Leder

Styrk jordvernet

Foto: ROAR HAGEN

På 1970-tallet var jordvern noe bakstreversk som stort sett bare partiet Venstre og deler av Sp var opptatt av.

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Artikkelen er over ett år gammel

Norge var i vekst. Industri-, vei- og boligutbygging krevde sine arealer, og mye matjord rundt byer, tettsteder og kommunesentra ble lagt under betong og asfalt. I dag er bevisstheten om matsikkerhet og selvforsyning en helt annen. Vi har sågar en regjering utgått av Høyre og Frp med en relativt ambisiøs nasjonal jordvernstrategi.

Likevel går utviklingen i gal retning. Dette er det flere grunner til. En hovedårsak er at stadig færre livnærer seg av å produsere mat i Norge. Antallet foretak i landbruket fortsetter å gå nedover. Bare det siste året forsvant nesten 800 foretak, ifølge Statistisk sentralbyrå.

les også

Jordbruksarealet bygges ned: Så mye matjord forsvinner hver dag i Europa

Med færre bønder og færre gårdsbruk går verdifull matjord ut av drift. Men i tillegg fortsetter nedbyggingen av denne viktige ressursen. Nye veier, travbaner, boligfelt og varehus planlegges bygd på dyrka mark. Det er uheldig. Trøndelag er nå det området i landet som har flest foretak i landbruket. Samtidig har Trondheim og nabokummunene fra 2004 vært de kommuner i Norge som har bygd ned mest dyrkajord.

I enkelte tilfeller kan det være vanskelig å unngå omdisponering av matjord, men det må være unntakene. Arealplanleggerne bør, bokstavelig talt, stikke fingeren i jorda og heller se på andre områder. De kan begynne med å sette seg inn i dette:

les også

«I andre deler av verden blir været våtere og villere, og heller ikke Norge og det norske landbruket slipper unna.»

«Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern, kombinert med bedre utnyttelse av tilgjengelige jordbruksarealer. Dyrket mark er en knapp ressurs. Bare tre prosent av Norges landareal er i dag dyrket mark [...] Ingen EU-land har lavere andel. 90 prosent av jordbruksarealet går i praksis i dag til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk eller egg. Det totale jordbruksarealet i Norge har økt de siste 25 årene, men den beste jorda - hvor vi kan produsere korn, poteter og grønnsaker - er blitt redusert.»

les også

Står stille – og treffer tiden

Dette er ikke Bondelags-propaganda, men utdrag fra Regjeringens dokument om jordvern. «Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs», heter det videre. «Det er usolidarisk av oss å bygge på dyrkbart land når vi har så meget annet land å bygge på», har Høyre-nestor Kåre Willoch uttalt til NRK.

Han har selvfølgelig helt rett. I en tid hvor befolkningen øker og det på verdensbasis blir stadig mindre arealer å dyrke mat på, er det uansvarlig å fortsette denne nedbyggingen av dyrkbar jord.

Mer om

  1. Landbruk
  2. Norges Bondelag
  3. Solberg-regjeringen
  4. Trøndelag
  5. Leder

Flere artikler

  1. VG mener: Vi har ikke mer matjord å miste

  2. Statens vegvesen svarer VG: Veibygging på dyrka mark

  3. Skivebom fra Senterpartiet

  4. Ut mot EAT-rapport: – Ha et variert kosthold, med kjøtt!

  5. Åtte millioner gitt i skadeerstatning etter Trident Juncture

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder