LYKKELIG SOM SINGEL: - Lykken er å ha det bra med seg selv og de som er i livet ditt, uansett om det er familie, venner eller kjæreste. Ingenting overgår nære relasjoner! All forskning viser også det, skriver Thorhallsdottir.
LYKKELIG SOM SINGEL: - Lykken er å ha det bra med seg selv og de som er i livet ditt, uansett om det er familie, venner eller kjæreste. Ingenting overgår nære relasjoner! All forskning viser også det, skriver Thorhallsdottir. Foto: Annemor Larsen / VG

Slutt å synes synd på oss single!

MENINGER

Myten om at single egentlig ikke er fornøyde med sivilstatusen lever i beste velgående. Men slutt å synes synd på oss single. Lykken er ikke nødvendigvis å leve i tosomhet.

debatt
Publisert:

DORA THORHALLSDOTTIR, komiker og EQ-terapeut.

Jeg har to venninner som har vært single lenge, som nå har funnet seg hver sin kjæreste. Reaksjonene har overrasket dem, fordi de har begge hørt gjentatte ganger: «så fint at det ordnet seg for deg». Som om livet deres ikke var i orden før. Begge to har funnet ut at flere i nær omgangskrets er lettet over at de nå endelig er i et forhold. Som om lykken i livet handler først og fremst om det. Begge mine venninner har sagt: «Jeg er glad for å ha funnet X, men jeg hadde det faktisk veldig fint i de årene jeg var singel», men merker at de ikke blir trodd på. Jeg kjenner dem godt og vet at de var verken ulykkelige eller desperate, men mitt inntrykk er at det er en slags sannhet at single går og venter på en nokså trist venterom.  Det er svært mange som ikke kjenner seg igjen i det. Meg inkludert.

Jeg har vært singel i tre år, og har ikke tall på alle de gangene jeg blir spurt om det noe «nytt på gang». For å ikke snakke om alle de gangene jeg plutselig har fått en medfølende hånd på skulderen, og så sies det med sørgelig mine: "du finner sikkert en til slutt". Eh, OK, takk. Det er som å bli trøstet uten at du er trist. Vi har denne etablerte myten som lever i beste velgående om at single egentlig ikke er fornøyde med den sivilstatusen de har. De er på vent, livet er nitrist uten «den andre» i livet. 

Jeg har vært terapeut i 12 år, og etter å ha snakket med utallige mennesker om deres innerste tanker og følelser, så er jeg ikke et sekund i tvil om at lykken i livet er ikke nødvendigvis å leve i tosomhet, men å ha det bra med seg selv. «Love the skin you’re in», for å si det litt amerikansk.

Jeg har hatt single kvinner og menn som direkte hater det, som er fortvilet over ensomheten og savnet etter å være nær. Men jeg har absolutt hatt minst like mange som er gift eller samboer som har det på samme måte. De er ensomme i hjertet sitt, og da hjelper det ikke å bo med en annen person, selv om mange som ser ut til å tro at det er den eneste måten å leve på for å ha det bra. For vi er blitt fóret med denne myten fra vi var barn: I alle filmer, sanger, eventyr og ikke minst sosiale medier, så er «det perfekte» å være to. Alle som ikke er der, er dønn ulykkelige. 

For all del, dette er ikke for å si at lykken er å bo alene eller si noe negativt om det å være i forhold. Lykken er å ha det bra med seg selv og de som er i livet ditt, uansett om det er familie, venner eller kjæreste. Ingenting overgår nære relasjoner! All forskning viser også det.

Men, så kommer det et forbehold og det er at du trenger faktisk å ha den gode relasjonen til deg selv for å få til det med andre. Først. Og så kommer nære relasjoner som en bonus. Poenget er: dersom du har høy grad av egenkjærlighet, så blir du ikke så avhengig av at andre ser deg. Da MÅ du ikke ha en annen. Du er ikke avhengig av en annen persons anerkjennelse. Og da trives du bedre i livet ditt. Uansett om du er i et forhold med noen eller ikke, for du står støtt på egne ben.

Det jeg prøver å si er at det går ikke an å si at en hel gruppe er miserable (single) og en annen gruppe har det helt topp (alle som har en kjæreste). Fordi det er like stort mangfold alle steder. Det er gleder og sorger i begge leire. Det er frustrasjon og nydelige øyeblikk. Det er utvikling og mestring, som kan skje både dersom du er singel og om du er i et forhold. Derfor blir det så absurd at vi har denne sannheten om at eneste vei til å ha det bra er å være i sammen med noen. For det er så store variasjoner! Ja, noen single er helt fortvilet over det, andre har det faktisk veldig bra. Og par har, som alle vet, både opp- og nedturer. Akkurat som single!

Likevel er det ingen som spør de som er i et forhold om hvordan det går med sexlivet (noe single blir spurt direkte og indirekte ganske så ofte!), det er heller ingen som sier til par: Uffda, har du kjæreste? Så kjipt de gangene dere krangler. Så dumt når du begynner å irritere deg over noe, og så har du det HELE tiden rundt deg. Så teit det må være å ha en rufsete sommer sammen og så ta et bilde av dere smilende som legges ut på Instagram, for å late som om dere har hatt en helt magisk ferie. Hvem gjør dere det for, egentlig?

Single og alle som er i et forhold er uansett enkeltindivider og uansett sivilstatus, så handler livskvaliteten til syvende og sist om hvordan du har det når du er alene og har tid til deg selv. Er det et godt sted å være, eller prøver du å stikke av, døyve uroen eller kommer frykten? DET er det som avgjør om du har det bra eller ikke. 

Så altså: det er ikke synd på den ene eller andre gruppen, vi har alle vårt! Vi trenger bare å gjøre noe med myten om at single er egentlig dønn ulykkelige, for på vegne av meg selv og svært mange andre single jeg kjenner: det går bra. Virkelig. Og jada, vi har faktisk sex innimellom vi også ;)

Her kan du lese mer om