SVARER: Sarah Zahid (22).

Debatt

Norskfaget trenger modernisering

Norskfaget er noe av det viktigste vi har, men det trenger en modernisering.

SARAH ZAHID (22), poet og jusstudent.

I en kronikk i VG denne måneden skriver skoleelev Fredrik følgende: «For ungdommen nå til dags er ikke lenger Ibsen den nest beste dikteren i verden.» 

For mange av oss er vårt første møte med litteratur gjennom skolen. Allerede fra første trinn blir vi kjent med eventyr, fabler, sanger og dikt som hjelper oss å utvikle emosjonell intelligens og kreativitet. Fantasien gjennom historiefortelling, påvirker måten vi tenker og oppfører oss på, og bidrar med håp og drømmer. Ikke minst spiller litteraturen en solid rolle i å bryte ned barrierer og bidra til samfunnsutvikling. Den er et redskap som bryter ned fordommer, hat og politiske og kulturelle skillelinjer. Litteraturen forener oss gjennom å vektlegge det som gjør oss til mennesker – våre tanker og følelser. For kanskje vi ligner hverandre mer enn først antatt?

les også

«25 under 25»: – Jeg har aldri vært mer frustrert over norsk skole

I en stadig mer digitalisert verden, og en framvekst av Facebook og andre sosiale medier, er det ekstra viktig å engasjere unge til å lese litteratur. 

En leserundersøkelse fra i fjor viser at motivasjon for å lese er svært avhengig av bokas innhold. Oftest oppgitte begrunnelser er at boka «handler om noe jeg er interessert i». Derfor er det viktig at vi har en læreplan i norskfaget som dyrker elevenes interesser og gir dem frihet til valg av litteratur.

Da jeg gikk på videregående skole gikk det et høylytt sukk gjennom hele klasserommet da vi ble bedt om å analysere et hundre år gammelt dikt. Selv jeg, som tre år senere skulle debutere med en diktsamling, hadde liten interesse i å finne litterære virkemidler i et dikt som jeg hverken forstod eller kunne kjenne meg igjen i. 

les også

«25 under 25»: – Kjære ungdom, hør på meg!

Det var ikke Henrik Ibsen eller Arnulf Øverland som motiverte meg til å skrive skjønnlitterært. Det var dagens unge forfattere – som Atle Håland og Kjersti Wøien Håland. Sistnevnte poeter skapte et dypt engasjement i meg gjennom å formidle hverdagslige følelser og øyeblikk gjennom et virkelighetsnært språk uten klisjeer og pompøse formuleringer.

Det at jeg ønsker mer fokus på moderne litteratur, er ikke ensbetydende med at jeg ønsker å avskaffe litteraturhistorien fra den norske læreplanen. Språket er en sentral del av kulturen vår, og dets viktighet og betydning fremkommer gjennom litteraturhistorien – Ivar Aasen og Knud Knudsen er sentrale skikkelser i norsk språkhistorie, men samfunnsendringer og unges interesser tilsier at vi også må gi rom for nye litterære stemmer i norskfaget.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder