Og der kom metoo-tilbakeslaget

MENINGER

Alle som sier at det ikke er lov å gi kvinner en klem lenger, har fått gratispoeng av slaskete journalistikk og feige pressesjefer.

kommentar
Publisert: Oppdatert: 06.06.18 10:40

Sverige står på hodet i metoo-diskusjon etter at «Uppdrag Granskning» har sett på pressens rolle i metoo. For det gikk ikke så bra. Dokumentaren påpeker faktafeil og etiske overtramp.

Pinlig nok har mange pressefolk nektet å stille opp i dokumentaren. Dette er folk som har for vane å kreve at alle andre snakker. Selv har de bare dårlige unnskyldninger for å ikke uttale seg, som at sakene er klaget inn til pressens klageorgan. Journalister og andre ble for øvrig oppfordret via Facebook til å ikke svare om «Uppdrag Granskning» tok kontakt.

Så mye for en åpen og granskende presse, der altså.

I dokumentaren tegnes et bilde av en presse som ble aktivistisk og hvor frykten for å havne på feil side ble trykkende. Sosiale medier, med sin tendens til å forsterket fotballsupporterne i oss, forverret det hele. Noen av kvinnene som hengte seg på, trykket like og delte sin metoo-historie, mente det ikke så alvorlig, viser det seg.

Men i redaksjonene var djevelens advokat dratt på ferie. Om noen dristet seg til å stille motspørsmål, ble de enkelt stoppet med groteske eksempler på hva andre kvinner hadde opplevd.

Til tross for motstanden, klarte «Uppdrag Granskning» å komme lenger i gravejobben enn sine kolleger. Dokumentaren viser hvordan ubetydelige saker plutselig ble trykkbare og hvordan reglene for anonymisering ble satt til side.

Hovedpersonen i dokumentaren er Aftonbladets journalist Fredrik Virtanen, som i sosiale medier ble anklaget for alt fra voldtekt til å ha kalt en journalist en hore. I dag har han skiftet navn og forsøker å livnære seg som forfatter etter at han måtte gå fra avisen.

Det meste tyder på at Virtanen har oppført seg som en drittsekk. Han innrømmer selv dårlig oppførsel. Et eksempel er hans svar til en kvinnelig fan, som sendte ham en melding på Facebook om at hun «avguder» ham. Hans svar var: «Så mye at du vil ligge med meg?» Dette er langt utenfor skikk og bruk. Virtanens puslete unnskyldning var at det kanskje var en spøk.

Likevel ble også denne saken feilfremstilt i pressen, der Virtanen ble hengt ut for å be om sex med en 14-åring som spurte om praksisplass. Uppdrag Granskning lastet ned Virtanens Facebook-historikk. Den viser at jenta ikke spurte om praksisplass. Han visste heller ikke at jenta var 14 år. Altså to av tre feil.

Det samme gjaldt en reportasje om en personalfest i Aftonbladets kommentaravdeling, der pressedekningen slo fast at Virtanen trakasserte kvinner og ble sendt hjem. Uppdrag Granskning fikk seks ansatte i avdelingen i tale. Sjefen avviser at han ble sendt hjem. Flere andre fortalte at han hadde kranglet. Men det var med en mann. Her ble altså nesten alt feil. Noen sak var det uansett ikke.

Pressen ville aldri ha skrevet om disse småsakene, var det ikke for hovedanklagen mot Virtanen. Den var langt mer alvorlig, nemlig en gammel voldtektsanmeldelse. Den kvinnelige journalisten som mange år tidligere hadde anmeldt ham for voldtekt, var den som høsten 2017 satte saken igang, da hun skrev på Instagram at Virtanen hadde voldtatt henne.

Hva som skjedde kan vi ikke vite, ord står mot ord. Vanligvis omtaler ikke pressen anmeldelser. Og i alle fall ikke navn. Da må i det minste tiltale være tatt ut, helst bør en dom ha falt. De aller fleste voldtektsdømte får aldri sitt navn i avisen. Det skjer bare i svært alvorlige saker. Virtanen-saken var attpåtil henlagt av politiet.

Det er synd at slikt slask skader metoo. For kampanjen er fortsatt like viktig. Noe av det mest verdifulle med den, er aksepten for dårlig oppførsel er blitt mye mindre. Nå vet kåte, maktsyke, arrogante, ufølsomme og slemme sjefer at de risikerer en metoo-storm om de tafser og trakasserer.

Det er ofte ikke politisaker vi snakker om, men oppførsel som likefullt kan gjøre livet på arbeidsplassen ganske utålelig. Det kan godt hende Virtanen er en av dem som har misbrukt sin stilling. Han har utvilsomt drevet med grenseoverskridende oppførsel.

Og det er bra at mektige menn og kvinner ikke lenger kan herske tyrannisk i sine små fyrstedømmer.

Men svensk presse har gjort det for lett for mange av metoos kritikere. Det er et ventet tilbakeslag som kommer nå, fordi alle tidligere sosiale medier-revolusjoner har vært gjenstand for det samme. At det skulle bli svensk presse som fasiliterer reaksjonen, er mer overraskende.

Metoo trengs. Det må være greit å diskutere sakene, uten å få høre at man er imot hele bevegelsen.

Og til alle dem som sier at menn ikke kan se på en kvinne en gang, så er dette egentlig ganske enkelt. Selvsagt er det lov å gi kvinner en klem. Men ikke grab them by the pussy.

Her kan du lese mer om