siste kategori jobber kvinnene mer.

Et ungdomsopprør

Ikke slik å forstå at det ikke er håp for avholdsfolk og puritanere. Både kristenkonservative og konservative muslimer får seg jobb og gjør det bra, mange av dem.

Men flere av dem faller også utenfor, og det er en kjensgjerning at å tilpasse seg majoriteten hjelper på integrering.

Antakelig vil særlig innvandrerkvinner som kler seg som nordmenn flest, snakker norsk og deltar i sosialt liv, temmelig sjelden blir diskriminert.

Det snakkes gjerne om at innvandrerbefolkningen trenger en egen opplysningstid. Men hva med å starte et enklere sted, som å støtte spirene til et nytt ungdomsopprør?

De trenger ikke droppe syre denne gangen. Men de kan godt droppe hijaben.

Mer om

  1. Innvandring
  2. Likestilling
  3. Arbeidsliv
  4. Islam i Norge
  5. Skole og utdanning

Flere artikler

  1. Hvor er du nå, Sylvi Listhaug?

  2. Er jeg en god feminist?

  3. Kommentar: VG møtte de siste flyktningene som nådde frem på Balkanruten

  4. Kontantstøtten for fall? Endelig!

  5. Tyrkisk pepper

Fra andre aviser

  1. Så lenge en kvinne tjener 85 øre for hver krone en mann tjener, er ikke Norge likestilt

    Aftenposten
  2. SSB-forskere lurer på om mer heltid kan føre til at færre sykepleiere får tre barn

    Aftenposten
  3. - Det kan tyde på at mange overlater dette med bank og forsikring til mannen

    Aftenposten
  4. Naz Bhatti lei av at kontantstøtte-motstanderne misbruker innvandrerkvinner i sin argumentasjon

    Aftenposten
  5. De rødgrønne spådde likestilling i revers. Hvordan har det gått?

    Aftenposten
  6. KrF vil høyne statusen til de som jobber deltid

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder