RØDMERKET IKKE SALG. Krigen som satte verden på hodet. Carsten Jensen har skrevet bok om Afghanistankrigen, "Den første sten". TEGNING: ROAR HAGEN/VG
RØDMERKET IKKE SALG. Krigen som satte verden på hodet. Carsten Jensen har skrevet bok om Afghanistankrigen, "Den første sten". TEGNING: ROAR HAGEN/VG Foto: Roar Hagen , VG

Afghanistan: Krigen som satte verden på hodet

MENINGER

Krigen i Afghanistan er inne i sitt femtende år. Den er en av vår tids viktigste fortellinger, spesielt for vestlige politikere. Nå har den også blitt en viktig roman.

Publisert:

Tidligere i år var norske marinejegere i kraftige kamper med Taliban i Kabul. Taliban angrep den spanske ambassaden, og klarte å ta seg inn i bygningen og ta gisler. De norske spesialsoldatene klarte å nedkjempe angrepet, men en av dem ble skutt og såret i beina. Så vidt jeg forstår kunne skuddene like gjerne rammet et annet sted.

Les også: Terningkast seks til ny Afghanistan-roman

En norsk soldat alvorlig såret i kamp med Taliban under et spektakulært terrorangrep midt i det som skal være en trygg sone ville vært store nyheter for noen år siden. Nå ble det knapt registrert. Krigen i Afghanistan, som fortsatt er det aller skarpeste og farligste oppdraget norske soldater er involvert i, foregår langt bak i den nasjonale bevisstheten.

Les også: Kameratene behandlet såret marinejeger mens kampene raste

Krigen går på ingen måte bra. Hvis man skreller bort alt spinn fra politikere, alle myter og fortellinger som er bygget opp, så er den på mange måter tapt. Taliban kontrollerer store deler av landet, sikkerhetssituasjonen er forferdelig og hele generasjoner unge menn forlater hjemlandet sitt og prøver å komme seg til Europa.

Den store fortellingen om Afghanistan er en fortelling om en voldsom vestlig avmakt. Hvordan vår enorme militærmakt og vårt gigantiske politiske og humanitære prosjekt har kommet til kort i det karrige fjellandet. Krigen har vart i femten år. Femten år!

Men den er også en fortelling om heltemot og helt spesielle kvaliteter hos unge europeere og amerikanere som har kjempet i den. På tross av alt som har gått galt i Afghanistan, så har krigen også vært "den gode krigen". Intensjonene med den, å bygge en bærekraftig stat som alternativ til Talibans groteske undertrykking, og å nekte landet å være en base for en av de verste terrororganisasjonen verden har sett, er begge gode og helt patent moralske. Hvis Vesten skal ha noen bærende ideer i utenrikspolitikken utover å bare fremme egne interesser, så må vel kamp mot terror og bidrag til å bygge stater der folk kan leve i størst mulig frihet være sentrale.

Kun de mest forstokkede konspirasjonsteoretikere kan si at krigen i Afghanistan har en underliggende og skjult agenda som egentlig er umoralsk.

Problemet med den er bare at den ikke ble vunnet. Og det tapet, som for lengst er innsett av de samme politikerne som forsøker å prate det vekk i offentligheten, har så vidt jeg kan se drept viljen til å prøve å gjøre noe lignende i andre land. Resultatet av det ser i Syria.

Les Hanne Skartveit: Fredsdrømmer i en hard virkelighet

Den danske forfatteren Carsten Jensen har fanget mange av dilemmaene i Afghanistan-krigen i sin nye roman "Den første sten". Jensen fikk stor suksess i Norge med sin forrige roman "Vi de druknede", en episk fortelling om sjømenn og sjøens plass i det danske samfunnet gjennom flere generasjoner. En fortelling som like gjerne kunne utspilt seg i en norsk skuteby som Arendal.

Jensen har en helt egen evne til å se noen store fortellinger som preger oss, og lage romaner av dem. Nå har han gått løs på Afghanistan. Da jeg møtte ham denne uken fortalte han at en pensjonert admiral for en del år siden hadde sagt at de danske soldatene i Afghanistan var vår tids svar på sjøfolkene som satte ut på Atlantereren i sine gebrekkelige skonnerter i Jensens forrige bok.

Gode romaner kan gjøre mer for opplysning og kunnskap enn det mange tusen sider mer rapporter eller timevis med debattkvelder på ulike litteraturhus klarer. "Den første sten" er en slik roman. Den bør leses av alle lurer på hvilken plass krig og militærmakt har i vår kaotiske verden.

Ikke fordi den nødvendigvis alltid er så sann eller nøytral, Jensens motstand mot krigen er ganske tydelig. Men, fordi den klarer på en helt egen måte å vise hvilke krefter og hvilket solid soldatmateriale dagens politikere rår over, og med hvilken nonchalanse dette ble brukt i det afghanske kaoset som de samme politikerne hadde så liten kunnskap om da de sendte soldater dit.

Det var nok derfor det gikk galt. Troen på at militærmakt kunne løse konflikter man ikke forsto, og som man derfor forenklet på det groveste, ledet til nederlaget. Et nederlag man riktignok ikke trenger å innrømme så lenge man har soldater i Afghanistan, og det kan man ha nesten inn i evigheten med så små vestlige tapstall som det er nå.

Dessverre har nederlaget svekket troen på bruk av militær makt også når den kunne hatt effekt. Selv etter terrorangrepet i Paris, så er det ingen reell vilje i Europa til å sette inn noe særlig makt mot IS. Sammenlign det med opinionen og stemningen etter 11. september eller angrepene i London og Madrid.

Resultatet er at Syria går under, og at IS vokser seg sterkere. Avmakten i Afghanistan er blitt en avmakt i hele verden. Kunne det vært annerledes? Les boken og tenk over det selv.

FRITHJOF JACOBSEN

Her kan du lese mer om