UT AV PISA? – Ifølge Utdanningsforbundet og lederen Steffen Handal behøver ikke lærerstudentene mattekunnskaper, lærerne behøver ikke fagkompetanse og Norge behøver ikke PISA. Trenger Norge egentlig Utdanningsforbundet, skriver Sanna Sarromaa. Foto: NTB Scanpix

Debatt

Sanna Sarromaa med hardt angrep på norske lærere: Utdanningens Nord-Korea?

Senterpartiet og Utdanningsforbundet vil melde Norge ut av PISA-testen, hvor 60 land deltar.  Dette er å slå nok et slag for middelmådigheten i det såkalte kunnskapssamfunnet.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

SANNA SARROMAA, finne, feminist og forfatter

Utdanningsforbundet rir altså igjen.

Først var det ikke så farlig hvor mange studiepoeng gamle lærere hadde i undervisningsfagene: 0, 15, 30 og 60 studiepoeng ga tilsynelatende den samme kvaliteten, bare man var utdannet lærer og hadde pedagogikken – og dermed formidlingsevnen – i orden. Realkompetanse i faget var godt nok for Utdanningsforbundet, og derfor øyensynlig godt nok for elevene.

Sanna Sarromaa.

Deretter var det ikke farlig om hva slags karakter lærerstudenter hadde i matematikk. Karakteren fire var i alle tilfeller altfor høy, til tross for at det dreide seg om det enkleste matematikkfaget, basert på intet mer enn ungdomsskolematematikk. Hvorfor skulle kommende lærere kunne mer matematikk enn sine elever? Bortkastet, det også.

For Utdanningsforbundet virker ikke lærernes fagkompetanse å være viktig, bare lærerne har denne magiske evnen til å lære bort, formidle og virkelig se eleven.

Baller nok?

Det er ikke uten paradoks at Utdanningsforbundet bærer nettopp det navnet når de så til de grader bestreber seg etter å skjære over grenen det sitter på, gjennom å kjempe for at verken lærere eller lærerstudenter skal behøve å kunne så veldig mye. Nå skal visstnok heller ikke elevene behøve å kunne så mye.

Det nye fra Utdanningsforbundet nå er nemlig ønsket om å melde Norge ut av PISA-undersøkelsen! Mer enn 60 land deltar i undersøkelsen.

Det var Senterpartiets stortingsrepresentant Anne Tingelstad Wøien – selv en lærer – som først kom ut med tanken om å trekke landet ut av PISA. Hun har lovet et konkret forslag på bordet på Stortinget. Ikke overraskende, for hun har – akkurat slik som Utdanningsforbundet – tidligere motsatt seg mot de nye kompetansekravene for lærerne. Nå mente Wøien at Norge måtte ha «baller nok» til å stole på seg selv og den skolen som er blitt utviklet her til lands.

FAKSIMILE: VG 6/9.

Hun mente videre at norske elever var gode, blant annet i demokratifølelse. Det stemmer at norske elever har skåret internasjonalt sett høyt på demokratiforståelse. Når de imidlertid ikke skårer særlig høyt på noe annet, jubles det fremdeles hemningsløst over denne femteplassen – som for øvrig er fem år gammel.

Utdanningsforbundet, med leder Steffen Handal i spissen, var raskt ute med å støtte Senterpartiets utspill. Handal mente at 16 år med PISA var nok.

Imens, i Finland…

Det finske utdanningsforbundet, OAJ, ser imidlertid saken på en annen måte. Da finske PISA-resultater falt i 2012, mente forbundets leder Olli Luukkainen at dette var en viktig øyeåpner for hele nasjonen. «Jeg håper at selvtilfredsheten blir borte med disse resultatene», uttalte han. Luukkainen mente at man nå måtte jobbe hardt og målbevisst for å øke kunnskapsgrunnlaget hos finske elever, som han så PISA som et godt mål på.

Jeg tror ikke det hadde falt inn verken Olli Luukkainen eller det finske utdanningsforbundet å mane Finland til å melde seg ut av PISA på bakgrunn av dårlige resultater.

Slike stemmer har, heldigvis, vært totalt fraværende i den finske offentlige debatten.Der Luukkainen og finske lærere, og forhåpentligvis også finske politikere, ser fallende PISA-resultater som et viktig korrektiv og en vekkelse, ser Utdanningsforbundet og Senterpartiet de dårlige norske resultatene som en grunn til å slutte med hele undersøkelsen. Logikken er altså det motsatte. Wøien mener at Norge skal ha baller til å stole på seg selv.

Med andre ord: Selvtilfredsheten i Norge øker av fallende resultater internasjonalt. I Finland derimot maner man til ydmykhet og hardere arbeid. Ballene blir heldigvis ikke nevnt.

På nettsidene til det finske utdanningsforbundet kan du til og med teste deg: På hvilket lands nivå er dine kunnskaper? Vi får dessverre neppe se en tilsvarende test på nettsidene til norske Utdanningsforbundet.

Hvordan landet ligger

Senterpartiets skolepolitiske talskvinne Anne Tingelstad Wøien mente at de siste 16 årene Norge har deltatt i PISA har vist at Norge ikke har oppnådd noe som helst. «Vi får omtrent de samme resultatene da vi begynte», sa hun i et intervju.

Det er sikkert derfor det virker som en deilig idé å slippe maset med PISA. Man slipper å forholde seg til hvordan landet – bokstavelig talt – ligger an.

Lærere med minimal fagkompetanse kan bare pusle videre med sitt, uten å forholde seg til hva man gjør i omverdenen. Slik sett virker det som om drømmen er å gjøre Norge til et utdanningens Nord-Korea.

Tenk om legene meldte seg ut av internasjonal forskning og undersøkelser som for eksempel måler kvaliteten på hjerte- eller hjerneoperasjoner. Tenk om de bare sa at dette gidder de ikke å forholde seg til. Dette gjelder for så vidt for all internasjonal forskning: Tenk om norske forskere skulle meldt seg ut av den, bare fordi de mente at Norge måtte ha «baller nok» til å stå alene!

Bjørnetjeneste for elevene

PISA er selvsagt ikke svaret på alt og undersøkelsen måler kun matematikk, naturfag og lesing. Imidlertid er all kunnskap om skole viktig. Norge har ikke råd til å være høy på pæra når det gjelder nettopp kunnskapsnivået.

I en internasjonal verden skal dessuten mange av elevene ut. Norske studenter kommer til å møte finske studenter, tyske studenter og koreanske studenter – også i konkurranse om studieplasser og jobber. De kommer til å ha samme opptaksprøver, kjempe om de samme studieplassene, studere på de samme studiestedene og delta i de samme eksamenene. Å melde Norge ut av PISA er å gjøre norske elever en bjørnetjeneste.

Ifølge Utdanningsforbundet behøver ikke lærerstudentene mattekunnskaper, lærerne behøver ikke fagkompetanse og Norge behøver ikke PISA.

For min del sitter jeg igjen med spørsmålet: Trenger Norge egentlig Utdanningsforbundet?

Les også

  1. Varsko om skolestress

    De folkevalgte har nå en enestående anledning til å treffe beslutninger som reduserer overdreven konkurranse og…
  2. Barneprofessorer bekymret for skolestress: – Stadig flere søker hjelp

    Mange skoleelever er så stresset og fulle av uro, press og angst at de ikke er mottagelige for læring, advarer flere…
  3. Catinka (17) kjedet seg så mye på skolen at hun vurderte å slutte

    De kjeder seg ofte og «melder seg ut» av skoletimene. Oppgavene er for lette for de evnerike elevene.
  4. Kronikk om skolen: Elevene trenger livredningsvester

    Tenk deg at den norske skolen er som et skip som seiler på bølger forårsaket av politiske strømmer.
  5. Den manglende dannelsen

    Hva skal vi med utdannelse, dersom vi ikke har dannelse? Kritisk tenkning er en av dagens mest prekære behov.
  6. Fakta om Finland

    Flytter man til et nytt land, begynner det gjerne med en intens forelskelse. Etter kulturorgasmen kommer kultursjokket.
  7. Sats på matte

    37 prosent av lærerstudentene strøk i år på matte-eksamen. Det er et skremmende høyt tall og lover ikke godt for…
  8. Ingen skulket skolen før

    Derfor må vi få tilbake strenge-læreren.

Mer om

  1. Finland
  2. Skole og utdanning
  3. Senterpartiet (Sp)

Flere artikler

  1. Det er typisk norsk å være middelmådig

  2. Kunnskap bygges ikke på usannheter, Sarromaa

  3. Varsler omkamp – vil fire på firer-kravet i matte

  4. Ny PISA-test: Norske elever sliter i lesing - Finland presterer vesentlig bedre

  5. Lærer-sjef om regjeringen: Styrer rett inn i en lærerkrise

Fra andre aviser

  1. Denne uken kommer svar på tre ulike skoletester

    Aftenposten
  2. Aftenposten mener: Ja til PISA-undersøkelsen

    Aftenposten
  3. Lærerorganisasjonene overleverer 36.500 underskrifter mot «avskilting» av lærere

    Bergens Tidende
  4. Lærere skal fortsatt kunne avskiltes

    Fædrelandsvennen
  5. Slik skal de lokke ungdom til læreryrket

    Bergens Tidende
  6. Her håndhilser elevene på læreren hver dag

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder