En forferdelig dag for Eirik Jensen

BORGARTING LAGMANNSRETT (VG) I en time og et kvarter var Eirik Jensen frikjent for storstilt hasjsmugling. Det var umulig ikke å synes synd på ham da dommerne satte frifinnelse til side.

Alvoret lå blytungt i rettssal 250. Også publikumsplassene var fylt opp. Den eneste som så ut til å smile var politimannen i hjørnet. Men så strevde han bare med å få sklidd på plass den skuddsikre vesten.

Juryen kom inn en og en. Noen så beskjemmet ned. En annen smilte forsiktig. Fem døgn for å komme frem til et svar. De har tydelig vært uenige.

Så sto de der oppreist. Resten av salen reiste seg. Juryleder leste opp: «nei».

I et halvt sekund var Eirik Jensen frikjent. Det var helt stille i salen. Han hadde vunnet.

les også

Juryens Jensen-kjennelse satt til side av fagdommerne

Så var sekundet over. Juryformannen fortsatte med svarene «ja» og «ja». Eirik Jensen var skyldig igjen.

Ekspolitimannen snudde og hvisket til sin forsvarer Sidsel Katralen. Frikjent for hasjsmugling. Funnet skyldig i grov korrupsjon. Så gikk Jensen rolig ut. Det var i realiteten en stor seier. Ned fra 21 år i tingretten. Men først skulle fagdommerne diskutere juryens kjennelse.

Som om ikke Jensen har ventet nok i det siste. Tilbake på pinebenken. Det tok en god time til. Så var dommerne klare.

I mellomtiden rakk forsvarerne og Jensens samboer å si at de kunne leve med dette. De virket tålelig fornøyd. Alt strevet, preppingen, lesing av 16 000 sider med saksdokumenter, alle avhør, vitnemål, forberedelser, det har tross alt vært verdt det.

Han var frikjent for å være narkosmugler. Det verste en narkopolitimann kan drive med.

Men Jensen skulle ikke få hvile lenge på de barnålene.

les også

Eirik Jensens skjebnetimer: Har gjort forberedelser i tilfelle dette skulle gå helt galt

Juryen kom inn igjen. De fem døgnene med diskusjoner til ingen nytte. De ble overprøvd. Den vanligvis så lettlivede dommeren Kristel Heyerdahl var tung og alvorlig. Hun satte seg på nytt, tok på seg brillene, høytalerne spraket. Så tilsidesatte hun dommen. Noen ropte «pow» i publikum. Hun sa at dommerne fant det utvilsomt at Jensen var skyldig.

– Jensen, forsto du dette?

– Egentlig ikke, sa Jensen matt, og ristet på hodet. Så sa han «...men ja».

Han må gjennom en ny rettssak. Uten jury.

Det er et tungt drama i alt for mange akter. Akkurat i dag var det umulig å ikke synes svært synd på Eirik Jensen.

Tilsidesettelsen er etter mitt skjønn likevel riktig. Saken har vært svært omfattende og antakelig overveldende for juryen. Det Jensen sto tiltalt for, det viklet seg inn i hverandre. Momentene var avhengig av hverandre.

Jeg har for min egen del tenkt at saken enten må ende med frifinnelse eller fellende dom.

For om Jensen er korrupt, og har latt seg smøre av narkosmugleren Gjermund Cappelen, som juryen mente, da må han ha latt seg korrumpere for noe.

Svakheten med juryordningen, som nå er avviklet, er at juryen ikke trenger å begrunne sin dom.

les også

Nå avgjøres Eirik Jensens skjebne

Det holder å si ja eller nei. Vi vet ikke hva juryen har tenkt. Men siden juryen fant det bevist utover enhver rimelig tvil at Jensen var korrupt, må det være fordi Jensen fikk ting som en klokke og hjelp til et bad av Cappelen.

Dette har vært blant de sterkeste bevisene i saken. Jensen selv innrømmet å ha mottatt luksusklokken og fingeravtrykkene til Cappelen fantes på baderomskvitteringene, sammen med Jensens avtrykk.

Men hvorfor fikk han disse tingene?

Om Eirik Jensen har latt seg smøre, må det ha vært en tjeneste han ga tilbake til Cappelen.

Men siden juryen frifant ham for hasjdelen av tiltalen, gjensto ingenting å la seg korrumpere for. Det var ikke logisk. Og derfor får vi en ny rettssak.

Og vi er tilbake på null. Det er verst for Eirik Jensen selvsagt. Livet hangler videre i påvente av en ny rettssak.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder