MORGEN I NICE: – Samtidig skyller tårene over rullesteinene i Nice, skriver VG-journalist Jostein Overvik. Foto: Eric Gaillard/Reuters

Kommentar

Noen vil alltid gå med arr på sjelen fra den franske nasjonaldagen i 2016

Mens morgenen gryr skyller tårene over rullesteinene i Nice. Vi føler med alle som - igjen - er rammet av terrorens totale meningsløshet.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

KOMMENTAR: Jostein Overvik

Som tusenvis av nordmenn har jeg tidligere vært med på feiringen av 14. juli ved strandpromenaden. Det mektige fyrverkeriet markerer liberté, égalité, fraternité, stormen på Bastillen i 1789 og alt demokratiet senere er bygget på rundt om i verden.

Den kanskje viktigste setningen La Fayette skrev i menneskerettserklæringen den sommeren for 227 år siden var «frihet er retten til å gjøre alt som ikke skader andre».

Terroren i Nice: Nasjonaldagen endte i blodbad

Både Frankrike - og vi - er nok en gang rammet av det totalt motsatte.

Selv sitter jeg i et lite fiskevær i Napoli-bukta. Middelhavet slår sine tunge dønninger mot den italienske stranden. De høres mollstemte ut denne triste morgenen.

Familien min nyter noen dager med solgaranti. Vi ligger på laderen før den norske høsten tar oss. Da vi dro var det nesten ikke parkeringsplasser igjen på Gardermoen.

Jeg vet ikke hvor mange tusen nordmenn vi er her ved Middelhavet nå. Men det er mange.

De som dro til Nice var helt sikkert like avslappet som oss. Noen dager - eller uker - lengst sør i Europa er høydepunktet for mange med litt for mye kulde og regn i årsregnskapet.

Du kan lese siste nytt om Nice-terroren her.

Solferien er blitt et mareritt for dem som valgte Nice. Vi vet ennå ikke om nordmenn er rammet. Det gjør vondt å tenke på mine egne venner som har leilighet og tilhørighet i byen.

De tok meg en gang med på den franske nasjonaldagen. Jeg synes fyrverkeriet var i voldsomste laget og lurte på om hele kommunebudsjettet gikk opp i røyk den varme sommerkvelden. Bakgatene i Nice hadde sårt trengt noen ressurser.

Bli oppdatert: Dette vet vi om angrepet.

Men jeg har etterpå skjønt hva franskmennene egentlig feirer. Det handler om de verdiene som vi i Norge har videreforedlet til det fantastiske landet mange av oss i dag tar som en selvfølge.

Akkurat her ved Middelhavet er disse verdiene under angrep. Terrormarerittet virker like endeløst som havet foran meg.

Tårene vil etter hvert skylles vekk fra rullesteinene i Nice. Noen vil alltid gå med arr på sjelen fra den franske nasjonaldagen i 2016. Men verdiene fra den kan terroren forhåpentlig aldri knuse.

Frihet, likhet, brorskap.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder