KULTURARV: Stiklestad kirke er en romansk langkirke i stein fra ca 1180. Arkitekt antas å være erkibiskop Øystein Erlendsson. Kirken er ifølge tradisjonen reist på det sted som Olav Haraldsson falt på Stiklestad i 1030, og er et nasjonalt kulturminne. Foto: YNGVE KVISTAD, VG

Leder

Statens kirkeansvar

Norges middelalderkirker er ikke bare landets eldste bygninger, de er også blant våre mest dyrebare kulturminner.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Nå forfaller denne viktige delen av vår kulturarv, ifølge en fersk rapport, fordi norske kommuner ikke har penger til vedlikehold. Etterslepet er så stort at det bare er et tidsspørsmål før det er for sent å redde disse siste minnesmerkene fra nasjonens begynnelse.

Det er knapt noen som ikke mener det er viktig å ta vare på våre eldste kulturminner. I festtaler snakker norske folkevalgte fra alle hold om kulturarvens betydning. Verdiene fremholdes som sentrale for vår kultur og selvforståelse. Når det kommer til stykket er det imidlertid liten forståelse for at kulturarven også handler om noe så konkret som stein, mur og treverk. Organisk materiale som brytes ned over tid, med mindre prosessen forsinkes eller stoppes. Det er besynderlig at politikerne finner det enklere å bevilge penger til gilde nybygg enn å hegne om det vi allerede har.

Det er kirkene med størst kulturhistorisk verdi som også har størst vedlikeholdsslep. Til Vårt Land sier riksantikvar Jørn Holme at staten må inn og bidra økonomisk. Kommunene makter ikke å bære ansvaret alene, og Kirken selv har heller ikke finansielle muskler til dette nasjonale løftet.

Vi er enig med Holme i dette, fordi spørsmålet om særlig middelalderkirkene – som for øvrig er omfattet av sentrale fredningsbestemmelser politikerne selv har vedtatt – er et kulturminnevern langt videre enn ivaretakelse av kirkebygg.

Kirkene manifesterer Norges åndelige og politiske tilslutning til den europeiske kultur. Det er gjennom den kristne tros utbredelse at den nedskrevne og dermed kjente historie vokser frem. Kirkebygningene representerer materialiseringen av en sivilisasjon. Det står fast, uansett hvilket forhold man måtte ha til Vårherre. Å ta vare på kirkebygg er derfor et felles ansvar hvor historiske og kulturelle forpliktelser må sees i en større sammenheng, uavhengig av bygningens primærfunksjon.

«I Norge er kirkene som kulturminner kanskje viktigere enn i andre land vi lett sammenligner oss med», skriver Riksantikvaren på sine hjemmesider. Dette fordi kirken - fra reformasjonen og frem til slutten av 1700-tallet - som institusjon var nesten enerådende som bestiller av større bygge-, dekorasjons- og utsmykningsoppgaver i Norge. Kirkene er våre opprinnelige gallerier.

I Sverige har staten innsett at kirken har en ekstra belastning på grunn av dette kulturhistoriske ansvaret og gått inn med ekstra vedlikeholdsmidler. Stortinget fattet et lignende vedtak i 2015, men Regjeringen har enda ikke omsatt nasjonalforsamlingens vilje til rede penger. Uten en statlig ordning som finansierer drift og vedlikehold vil nasjonen gradvis miste denne delen av kulturarven.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder