FIKK FØLGER: Her er Kjetil Rusvik og bistandsadvokat Jan Gunnar Ness i Oslo tingrett i 2005. Saken skulle påvirke erstatningsnivået for voldsofre i Norge. Foto: Holm, Morten

Debatt

En særs grov voldssak med store etterspill

Saken om det særdeles voldelige angrepet på Kjetil Rusvik i Holmlia-bussen i 2005 er aktualisert i en ny bok. Rusviks sak fikk stor påvirkning på utviklingen i erstatningsretten, og påfølgende voldsoffersaker. VG og Personskadeforbundet bidro sterkt til at erstatningstaket til voldsofre i dag er hevet.

JAN GUNNAR NESS, advokat og partner i Advokatfirmaet Ness Lundin, og Kjetil Rusviks bistandsadvokat i rettssaken mot voldsutøverne.

Kagge forlag lanserte nylig boken «Advarsel. Svenske tilstander i Norge.» Et kapittel tar utgangspunkt i bussranet, hvor Kjetil Rusvik ble slått og sparket helseløs for livet, for 200 kroner. Boken, som er skrevet av tidligere Aftenposten-journalist Einar Haakaas, tar for seg utviklingen av voldsmiljøet i Norge og sammenligner med utfordringer i nabolandet.

Kapittelet i boken som omtaler bussvoldsaken har tittelen: «Når ingen griper inn». Saken gjelder den tidligere ishockeyspilleren Rusvik som hadde kjempet seg på bena etter trafikkulykken han ble utsatt for som 17-åring. Så ble livet helt tilfeldig snudd igjen. For godt.

les også

Hemmelig politidokument: Mangler kapasitet til å etterforske gjengkriminelle

Mishandlingen av Kjetil Rusvik startet på bussholdeplassen, og fortsatte i bussen da Rusvik fulgte etter noen ungdommer som hadde tatt lommeboken hans.

Han var et tilfeldig og uskyldig ransoffer: Tre gutter slo og sparket ham foran rundt 30 passive vitner. En av guttene tok fart og sparket Rusvik i hodet med stor kraft. Skadene var livstruende og han ble påført en varig hjerneskade. Ransutbyttet var 200 kroner. Kjetil Rusvik er klar i hodet, men ble etter volden lenket til rullestolen og pleietrengende for livet.

les også

Tenåringsbrødre tiltalt for 30 straffbare forhold

To av gjerningsmennene ble dømt til 6 års fengsel og en til 5,5 år. I tillegg ble de tre dømt til å betale tre millioner kroner til Rusvik i erstatning. Men to år senere fortalte moren at pengene uteble. Voldsutøverene hadde ikke penger til å betale. Mange andre voldsofre som ble skadet etter lovendringen som har utspring i denne saken og erstatningssaker etter Utøya, fikk betydelig høyere erstatning enn Rusvik.

I slike saker er det Kontoret for Voldsoffererstatning som «forskutterer» beløpet. På dette tidspunktet var taket på voldsoffererstatningen ca. 1,2 millioner kroner. Rusvik fikk altså bare en tredjedel av det han skulle hatt, hvis man ikke hadde hatt tak på erstatningsbeløpet.

les også

Du overvåkes på 200 busser

Mishandlingen av Kjetil Rusvik vakte kraftige reaksjoner og oppmerksomhet i media. Saken skulle få stor betydning for andre som ble utsatt for vold.

Ved hjelp av Personskadeforbundet og media, fikk man hevet erstatningstaket til 40 G, som på det tidspunktet var ca. 2,4 millioner kroner og med dagens G ca. 4 millioner kroner. Mange andre voldsofre som ble skadet etter lovendringen, fikk betydelig høyere erstatning enn Kjetil Rusvik.

Personskadeforbundet hadde flere møter med Stortingets Justiskomité og møtte i flere høringer i komiteen med bakgrunn i Kjetil Rusviks sak.

les også

«Loco» dømt igjen

Særlig VG og journalist Anne Stine Sæther hadde flere saker der erstatning til voldsofre var tema. Disse var viktige for at Stortinget grep inn og endret erstatningsnivået. Sæther ble i 2007 tildelt SKUP –diplom for serien «72 kvinner drept», og det lave erstatningsnivået til barna til de etterlatte var en del av dette arbeidet. VG og Sæther fulgte sammen med kollega Alf Bjarne Johnsen opp dette tema også etter 22. juli. Også der ble det lave erstatningsnivået i voldstilfellene påpekt. Igjen ble nivået hevet: Denne gang til 65 G, som i dag er ca. 6 millioner kroner.

les også

Skjerpet straff for blind bussvold

Hovedmannen i angrepet på Rusvik måtte inn i retten igjen bare noen uker etter bussvoldsaken. Han ble dømt for å ha ranet og skamslått ytterligere tre personer på åpen gate i Oslo. Deretter fortsatte en kriminell løpebane.

I Einar Haakaas’ bok står det at han 13 år senere skal være tilknyttet tungt kriminelt miljø i Oslo, ifølge politiet. I fjor ble mannen nok en gang tatt med skytevåpen og kokain. Han var tiltalt for forsøk på ran, da han sporløst forsvant før rettssaken og var i november 2018 fortsatt ikke pågrepet.

Etter angrepet, og frem til i dag har Kjetil Rusvik vært pleiepasient. Han fikk ikke gleden av økningen i erstatning til voldsofre, da loven ikke fikk tilbakevirkende kraft - men uten ham, Personskadeforbundet og medias hjelp ville nok ikke dette vært mulig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder