Foto: Illustrasjon: Roar Hagen

Kommentar

EU: En union av uvillige

BRATISLAVA (VG) Den gode nyheten er at EU består. Den dårlige er at unionen befinner seg i en eksistensiell krise.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Hvem er vi, hvor skal vi og hvem skal betale regningen? Slike grunnleggende spørsmål vil bli stilt på et kritisk viktig EU-toppmøte i Slovakias hovedstad Bratislava i dag.

Én plass står tom. Storbritannias statsminister Theresa May har ikke plass ved bordet ettersom britene i sommer stemte for å forlate selskapet. For første gang må EU ta inn over seg virkningene av at et land går ut, som i tillegg er blant de store og viktige medlemmene.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Krise, hvilken krise?

Det er ikke mye som minner om krise i Bratislava. Slovakene nyter den varme sensommeren ved Donaus bredder. Slovakia har høyere økonomisk vekst enn EU-landene i vest, takket være store overføringer fra Brussel og blomstrende handel.

Men solskinnet vil ikke nå inn til regjeringssjefenes forhandlingsbord i den mektige hvite borgen, Bratislava slott. EU-samarbeidet formørkes av kriser. Og nå er de ikke lenger begrensede og lett håndterbare. Krisen er eksistensiell. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker stilte diagnosen i sin årstale til parlamentet tidligere i uken.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger.

Spørsmålet er hva EU skal være, og i hvilken retning de gjenværende medlemmene skal gå. En stadig mer integrert stormakt, med sterkere europeiske institusjoner? Eller et mer desentralisert nasjonenes Europa, mer selvråderett på bekostning av institusjonene i Brussel.

Debatten om «mer eller mindre Europa» har pågått i flere år, men fått ny aktualitet med britenes farvel. Innvandring overskygget alle andre tema i valgkampen før folkeavstemningen, særlig strømmen av arbeidssøkere fra Øst-Europa. Fri flyt av mennesker er en av de fire friheter EU hegner om. Samtidig klarte ikke unionen å håndtere strømmen av flyktninger og migranter fra Midtøsten og Afrika. Det ble et kaos, noe som styrket argumentene til alle EU-kritikere.

- EU er rikt, men svakt. Dette er den verst tenkelige kombinasjon, sa Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán.

Få også med deg: Italia kan bli EUs neste krise

Dypt splittet

EU er mer splittet enn på flere tiår. I eurokrisen er det nord mot sør. I flyktningkrisen øst mot vest. Splittelsen har, i Junckers ord, ledet til en galopperende populisme.

EU er i ferd med å bli en union av uvillige. Regjeringer vegrer seg for å ta ansvar for felles problemer, skyver ansvaret over på Brussel eller handler på egen hånd.

- Vi må ikke la dette utarte i en konkurranse om å plassere skyld, skriver EU-president Donald Tusk i et brev til de 27 regjeringssjefene. Altfor lenge har landene konkurrert i å lansere slagord som «bedre Europa», «mindre Europa» eller «større

Les også: May har valgt Brexit-forkjempere som våpendragere

En del sier det allerede, og de blir stadig flere. Nasjonalistiske bevegelser er igjen på fremmarsj i Europa.

Slovakia er en del av den såkalte Visegradgruppen (V4), som for øvrig består av Polen, Ungarn og Tsjekkia. De representerer «mindre Europa»-fløyen som vil tilbakeføre større makt til nasjonale parlamenter, på bekostning av den såkalte eliten i Brussel. V4 mener EU må bestå, men i en løsere allianse enn i dag. De frykter at Tyskland og kjernen i «det gamle Europa» vil bruke britenes exit til å fremme en sterkere integrering med målsetting å skape en europeisk superstat.

Slovakias statsminister Robert Fico leder et land der 70 prosent er positive til EU. Hverken han, eller noen av de andre Visegrad-lederne vil følge britenes eksempel ved å forlate unionen. Bortsett fra på ytterste høyre fløy er oppslutningen om EU-samarbeidet sterk. Disse landene har tjent godt på økonomiske overføringer fra Brussel, utenlandske investeringer og adgang til et felles marked.

Ingen kvote, takk

Men på ett punkt taler Fico EU midt imot. Slovakia nekter å ta imot sin EU-tildelte flyktningkvote. Orban sier det samme. Med varierende styrke sier de andre V4-landene det samme. De er samtidig sterke tilhengere av å styrke Schengens yttergrenser.

Det mangler ikke på kriseforståelse i forkant av dette møtet. EU-lederne kan ikke behandle Brexit som et eksklusivt britisk problem. Kritikken fra EU-motstanderne i Storbritannia gir gjenlyd over hele Kontinentet.

Regjeringssjefene blir ikke enige om veien videre i Bratislava, men toppmøtet er begynnelsen på en nødvendig selvransakelse etter Brexit. Men EU har begrenset med tid. I urolige og farlige tider må landene i fellesskap vise at de har evne og vilje til å håndtere utfordringene. Hvis ikke vil den tvil som kjennetegner eksistensielle kriser utvikle seg til vantro, og til fornektelse av hele det europeiske prosjekt.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder