TOK I: Modell Ann Bertoli med heldekkende brudekjole i mink (1971). Foto: ZUMA PRESS,

Kommentar

Pelsdyrproblemer

– Efter den sterke propagandaen har jeg nesten dårlig
samvittighet for å bruke min skinnkåpe, sa en London-frue til Aftenposten i 1992.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Pelsdyrdebatt er altså et jevnlig ritual. Tirsdag kveld var det NRK Brennpunkt som sendte filmen til en dyrevernsaktivist som avslørte regelbrudd og mishandling i Norge.

Nå finnes det ikke noe form for dyrehold uten skader og død. Og det finnes useriøse aktører over alt. Men det er kommet gode ting av at pelsnæringen følges med på. Da jeg snakket med Mattilsynet i fjor, var beskjeden at pelsdyr er en av de næringene de har best oversikt over. Det føres mye tilsyn der, både varslet og uvarslet, og regelverket er strengt.

Men likevel avsløres regelbrudd igjen. Dyrevernerne, som fikk en time i beste sendetid på NRK, mener dette dokumenterer at hele bransjen er råtten.

I dokumentaren møter vi en psykolog som tar på seg det ubetalte arbeidet med å gå under jorden. Han bruker falsk identitet og utgir seg for å være pelsdyrbonde som ønsker opplæring fra etablerte bønder.

Tonen settes i en dramatisk åpningsscene hvor aktivistene kartlegger størrelsen på en pelsdyrfarm de overvåker med kikkert og hviskende stemmer. Det hadde strengt tatt vært enklere å ringe på. Pelsdyrfarmene i Norge tar imot gjester. Gårdene ligger ikke skjult.

Mer uvanlig enn dramaturgien er metodebruken, som kan skygge noe over for budskapet. Når man velger noe så drastisk som å føre folk bak lyset med under cover-arbeid med skjult kamera, skal det svært sterke grunner til for å bruke materialet i norske medier. Metodene holder her ikke til å dokumentere at mishandlingen er vanlig over alt, noe som bare forblir en påstand fra aktivistenes side. Dokumentaren bruker ellers mye tid til å vise ting som kan virke dramatisk, men som i virkeligheten er lovlig rutinearbeid, som for eksempel avlivning.

Aktivistene mener nok at målet helliger middelet. De ønsker ikke å skape levelige forhold i bransjen, men nedleggelse. Og det er en viss bevegelse for det politisk, men avvikling synes likevel temmelig langt unna.

Det beste næringen kan gjøre for å hjelpe aktivistene med det, er å la være å rydde opp.

Kan hende kan gamle dager være til inspirasjon. På 30-tallet fikk pelsdyr fløte og egg, den beste maten som fantes, ja til og med bedre enn det folk fikk. Et revepar var svært verdifullt. Og var det ikke for at kjendisene og rikingene begynte med pels på starten av 1900-tallet hadde langt flere bønder gått under i depresjonen.

I dag er det lettere å samle motstand mot pels enn mot kylling og svin. Derfor får pelsdyrfarmerne uforholdsmessig mye kritikk. I virkeligheten er det problemer i alt industrielt husdyrhold. Det er bare ikke like mange som er klare for å kutte ut ribbe og kalkun.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder