Foto: Rahmat Gul / TT / NTB Scanpix

Debatt

Stans Afghanistan-returene!

Å tvinge millioner av afghanere tilbake til et land i kaos kan destabilisere hele regionen.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

JAN EGELAND, generalsekretær for Flyktninghjelpen, en av de største humanitære organisasjonene i Afghanistan.

Jan Egeland. Foto: Bringedal,Terje

De to siste ukenes gjentatte terrorangrep i Afghanistan har sjokkert en hel verden. En ambulanse ble brukt som selvmordsbombe i en travel gate i Kabul. Noen dager senere skjedde det dødelige angrepet mot Redd Barnas kontor i Jalalabad. I går ble en militærbase i Kabul målet. Angrepene må bli en vekker. Vestlige politikere må innse realitetene: krigen er tilbake og den blir stadig verre.

Den optimistiske beskrivelsen som NATO-landene formidlet da de trakk seg ut av Afghanistan var malplassert. Rekordmange drepte og fordrevne viser at landet er langt fra stabilt og trygt.

les også

IS hevder å stå bak angrep i Kabul

Mens angrepet på våre kolleger i Jalalabad foregikk sist onsdag, lanserte jeg en rapport i Brussel om flukt i, og retur til, Afghanistan. Vårt forskningsteam hadde avdekket at syv av ti som har returnert etter å ha levd som flyktninger i andre land igjen ble drevet flukt etter at de returnerte. Beskjeden er klar: ingen land må lengre tvangsreturnere mennesker til Afghanistan. Dette er ikke tiden for å deportere familier, verken fra Europa eller Afghanistans naboland.

Til tross for den eskalerende konflikten har antall afghanere som har fått asyl de siste to årene falt kraftig, både i nabolandene og i europeiske land. Norge, Storbritannia og Pakistan er blant landene som vil angre på tvangsutsendinger av afghanske asylsøkere. Det kan destabilisere hele regionen og føre til økte lidelser for de familiene som blir sendt tilbake.

Retorikken blant våre politiske ledere er at flyktninger nå best hjelpes i deres «nærområder». Min organisasjon, Flyktninghjelpen, står for denne hjelpen i og rundt Afghanistan. Vi har over 1400 hjelpearbeidere som bistår sårbare fordrevne i 17 afghanske provinser. Vi jobber i områder der politikere, diplomater og innvandringsmyndigheter ikke våger å sette sin fot. Vi opplever det selv stadig farligere, vanskeligere og mer kostbart å nå fram til mennesker som er fanget i konfliktområdene.

les også

Afghanske myndigheter: Minst 95 drept i Kabul av selvmordsbomber i ambulanse

Hjelpeorganisasjoner er stadig mål for væpnede angrep. Afghanistan er blitt et av de farligste land i verden for bistandsarbeidere. 17 hjelpearbeidere ble drept i fjor og 32 ble skadet. Disse angrepene fører ofte til at hjelpearbeidet midlertidig må stanses for å beskytte ansatte. Konsekvensen er at folk i nød får mindre hjelp og beskyttelse.

FN omklassifiserte Afghanistan fra «postkonflikt» til «aktiv konflikt» i 2017. Landet opplever for øyeblikket det høyeste antall sivile tap, som er dokumentert siden de vestlige militæraksjonene i 2002, med nesten 100 mennesker drept hver eneste dag i fjor. Vi så en økning i antall selvmordsangrep, målrettede sivile drap, bilbomber og luftangrep.

Siden 2012 har vi også sett en dramatisk økning i antall personer som er tvunget til å flykte. Nesten en halv million afghanere var fordrevet i 2012. Antallet var tredoblet til over 1,5 millioner ved utgangen av 2016. I tillegg sprer volden seg til stadig flere områder i landet.

Vi håper nå at politikere, diplomater og migrasjonsmyndigheter vil gå i dialog med oss som arbeider på bakken i Afghanistan. Nødhjelpsarbeidet for millioner er truet i store deler av landet.

les også

Angrepet i Afghanistan: – Et angrep på barns rettigheter

Krisen krever en fornyet, helhetlig innsats som anerkjenner Afghanistans nye virkelighet, og hvor vi alle er selvkritiske til det vi har gjort og oppnådd. Mer og bedre lokal og nasjonal mekling og forsoning, betydelig økte bidrag fra givere for å møte økende humanitære behov, samt slutt på tvangsreturer er bare noen av de tiltakene som må iverksettes.

Den afghanske regjeringens mange strategier for fordrevne og sårbare samfunn ser bra ut på papiret, men det har ikke blitt til handling på bakken. Åtte av ti afghanere i vår store undersøkelse hadde ikke fått noe bistand de siste månedene. Få statlige aktører har tilstrekkelige ressurser eller kompetanse til å gjennomføre en velment politikk.

Den politiske spenningen kommer til å øke fram mot forestående valg så en ny handlingsplan må gjennomføres nå. Afghanere ble gitt høytidelige løfter da NATO-landene tok over landet i 2002, og igjen da de fleste utenlandske styrker trakk seg ut i 2013 og 2014. Hundretalls milliarder er investert i Afghanistan de siste 15 år. Vi kan ikke gi opp nå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder