bilde

Mens vi venter på Putin

Det står i Vladimir Putins makt å stanse konflikten i Ukraina. Han holder hånden på temperaturinnstillingen mellom øst og vest.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Akkurat nå er det kjølig, men Putin kan skru på varmen om han vil.

Det skal ikke så mye til. Stadig flere i Europa ber om et bedre klima.

Ingen fred

I juli utløper EUs sanksjonene mot Russland. I løpet av juni må EU-lederne bestemme seg for om sanksjonene skal videreføres, skjerpes eller reduseres. Alle medlemsland må bli enige.

Minsk-avtalen skulle peke ut veien til en fredsløsning i det østlige Ukraina. 10 000 er blitt drept de siste to årene. Etter en pause i kamphandlingene har de igjen blusset opp og partene beskylder hverandre for å bryte våpenhvilen. Nesten daglig føyes nye navn på listen over drepte. Bare i løpet av noen timer tidligere denne uken registrerte observatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) 305 eksplosjoner nær «opprørshovedstaden» Donetsk.

Putin må stanse de som forsøker å skyte i stykker Minsk-avtalen. Han må bruke den innflytelse han har over de pro-russiske opprørerne. Unnlater han å gjøre det må det bety at han ser seg bedre tjent med at konflikten forblir uløst. Det må bety at destabilisering av Ukraina er viktigere enn normalisering av forholdet til vestlige land.

Ukraina må likeså oppfylle sine forpliktelser. Opprørerne anklager regjeringsstyrkene for å ha startet en offensiv med tunge våpen for å gjenvinne kontrollen over flyplassen i Donetsk, noe Kiev benekter. Ukraina må også vedta en ny valglov før det kan stemmes i opprørsregionene.

LES OGSÅ:-Må bekjempe korrupsjonen

Høy pris

Den russiske presidenten satte sitt navn under Minsk-avtalen, som blant annet innebærer våpenhvile, lokale valg, nærvær av internasjonale observatører i opprørsregionene og ukrainsk kontroll over egne grenser.

Russland betaler en høy pris for anneksjonen av Krim og innblandingen i Øst-Ukraina. En alvorlig økonomisk nedtur forsterkes av vestlige sanksjoner.

På G7 toppmøtet i Japan mai holdt de vestlige stormaktene ut en olivengren. De økonomiske sanksjonene kan reduseres eller oppheves hvis Russland lever opp til sine forpliktelser i Minsk-avtalene. Men G7- landene viste også frem riset bak speilet. Hvis det er påkrevet vil de skjerpe sanksjonene.

Kreml kan velge å tro at dette er tomme trusler. Selv om Europa har stått sammen om sanksjonene så langt, er mostanden økende i flere land, særlig i Sør-Europa. Stadig flere sier sanksjonene ikke virker og at det er på tide å gjøre business med Russland. Det blir vanskelig nok for EUs 28 regjeringssjefer å bli enige om å videreføre sanksjonene på dagens nivå. Situasjonen i Ukraina tilsier ingen endring.

LES OGSÅ:Sandberg til Russland

Oppmykning

I følge tidsskriftet Der Spiegel ønsker Tyskland en forsiktig oppmyking av sanksjonene, selv om det ikke er offisiell politikk og USA er i mot.

Ved en handelsmesse i Rostock nylig snakket økonomiminister Sigmar Gabriel om at isolasjon ikke er veien å gå, og at tiden kan være inne for en gradvis lettelse av sanksjonene. Regjeringssjef Angela Merket sier imidlertid at man ikke kan forvente at Vesten endrer kurs før det blir en stabil våpenhvile i Øst-Ukraina, og mulig å avvikle valg.

Underhånden forbereder imidlertid Berlin sanksjonslettelser så snart man kan vise til fremskritt i forhold til Minskavtalen, skriver Spiegel.

Det avhenger i stor grad av Putin, og hva han vil oppnå i Ukraina. En diplomatisk løsning krever et minimum av felles forståelse. Det er ikke oppmuntrende at Russlands utenriksminister, Sergej Lavrov, i forrige uke sa at det er absurd av EU å knytte lettelser i sanksjonene til at Russland oppfyller Minsk-avtalen.

- Det er vel kjent at vårt land ikke er en part i konflikten i Ukraina, sa Lavrov.

Kanskje er det spill for galleriet. Hvis ikke vil Ukraina forbli en frossen konflikt og det blir varig vinter i øst-vest forholdet.

I siktet

På sitt første besøk i et EU-land på nesten et år ankom Putin Hellas i forrige uke. NATO-landet Hellas, under ledelse av det venstreradikale Syriza, er tydelige på at de ønsker å styrke forholdet til Russland, økonomisk og politisk. Putin benyttet besøket til å rette en advarende pekefinger mot to NATO-land, Romania og Polen, fordi de lar USA opprette baser for et rakettforsvar.

Det hjelper ikke at USA sier det ikke er rettet mot Russland. Putin sa at de to øst-europeiske landene med dette plasserer seg i midt i siktet, sa Putin. Nå skal Russland gjennomføre tiltak for å styrke sin egen sikkerhet. Det er som under den kalde krigen, med gjensidig militær opprustning.

I mens handles det med rubler i Donetsk, varene kommer fra Russland og det samme gjør propagandaen. Tiden arbeider mot en gjenforening med Ukraina. Tragedien for befolkningen er at de verken blir en del av Ukraina eller Russland, bare innbyggere i et omstridt og konfliktfylt territorium.

LES OGSÅ:Kvinnelig ukrainsk pilot løslatt

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder