UTFORDRER EU: – Vladimir Putins ambisjon har aldri vært Ukraina i seg selv, men tvert imot å smadre Europas nåværende sikkerhetsstruktur, skriver Jonathan Eyal ved den britiske tenketanken RUSI. Foto:Maxim Zmeyev,Afp

Debatt

Kronikk: Alvorlige dager for
Europa

Putins styrker ekspanderer nå, og samler separatist-styrte enklaver i Ukraina til en større enhet underlagt russisk kontroll. Mest sannsynlig som en opptakt til en permanent deling av Ukrainas territorium, skriver den britiske Russland-eksperten Jonathan Eyal.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over fem år gammel

JONATHAN EYAL, internasjonal direktør ved Royal United Services Institute i London.

Denne uken kan meget vel bli et vendepunkt for europeisk sikkerhet. For på onsdag flyr den tyske kansleren, Angela Merkel, og den franske presidenten, Francois Hollande, til den hviterussiske hovedstaden Minsk i et siste forsøk på å få til en diplomatisk løsning på krisen i Ukraina. I slutten av uken møtes EU-statslederne for å diskutere blant annet deres egen langtidspolitikk overfor Russland.

Håp om stabilitet

Jonathan Eyal. Foto:RUSI.,

Det er en liten mulighet for at man vil få til en haltende våpenhvile i Ukraina. Men håpet er uansett ute for en tilbakestilling til det europeerne helst vil: Den gamle, forutsigbare tiden med europeisk stabilitet. Altså til en tidsepoke hvor relasjonene med Russland ikke nødvendigvis var preget av vennlighet, men i det minste var korrekte og stabile.

Det er en tabbe å tro at stater som utløser krig alltid gjør dette med klare mål, og den ukrainsk-russiske krisen er et klassisk eksempel på strategi som har blitt til etter hvert som situasjonen har utviklet seg. Alt tyder på at når president Putin beordret sine hemmelige spesialstyrker inn i Ukraina for nøyaktig ett år siden, hadde han ingen klare mål med operasjonen. Han var bestemt på å hevne det han oppfatter som ydmykelse av Russland i Ukraina, forårsaket av Vesten, selv om han kun hadde vage ideer om hvor spillet ville bringe Russland i siste omgang.

Likevel skaper krig sin egen strategiske logikk, og da Putin oppdaget at beleiringen av Ukrainas Krim-halvøy gikk kjapt og smertefritt, fortsatte han å annektere territoriet på Russlands vegne og utvidet sitt lands mål ved å støtte etnisk-russiske separatister i resten av Ukraina.

Smadre sikkerhetsstrukturen

Inntil nylig antok vestlige etterretningsbyråer at Putins strategi var å støtte anti-Kiev-rebeller i Ukraina for å skaffe seg et forhandlingskort i forsøket på å lokke Ukraina tilbake til den russiske interessesfære.

Men de siste russiske militæroffensiver antyder en plutselig ambisjonsendring: Moskvas styrker ekspanderer nå, og samler separatist-styrte enklaver i Ukraina til en større enhet underlagt russisk kontroll. Mest sannsynlig som en opptakt til en permanent deling av Ukrainas territorium.

Det overordnede målet later derfor ikke lenger bare til å trekke Ukraina inn i Moskvas sfære med dominans, men å ødelegge nasjonen, og stemple de vestlige restene av landet som en mislykket stat.

Egentlig har Putins ambisjon aldri vært Ukraina i seg selv, men tvert imot å smadre Europas nåværende sikkerhetsstruktur. En ordning som kom i stand for 25 år siden da Sovjetunionen kollapset, men som Putin alltid har betraktet som en innretning laget for å hindre Russland i noensinne å bli mektig igjen.

NATOs advarsel

Stilt til ansikt med denne typen utfordring, er NATOs avgjørelser om å etablere kommandosentre i Øst-Europa og om å fremskynde opprettelsen av spydspisstyrker som skal forsterke sikkerheten i regionen, ikke overraskende. Det er, som NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, med rette uttrykte det, den mest omfattende militære forsterkningen i Europa siden slutten av Den kalde krigen.

Målet er ikke å utløse en ny kald krig, men tvert imot å advare Vladimir Putin om at Vestens uvilje mot å ville forsvare Ukrainas territorielle integritet med makt, ikke betyr at alliansen ikke vil nøle med å gripe til våpen hvis noen av medlemsstatenes sikkerhet blir truet av Moskva.

Håpet er at Putin vil forstå forskjellen mellom Ukraina og NATO. Han forstår det allerede, men problemet er at Russland også bruker andre metoder for å undergrave Europas nåværende sikkerhetsbilde.

Splitt og hersk-taktikk

En sofistikert russisk strategi er å forskjellsbehandle de europeiske statene. De små baltiske statene er gjenstand for jevnlig trakassering. For det meste av det smålige slaget: kutting av skipskabler, midlertidig stenging av gassleveranser eller snuttangrep i grenseområdene. Men trakasseringen er uopphørlig, og meningen er å øke spenningen hos Russlands mindre naboer.

Samtidig blir større, østeuropeiske stater som Polen og Romania utsatt for en mer uttalt aggresjon, deriblant handelsboikott. På samme tid omfavner russerne et kobbel med tidligere østblokkland som de regner for vennligsinnede, som Serbia på Balkan, eller Ungarn og Tsjekkia plassert sentralt på kontinentet. Til slutt er en sentral plass i Russlands sjarmoffensiv reservert Tyskland, Europas største og mest innflytelsesrike nasjon, hvis tapte vennskap russerne er desperate etter å fornye.

Målet med denne lagvise strategien er splitt og hersk mellom forskjellige europeiske nasjoner, og mellom Europa og USA, for å sørge for at de økonomiske sanksjonene som er ilagt Russland fjernes, eller smuldrer opp. For de vestlige sanksjonene, som har sammenfalt med lave oljepriser, rammer russisk økonomi hardt. Mye hardere enn Putin er villig til å innrømme.

På sikt er imidlertid det russiske håpet at Putins ingeniørvirksomhet vil føre til splid i Europa, som vil lamme både NATO og EU innenfra, og dermed omkalfatre sikkerhetssituasjonen og kontinentet slik at de tilpasses russiske interesser og forøker Moskvas kontrollpotensiale. Én enhet forsøkes inndelt i sfærer med innflytelse.

Tiden ikke på Putins side

Dagens Russland er ikke det gamle Sovjetunionen; Den kalde krigen vender ikke tilbake, og en «varm» krig er enda mindre sannsynlig. Likevel er sikkerhetsutfordringen fra Moskva alvorlig, fordi den tvinger europeiske myndigheter til igjen å vurdere strategier for å holde Russland i sjakk, i tillegg til å måtte bruke oppspiste finansielle ressurser på å styrke militær kapasitet. Gjenkomsten av Kald krig-språket er foreløpig et av de mest tydelige og deprimerende tegn i tiden for Europa.

Det er usannsynlig at president Putin vil lykkes med å nå sine mål, for han gjentar de samme feilgrepene som mesteparten av Russlands ledere har gjort opp gjennom historien. Istedenfor å konsentrere seg om å utvikle en sterk økonomisk maktbase som kan benyttes som rampe for global innflytelse, lener Putin seg på et enorm militært apparat som holdes oppe av en u-landsøkonomi. Vladimir Putin begår også en dødelig feil når han tror at tiden arbeider i hans favør. For jo lenger Ukraina-krisen varer, jo mer press om å forsyne det ukrainske forsvaret med våpen vil kongressen legge på president Barack Obama.

Men det vil ikke forhindre Vladimir Putin fra å prøve seg. Og, som vanlig, vil folket i Russland betale prisen, som nok engang gir innhold til det russiske ordtaket om at Russlands verste fiender som regel er landets egne ledere.

--

Oversatt av Sian O'Hara.

Les også

  1. Kronikk: Hva tror egentlig Putin på?

    President Putin er ingen fundamentalistisk tenker, men hans skiftende ideologiske påfunn er en global fare i seg…
  2. Tror Putin vil erobre Krim-korridor

    MÜNCHEN (VG) Russland og president Vladimir Putins neste trekk kan være å okkupere nok av Øst-Ukraina til å lage en…
  3. Putin sier han ikke ønsker å krige mot noen

    I sine første offentlige kommentarer siden møtet med Angela Merkel og François Hollande sa Russlands president Vladimir…
  4. Kronikk: Velkommen til Putin-land

    Vladimir Putin ble formet av sine år i KGB, og har tatt med seg både kultur og støttespillere derfra.
  5. Dette smilebildet lyver: Iskaldt mellom NATO-Stoltenberg og Russland

    MÜNCHEN (VG) NATO-sjef Jens Stoltenberg ser ingen lyse sider eller forsøk på forsoning fra russisk side.
  6. NATOs nye hurtigstyrke: Stoltenberg forbereder ny styrke på 30.000 soldater

    BRUSSEL/OSLO (VG) NATOs nye hurtigstyrke skal ha 5000 soldater i høy beredskap.
  7. Lavrov: NATO har skadet internasjonal orden mer enn Russland

    MÜNCHEN (VG) Russlands utenriksminister Sergei Lavrov beskylder NATO og USA for å ha forverret sikkerheten i Europa…
  8. Kronikk: Autoritære strømninger

    De ekstreme ideene opplever en tid med gode…
  9. Frykter Putins plan

    RIGA (VG) Hun er latvisk, ektemannen russisk. Begge frykter hva slags planer Vladimir Putin har for hjemlandet deres.
  10. Kronikk: Er Putin en trussel for Norge?

    Tenk deg at du er Russlands president Vladimir Putin. Du har gode grunner for å tro at du er universets mektigste mann.
  11. Kronikk: Revolusjonens barn
    leker med ilden

    En ny lov som opphever parlamentsmedlemmers immunitet kan skape en ny æra i ukrainsk politikk og bli en milepæl på veien…
  12. Frykt, forvirring og våpen

    MÜNCHEN (VG) Vestens sikkerhetspolitiske elite er samlet i…
  13. - Putin kommer til å teste NATO

    MÜNCHEN (VG) Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide tror at forholdet mellom Russland og Vesten er varig endret, og at det…
  14. Pentagon-rapport hevder Putin kan ha Aspergers

    En Pentagon-rapport fra 2008 hevder at Russlands president…
  15. Jens Stoltenberg om Ukraina: - Det går fra vondt til verre

    BRUSSEL (VG) Situasjonen i Ukraina er nå så fastlåst at Tyskland og Frankrike vil forhandle med Russland om situasjonen…
  16. KRONIKK: Heim ins Reich?

    Har Russland slått inn på en «hjem til riket» politikk lik den Tyskland praktiserte i opptakten til den andre…
  17. Humanitær våpenhvile i ukrainsk by

    Prorussiske opprørere har inngått en midlertidig våpenhvile med ukrainske styrker i byen Debaltseve.
  18. Kronikk: Er Putin Ukrainas reddende engel?

    Da grønnkledde, uidentifiserte og tungt bevæpnede engler dalte ned på Krim, skapte Vladimir Putin samtidig et nytt…
  19. Volleyball-Norge jubler over flere oppturer: Presidenten: – Starten på ny storhetstid

    Historiske resultater for herrelandslaget og i Europa-cupen. Flere og flere utenlandsproffer.
  20. Kronikk: Drømmen om Eurasia

    Både russiske og ukrainske ultranasjonalister kan profittere på konflikten på Krim-halvøya.
  21. Merkel: - Ikke sikkert at
    fredsforsøket fører frem

    MÜNCHEN (VG) Etter fem timer i samme rom som Russlands president Vladimir Putin, sier Angela Merkel at hun fortsatt er…
  22. Kronikk: Putins europeiske treenighet

    Deler av den europeiske venstresiden støtter Russland og president Putin.

Mer om

  1. Ukraina
  2. Russland
  3. EU

Flere artikler

  1. Må stilles til ansvar

  2. Putin: – Ikke vær redd for Russland

  3. Putin smiler bredest etter NATO-møtet

  4. Hva hvis russerne kommer?

  5. Frykt, forvirring og våpen

Fra andre aviser

  1. En farlig offensiv

    Bergens Tidende
  2. - Russland vil trappe opp militært på Krim og i Arktis

    Fædrelandsvennen
  3. En skuffet mann

    Bergens Tidende
  4. Hvordan håndtere Putin?

    Aftenposten
  5. Vestens unnfallenhet

    Bergens Tidende
  6. Russisk rulett for Baltikum

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no