SVARTE STORTINGET: Finansminister Siv Jensen møtte til høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget.
SVARTE STORTINGET: Finansminister Siv Jensen møtte til høring i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Foto: Vagenes, Hallgeir

På krasjkurs med seg selv

MENINGER

Siv Jensen og Finansdepartementets håndtering av SSB-saken var først forståelig. Så virket den uprofesjonell. Nå fremstår den helt på hælen.

kommentar
Publisert:

Alle svarte egentlig ganske godt for seg da SSB-saken endelig kom opp i Stortingets kontroll-og konstitusjonskomite. Bortsett fra Siv Jensen.

Hun svarte som en politiker.

De andre svarte derimot både detaljert og konkret. Og SSBs gamle sjef Christine Meyer fikk en skikkelig omgang juling. SSBs folk sa Meyer forsøkte å blande seg inn i valget på ansatterepresentanter i SSB. Det har hun selvsagt ikke noe med. NHOs sjefsøkonom Øystein Dørum tvilte på om Meyer i det hele tatt skjønte jobben sin. Eller «svak forståelse for samfunnsoppdraget», som han sa.

Sterk kost. Og enda verre: Meyers gamle styre mente tydelig Meyers plan for SSB var nærmest forrykt. Styreleder Morten Reymert kalte hennes omorganiseringsutvalg for en «arbeidsulykke». Nestleder Jan Qvigstad kunne ikke vært tydeligere: Vi sa fra. Hun fulgte ikke opp. Hun hadde ikke ryggdekning.

Det er voldsomt, selv om vi må ta høyde for en viss etterpåklokskap i saken. Christine Meyer styrte naturligvis ikke alt i SSB helt alene. Men Meyer mente faktisk at hennes forhatte omorganisering i virkeligheten var noe småtteri som burde gått raskere.

– Jeg betrakter ikke det som en veldig stor endring, sa hun om innsatsen som ga henne sparken. Det er en interessant undervurdering.

Men det Stortinget skal finne ut av i denne saken, er hva Finansdepartementet og Siv Jensen har drevet med.

Og det er litt av hvert.

Da Christine Meyer måtte gå i fjor høst, kunne det virke som eneste utvei. Siv Jensen sa i høringen at det var leit. Men det ble for vanskelig. Meyer vinglet. Og hørte ikke på Siv.

Og Meyer hadde fått nesten bare motstandere i offentligheten. Det virket som hun presset gjennom sin innvandringsliberale agenda i SSB. Meyer hadde sagt at hun ville gå i tog for innvandring, at hun ikke likte SSBs såkalte innvandrerregnskap. På toppen ble SSBs kjente forsker Erling Holmøy avskiltet. Da hjalp det ikke når Meyer forsøkte å argumentere faglig. Hun ble alltid tolket ideologisk.

Når så mange aktører har slått seg til ro med Jensens versjon, handler det mer om at de er fornøyd med utfallet, enn at de bifaller håndteringen. Folk som får det som de vil, holder gjerne munn.

Men selv om Siv Jensen sier at Finansdepartementet har opptrådt profesjonelt, så tegner det seg et ganske annet bilde.

Her er det snakk om styring over telefon på søndager, innblanding helt ned på person- og modellnivå, problem med å frembringe referater fra møter, endring av referat fra et møte og en styringsdialog hvor departementet ser ut til ha ment en ting den ene dagen, noe helt annet den neste.

I høringen kom det frem at finansråden til og med bekymret seg over at saken kunne skade valgkampen. Og at han roste Meyer kraftig i medarbeidersamtalen, mens departementet samtidig mener de ga henne tydelige beskjeder om at hun var på bærtur.

Det vanligvis så solide Finansdepartementet er ikke seg selv likt. De ansattes representanter sa det også i høringen: Departementets signaler var for utydelige.

Attpåtil viser det seg at departementets øverste sjef midt i stridens hete, fant det nødvendig å få endret sitt eget møtereferat, to måneder etter at møtet fant sted, to dager etter at Meyer var sparket, og samme dag som Stortinget sa de ville stille kritiske spørsmål i saken. Og forresten midt på natta. Det ser særlig merkelig ut fordi SSBs folk i møtet mener endringene er feilaktige.

Helt ordinært, ifølge Jensen. Og kanskje føltes det ordinært for finansråden, da han sto der på jobben natt til 14. november i fjor for å endre et gammelt referat mens Finansdepartementet befant seg i sin største krise på mange år.

Det er i tilfelle noen merkelige rutiner.

Likevel lander Siv Jensen på beina i denne saken. Det har med politikk å gjøre og med forholdene på Stortinget.

Men for den frie forskningen, som Jensen påstår hun har slik omsorg for, er det ikke beroligende at departementet driver med bestillingsverk, som SSBs gamle forskningsdirektør snakket om i høringen.

Og det er heller ikke beroligende at forskningsdirektøren, som fortalte at han kranglet med Meyer, likevel bekrefter hennes virkelighetsoppfatning. Han sa at departementet støttet omleggingen «helt frem til de siste dagene i oktober, da opplevde jeg at mandatet sprakk.»

Dette påkaller behov for opprydning. Før det blir statistikk av det.

Her kan du lese mer om