Kommentar

Kan «putinismen» overleve Putin?

Av Ole Kristian Strøm

Russland blander seg ikke bare inn i valg. De påvirker også vestlige politikeres hjerner. Og disse politikerne vet ikke hva de skal gjøre med det.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over ett år gammel

Påstanden kommer fra ... Kremls sjefideolog Vladislav Surkov. Det skjer i en kronikk i Nezavisimaja Gazeta.

Det han skriver, er tydeligvis godkjent på øverste hold, for utdrag fra kronikken ble presentert med stolthet på statlig russisk TV.

Surkov beskriver «putinismen» som «fremtidens ideologi» og kaller Vestens demokratier for en «illusjon».

Den tidligere visestatsministeren og visestabssjefen i Kreml skal være arkitekten bak Russlands «suverene demokrati» – som ikke er et demokrati slik vi kjenner det, men et demokrati som de med de største kontorene i Kreml mener er tilpasset russisk virkelighet. Kall det gjerne «demokrati på russisk». Det er regelmessige valg, men utfallet er i stor grad gitt på forhånd.

les også

Her er våpnene Putin truer med: «Satan 2», undervannsdrone og nye missiler

– Forstår sitt folk

Vladimir Putins «store politiske maskin» setter fart og har ennå ikke nådd «sin fulle kapasitet», fastslår Vladislav Surkov og mener at «putinismen» – i motsetning til demokratiet – har lang levetid som ideologi. For Putin forstår – i motsetning til demokratiske ledere i Vesten – sitt folk, heter det.

Det mest oppsiktsvekkende han skriver, er likevel:

– Utenlandske politikere beskylder Russland for å blande seg inn i valg og folkeavstemninger over hele verden. Faktisk er det enda mer alvorlig – Russland påvirker deres hjerner, og de vet ikke hva de skal gjøre med sin egen endrede bevissthet, skriver Surkov, og fastslår at Russland – etter de mislykkede 1990-årene (altså tiden før Putin overtok) – startet en informasjonsoffensiv mot Vesten som gjør at vestlige politikere oftere tar feil i sine beregninger.

Vestlige eksperter spør seg om Surkovs kronikk gir et innblikk i Russlands politiske maskinrom – eller bare er en veltimet avledningsmanøver? Vi vet også lite om hvor sentral Surkov er for tiden. Derom strides kremlologene. Vi vet at han hadde en viktig rolle i Putins to første presidentperioder, men det er uklart hvor mye makt han har nå.

les også

Putin vinner når allierte krangler

– Skremt til døde

Men en Russland-kjenner som Michael McFaul, tidligere amerikansk ambassadør til Moskva, tar det som Surkov skriver høyst seriøst og skriver på Twitter at russere og resten av verden bør «være skremt til døde» over denne kronikken, samtidig som han roser Surkovs ærlighet.

Det som uansett er interessant, er hans påstander om at «putinismen» kan levere videre selv om Vladimir Putin ikke lenger er president. Putin er valgt fram til 2024. Etter dagens konstitusjon kan han ikke fortsette etter det, og alderen vil nok også begynne å tynge.

Surkovs påstand om at «putinismen» kan levere videre, vil nok uansett avhenge av at den fornyer seg. Han er selv Putins spesielle rådgiver når det gjelder Ukraina, og vi kan slå fast at den store entusiasmen etter annekteringen av Krim begynner å falme. Det samme gjelder krigen i Øst-Ukraina.

les også

Putins barnesoldater

Pluss content

Mister de unge

Kreml har også grunn til å bekymre seg over at de yngre er i ferd med å bli stadig mer negative til Putin-regimet, og at mange av dem (41 prosent i alderen 18–24 år) vil flytte utenlands. De vil også ha et bedre forhold til Vesten enn det ledelsen i Moskva legger opp til, og de frykter internasjonal isolasjon, viser meningsmålinger.

«Putinismen» bygger på slagord om patriotisme, tradisjonelle verdier og ny russisk storhet. Det gir liten mening å plassere den på en venstre-høyre-skala. Det er en dæsj av både nasjonalisme og kommunisme, ikke unaturlig med Putins bakgrunn som KGB-agent. Økonomisk surfet den lenge på høye olje- og gasspriser. Lavere priser på disse råvarene sammen med vestlige sanksjoner gjør at russere flest ikke lenger er like optimistiske med tanke på fremtiden.

Fjernet seg fra Jeltsin

Hvis helsen holder og Putin sitter som president til 2024 (han er med sine 66 år allerede godt over forventet levealder for en russisk mann, men med den vesentlige forskjell at han knapt rører alkohol og trener bra), og han ikke tar «en Mugabe» og fortsetter, så vil Vladimir Putin ha preget russisk politikk i et kvart århundre. Det er ikke unaturlig at vi da snakker om en ideologi.

Men samtidig er russisk politikk så uforutsigbar at det altfor tidlig å si om «putinismen» vil leve videre etter mannen bak navnet. Selv om Vladimir Putin selv ble håndplukket av Boris Jeltsin, fjernet han seg kjapt fra 90-tallspolitikken og sendte Russland inn på en helt ny vei.

Mer om

  1. Russland
  2. Vladimir Putin

Flere artikler

  1. Stadig flere russere tør å stå opp mot Putin

  2. Putin på livstid

  3. Kan komme til å sitte lenger enn Stalin

  4. Pluss content

    Hva skjer med Russland etter Putin?

  5. Putins militære muskler og økonomiske avmakt

Fra andre aviser

  1. Putins tid renner ut

    Bergens Tidende
  2. Nyhetsanalyse: Han overrasket alle igjen. Mye mer står på spill enn Putins pensjonisttilværelse.

    Aftenposten
  3. Debatt: - Russisk propaganda svekker Europa

    Bergens Tidende
  4. Putins Russland fyller 20 år i et kaos av demonstrasjoner og politivold

    Bergens Tidende
  5. Russland blåser seg opp og prøver å se farlig ut. I Vesten går vi fem på, mener ekspert.

    Aftenposten
  6. Fire siktet for MH17-nedskytingen i 2014

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder