FASTLEGE: – Du kan ikke hvile deg frisk fra depresjon eller angst. Det gir deg bare mer tid til å gruble og bekymre deg, skriver Cathrine Abrahamsen. Foto: Privat

Debatt

Fastlege: – Sykemelding gjør deg ikke nødvendigvis friskere

Jeg møter daglig pasienter med kroppslige symptomer på stress og psykisk overbelastning. Jeg vil hjelpe dem, men ikke nødvendigvis med sykemelding.

CATHRINE ABRAHAMSEN, fastlege.

Mange lever et aktivt liv med jobb, barn, egne fritidsaktiviteter, barnas aktiviteter, hytter, hus, venner, trening, egenutvikling, videreutdanning, dugnader, jenteturer, gutteturer, ja listen er lang. 

Mange pasienter er av den oppfatning av at de er syke på grunn av jobben, og ser ikke at det kanskje er summen av alle aktiviteter på fritiden som gjør dem slitne. 

Jobben er det letteste å sykemelde seg fra. Å redusere tempo i eget liv med aktiviteter og kanskje senke kravene til hva som er «bra nok» er svært vanskelig for mange. 

I tillegg til at sykemelding ikke nødvendigvis gjør pasientene friskere er det kostbart for samfunnet: I fjor utbetalte staten over 40 milliarder kroner i sykepenger. Overdreven bruk av sykemelding er altså ikke bra, verken for pasientene eller for fellesskapet.

For å få ned antallet sykemeldinger har jeg har tro på en holdningsendring hos oss alle - inkludert legene som sykemelder.

les også

Når treningen blir et ork: Mentaltrenerens beste tips

Pluss content

Et godt eksempel på at det nytter er befolkningens holdningsendring til bruk av antibiotika. Siden 2012 er den totale antibiotikabruken blitt redusert med 21 %. Folk flest ønsker ikke lenger antibiotika for seg selv eller sine barn, med mindre det er medisinsk helt nødvendig. 

Som fastlege oppsummerer jeg ofte konsultasjonen med å si: «Vi slipper heldigvis å bruke antibiotika». I dag er de fleste pasienter glad for det, fordi de vet at antibiotikaforbruket må ned; de har hørt om multiresistens og hvilke utfordringer dette innebærer. Slik var det ikke for bare et par år siden. Tvert om kom da pasienten med en klar forventning om å få antibiotika. Nå trenger jeg sjelden å overbevise pasienten. Endringen er blant annet et resultat av god forebyggende folkeopplysning.

Hva skal til for å endre holdning til bruk av sykemelding som behandling på samme måte? Aller først, hva er egentlig sykemelding?

les også

Psykolog: – Gå glipp av mer!

Sykemelding er behandling, ikke «fri». Folketrygden definerer at sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer og liknende gir ikke rett til sykepenger.

I noen tilfeller er sykemelding god behandling, og aller helst en gradert sykemelding hvor pasienten har kontakt med arbeidsplassen mens de er i behandling. Disse pasientene friskmeldes raskere, fordi de opplever støtte fra kolleger, opplever mestring ved å jobbe, samt ser nytten av å holde struktur i hverdagen som å møte på jobb gir dem. 

les også

Bussjåfør: – Heller middelmådig sofasliter enn sjuk og stressa

Sykemelding har imidlertid, som alle andre behandlinger, virkninger og bivirkninger. Bivirkninger av sykemelding er bekreftelsen på at man ikke mestrer jobben. Man får lavere mestringstro, taper arbeidshåp, og sosialt nettverk. Dette fører ofte til isolasjon og depresjon.

Pasientens holdninger og kunnskap er ofte avgjørende. Sannsynligheten for sykemelding øker hvis pasienten og dens nære mener at hvile er god behandling, og at arbeid forårsaker eller forverrer plagene. Hvis pasienten i tillegg får støtte av leder, familie og venner på at hun må «være helt frisk» før hun skal jobbe, øker sannsynligheten for en enda lenger sykemeldingsperiode. Mange er ikke klar over sykemeldingens negative virkning. Mange ledere tør ikke komme med forslag til sykemeldte medarbeidere, til det trenger de veiledning og initiativ fra legen i samarbeid med pasienten. En tett, og rask kontakt mellom leder, pasient og legen hjelper pasienten raskere tilbake til jobb.

les også

Mestrer du livet, lille venn?

Det var dette som motiverte meg til å ta videreutdanning innen kognitiv terapi. Å lære seg denne samtaleteknikken er det mest fornuftige jeg har gjort de siste 12 årene som lege. Det er et nyttig verktøy til å hjelpe pasientene til å hjelpe seg selv, raskere komme frem til mestring og mer følelse av å ha kontroll. Min erfaring er at ved å lytte til pasientene, stille noen åpne spørsmål, og lage en «problemliste», er vi langt på vei til en løsning på noen av pasientens plager. 

Det er denne metoden for selvhjelp og mestring vi alle trenger mer kunnskap om. Du kan ikke hvile deg frisk fra en depresjon eller angst. Det gir deg bare mer tid til å gruble og bekymre deg.

Gitt god folkeopplysning, som har bidratt til redusert bruk av antibiotika, kan jeg kanskje om noen år kan jeg si til mine pasienter: «Vi slipper heldigvis å bruke sykemelding. Jeg har en metode som vil hjelpe deg».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder