Gruppepress og ekskludering: Russe-leverandørene må ta ansvar!

Leverandørene av russeutstyr profiterer på unge menneskers skjøre lengsel etter tilhørighet. Har de ikke fått med seg hvor mange unge som kjenner på utenforskap og ekskludering?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

MARIA ABRAHAMSEN, psykolog, @psyktdeg på SoMe

En etterlengtet post-pandemisk russetid er omsider her, og jeg må si at jeg nyter synet av de frie og fargerike menneskene i bybildet. Men denne helt spesielle tiden av ungdommers liv, som alltid har hatt sine mørke sider, ser ut til å få stadig nye problemstillinger. 

Blant annet er dette med gruppepress og ekskludering. Det har vekket en trang i meg til å si litt om gruppementalitet, og å uttale meg om hvorfor jeg hater russeservice og andre distributører som profitterer på unge menneskers skjøre lengsel etter tilhørighet. 

Når et samfunn sorterer seg ulike grupper, hvor alle er innforstått med hvem som tilhører hvilken gruppe, og hvem som ikke tilhører en gruppe, så oppstår det et sosialpsykologisk fenomen som kalles for inngruppe- og utgruppementalitet. 

En «utgruppe» er en hvilken som helst gruppe du ikke selv tilhører, mens en «inngruppe» er en gruppe du selv assosierer deg med eller er en del av. 

Dette danner et grunnlag for stereotypier, fordi vi mennesker har en tendens til å anta at medlemmer av en utgruppe er like (kalt utgruppehomogenitet) og at medlemmene av inngruppen din er forskjellige fra hverandre (kalt ingruppeheterogenitet). 

Og ikke nok med det. Forskning viser også at vi har en tendens til å favorisere individer fra egne grupper, og forringe utgrupper, fordi det gagner oss igjennom ressurser eller belønninger. 

I tillegg har vi en tendens til å ha negative idéer om individer som ikke er en del av sin inngruppe, eller ilegge dem negative egenskaper. Dette forklarer noen av mekanismene bak interessekonflikter mellom grupper som konkurrerer med hverandre om knappe ressurser (f.eks. land, jobber, status). Og gjør at man lettere kan forstå konfliktene mellom grupper rundt om i verden, spesielt der ressurser står på spill. 

Men hva skjer med norsk ungdom da? Som bor i et av verdens rikeste og tryggeste land?

De kjemper om en ressurs som for dem oppleves som livsviktig: Status. For uten å tilhøre en gruppe, så mister man sosial status. Og for enkeltindividet så kan det oppleves som en sosial død. Og det er alvorlig.

Dersom man føler seg sosialt utstøtt, så kan vår urgamle hjerne tolke det som om man er forlatt av flokken. Og uten en flokk, vil man fra et evolusjonært perspektiv ikke ha de samme mulighetene til overlevelse. 

Så den frykten for å ikke komme på buss, eller for å ikke havne i riktig russegruppe, kan med voksnes øyne være lett å bagatellisere. 

Men det er slettes ingen bagatell for dem som kjemper for tilværelsen slik den nå er i 2022. Og her jeg sitter i min frustrasjon på vegne av ungdommene, ønsker jeg å ansvarliggjøre noen for denne uheldige utviklingen.

Og det er russeservice og andre distributører av utstyr til russen. 

Det første som møtte meg da jeg gikk inn på nettsiden deres var «Gruppeklær» og masse reklame for pakkepriser til dem som klarer å bli en gruppe på mer en 5. 

Alle klærne (som brukes en måned av livet og er proppfulle av syntetisk materiale) er rådyre blir derfor et statussymbol i seg selv, og noe det for mange er vanskelig å forsvare at man ikke har råd til. 

Man kan være så heldig å få rabatt dersom man er med i en gruppe, som igjen forsterker sosiale forskjeller.

Så til dere som står bak denne markedsføringen: er dere klar over at dere bidrar til å forsterke sosiale forskjeller?

Og til at mange unge mennesker kjenner på utenforskap og ekskludering? Og at konsekvensene av dette kan være alvorlige for dem det gjelder? At dere vekker stress og bekymring hos barn nede i 10.klasse som allerede begynner å tenke på dette.

Og at konsekvensene av å bli ekskludert i russetiden kan få langtidskonsekvenser for mange av dem som rammes? Dersom dette ikke stanser, så håper jeg inderlig at politikere griper inn. 

At voksne og foreldre griper inn! Og sist men ikke minst, så vil jeg be neste russegenerasjon om å være med på en viktig sosial dugnad for å bekjempe psykisk uhelse og utenforskap: boikott gruppeklær!