Kommentar

Samhold på prøve i NATO

WARSZAWA (VG) NATO og Vesten tvinges til store endringer i møtet med en ny og kaotisk verden. Så langt henger alliansen brukbart sammen, men det krever både innsikt og politisk vilje for at det skal fortsette i fremtiden.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Man kan si at NATOs toppmøte i Warszawa er en suksess. På tross av Brexit og en del intern diskusjon om hva slags språkbruk man skal benytte om Russland, er det enighet om hva som truer, og hvordan det skal møtes.

På toppmøtet i Wales for knappe to år siden var NATO fortsatt i et sjokk over Russlands krig i Ukraina. Under stort press og med like stor usikkerhet rundt hvordan dette kom til å endre verden, måtte medlemslandene bli enige om en virkelighetsbeskrivelse og en retning for alliansens nye militære positur.

Les også: NATO-toppene spiser middag i rommet der Warszawapakten ble undertegnet

Det var ikke enkelt. Mange NATO-land var redde for å øke spenningen med Russland til et nivå der det ene fort kunne ta det andre, og man kunne få militær konflikt.

Tatt på sengen

Det var også en pinlig sannhet at NATO og de enorme etterretningsapparatene i USA, Storbritannia, Tyskland og andre store NATO-land ble tatt fullstendig på sengen da Russland tok Krim fra Ukraina, og begynte sin krig øst i landet før sommeren 2014.

Verden ble med ett mindre forutsigbar enn det man trodde var mulig. Selv om NATO samlet hadde militære ressurser som langt overgikk selv et massivt opprustet Russland, så var innretningen på disse ressursene slik at de ikke var særlig brukbare dersom Putin ville prøve seg på en Ukraina-aktig operasjon i Baltikum eller andre NATO-land i øst.


Verden ble med ett mindre forutsigbar enn det man trodde var mulig.

NATO måtte endres for å virke i et nytt sikkerhetspolitisk bilde. Heldigvis klarte man i Wales å finne en felles virkelighetsoppfatning og en vei fremover som alle var enige om. Og heldigvis har både enigheten og virkelighetsoppfatningen vist seg å holde stand helt siden da.

Opprustning i øst

Dette toppmøtet handler derfor mest om å omsette viljen fra Wales i praksis. De østlige landenes ønske om vestlige soldater ved sine grenser mot Russland er innvilget. USA skal stå i Polen, Storbritannia i Estland, Canada i Latvia og Tyskland i Litauen. Norge skal med stor sannsynlighet delta i den tyskledede styrken, andre NATO-medlemmer skal fylle opp i de andre landene.

Les også: Stoltenberg advarer mot å ødelegge Norges forhold til Russland

NATOs respons på et mer aggressivt og truende Russland er preget av samhold og fellesskap. Det har gitt alliansen en ny mening og selvtillit etter det evig lange og relativt mislykkede forsøket på å bygge en fungerende stat i Afghanistan.

Opprustningen i øst, og i de nordlige havområdene som Norge er så opptatt av å sette på alliansens agenda, koster mange milliarder kroner. Forsvarsbudsjettene økes i alle medlemslandene, noe som ikke har skjedd på mange år. Entusiasmen for en ny kald krig virker langt høyere enn den var for kompliserte og kaotiske internasjonale operasjoner i forrige tiår.

Avmakt i sør

Men, i skyggen av alt som skjer i øst, blir avmakten i sør stadig tydeligere. Siden Wales-møtet høsten 2014 har Europa blitt angrepet av terrorister med forbindelse til IS flere ganger. Paris, Brussel og Istanbul er det verste hendelsene. Sannsynligheten for flere dødelige angrep mot uskyldige europeere de neste to årene er høy. IS-terror er den mest akutte sikkerhetstrusselen i Europa.


I skyggen av alt som skjer i øst, blir avmakten i sør stadig tydeligere

I møtet med den er NATO fraværende. Kampen mot IS skjer utenfor de politiske strukturene i alliansen. Det er den USA-ledede koalisjonen som håndterer denne trusselen.

Les også: Erna Solberg ber NATO dra til sjøs i nord

Det skyldes delvis at NATO-landenes ledere ikke ønsker at alliansen skal ha noe annet enn en minimal rolle i kampen mot IS. Verktøyene til å skape sikkerhet mot IS-terroren finnes ikke i NATO i dag, og så langt er det heller ingen reell vilje til å utvikle dem.

De små rommene er farlige

Slik kan det ikke fortsette. En militærallianse som skal sørge for medlemslandenes sikkerhet, kan ikke definere seg bort fra en alvorlig sikkerhetstrussel. Arbeidet med å skaffe seg den samme innsikten og strategien som har vært suksessrik i møtet med det nye Russland, må snart begynne. Det skjer ikke her i Warszawa, men det vil skje før eller siden.

Alternativet til at NATO, med sine møysommelige politiske prosesser og krav om enighet, går inn i disse truslene er at det skjer andre steder og mindre rom. Slik det skjedde i Irak, noe som er beskrevet med nådeløs presisjon i den rammende britiske Chilcot-rapporten nylig. Når vesten bestemmer seg for å bruke militærmakt eller ta viktige sikkerhetspolitiske valg, så får det alltid store konsekvenser, ikke minst for NATO-landene. Det taler for at NATOs brede fellesskap sammen må ta disse valgene, ikke overlate dem til andre arenaer.

Konsekvensene av å definere NATO ut av viktige avgjørelser som har med vår sikkerhet kan bli et svekket samhold i alliansen. Uten det samholdet kommer ikke NATO til å virke når vi trenger det.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder