Kommentar

Mannen som satte Kultur-Norge på verdenskartet

Av Aslak Nore og Morten Mørland (tegning)

TEGNING: MORTEN MØRLAND / VG . Foto: ,

At norsk kultur ble et av de heteste fenomenene i New York handler om mye, ikke minst en driftig enkeltperson som våget å tenke utenfor boksen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

av ASLAK NORE

Tro meg, for 10 år siden visste blaserte newyorkere knapt hvor Norge lå, langt mindre hva som foregikk på kulturscenen her.

Ting begynte å røre på seg med Joachim Triers film Reprise, som ble en favoritt blant byens kritikere og kunstfilmpublikum. Det fortsatte med suksessen til superprodusenten Stargate, Ylvis og Nico & Vinz. Jo Nesbø dukket opp.

Og så Karl Ove Knausgård da. Under sitt rockestjerneaktige besøk i juni, siterte New York Times en tilfeldig forbipasserende utenfor et arrangement:

– So, it´s the Beatles, right?

Festival

Hvorfor skjedde norsk kulturs amerikanske gjennombrudd nesten samtidig? Kanskje er det tilfeldigheter, i form av noen begavede kunstnere og artister fra samme generasjon? Kanskje ytre omstendigheter spilte inn, et rikt land med en stadig mer internasjonal og selvsikker befolkning?

For et par uker siden var jeg på Norsk-amerikansk litteraturfestival. På Litteraturhuset i Oslo møttes noen av de aller største navnene i bøkenes verden. Det har de gjort tre år i strekk. De elsker å være i Norge. Reklamen de har gitt norsk litteratur, er ikke bare verdt millioner. Det har endret synet på norsk kultur.

Nevemagnet

Bak alt dette står Frode Saugestad. Siden festivalgeneralen er en bekjent av meg, skal jeg passe meg for hva jeg sier. Saugestad har alle kjennetegn på en mann nordmenn baksnakker: Han har en broket bakgrunn. Han har utgitt talene til Osama bin Laden som forlegger, gått på ski over Grønland og studert på eliteuniversiteter rundt i verden. Han er en rastløs verdensmann og elitist som raser over provinsialismen som råder i norsk akademia.

En nevemagnet, tenker du kanskje. Men Norge trenger ikke færre folk som Saugestad; vi trenger flere.

Han er den fødte impresario, som for et par år siden bestemte seg for å starte litteraturfestival. Der samles mildt sagt ulike folk: Du kan se verdens fremste litteraturkritikere i intens passiar med partyfiksere på en mørk bar. Og viktigere: Uten Saugestad og arrangementet hans, ville en forfatter som Knausgård aldri skapt furore i New York.

Suksesshistorie

Tradisjonelt er det diplomatiet og statsstøttede organisasjoner som har forsøkt å promotere norsk kunst og litteratur i utlandet. Ikke noe galt med det. Men interessant nok har ingen av de norske suksesshistoriene kommet gjennom offisielle kanaler.

Ta tilfellet Knausgård. For to år siden hadde ingen i USA hørt om ham. Han ble utgitt på et smalt forlag. Som oppladning til litteraturfestivalen i dette fremmede landet, leste kritikeren James Wood første bind av My Struggle. Motvillig måtte han innrømme at «selv når han kjedet seg, var han interessert.» Snøballen var begynt å rulle.

Da New York-eliten reiste fra Norge like etter, var det med stjerner i øynene. Makan til morsom og uformell festival hadde de aldri vært på. En av de amerikanske deltagerne, definisjonen av en blasert newyorker, fortalte meg at de hadde mimrekvelder, der de moret hverandre med historier fra Norge.

Norgesreklamen lot heller ikke vente på seg. Med ett var de mest prestisjetunge avisene og magasinene i USA fulle av artikler og intervjuer med Knausgård, filmregissøren Joachim Trier og flere andre.

Det hele toppet seg i år, da Min kamp, tredje bind, ble lansert i USA. En ukes tid virket det ikke som New York-pressen skrev om annet enn livet til den plagede sørlendingen. Knausgaarding around, ble et verb, også der. For første gang siden Ibsen var ikke norsk kultur en blek avskygning av trender i utlandet. Det var Norge som satte kulturell dagsorden.

Vanetenkning

Og derfor er dette en historie som forteller noe mer. Ikke til forkleinelse for forfatteren selv, men hadde ikke en driftig enkeltperson fått den sære ideen om å arrangere festival, ville Knausgård trolig vært enda en briljant utlending som gikk under radaren. Nå er han verdensstjerne og offisiell Norgesreklame, som ambassadører smykker festtaler med.

Jeg snakket nettopp med initiativtager Frode Saugestad, som fortalte meg at han hadde kontaktet norske universiteter i forbindelse med festivalen. Siden flere av verdens fremste litteraturfolk først var i landet, kunne det kanskje være interessant å tilby et foredrag for studentene? Ingen akademikere tok seg engang bryet med å svare.

Historien om Frode Saugestad kunne vært fortalt om en lang rekke felter innen kultur, sport og forskning. En uortodoks nordmann som møter en kald skulder fra sneversynte vanetenkere som er redde for egen posisjon. En uredd type som setter Norge på verdenskartet. Med unntak av forfatterne selv er det ingen som har gjort mer for moderne norsk litteratur i utlandet enn Frode Saugestad. Det er et eksempel til etterfølgelse.

Mer om

  1. Kunst
  2. USA
  3. Kultur

Flere artikler

  1. Tror USA kommer til å digge Ari Behn

  2. Knausgård håper å være døråpner for Ari Behn i USA

  3. Knausgård på Årets beste-lister i USA

  4. Jolie og Knausgård på samme prisfest

  5. Knausgård og kona kom sammen på rød løper

  6. Tysk alvor på norsk fest

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder