MOBILEN PÅ: Mobilforbud i klasserommet eller ikke, det er spørsmålet mange stiller seg. (Bildet er et illustrasjonsfoto).
MOBILEN PÅ: Mobilforbud i klasserommet eller ikke, det er spørsmålet mange stiller seg. (Bildet er et illustrasjonsfoto). Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Flere skoler bør sette strengere regler for mobilbruk i skoletiden

MENINGER

Mobilen kan være et verktøy for mer læring i skolen. Men mye tyder på at mobilen i dag først og fremst distraherer og ødelegger konsentrasjonen til elevene.

debatt
Publisert:

MATHILDE TYBRING-GJEDDE, Stortingsrepresentant (H).

Unge kalles ofte «digitalt innfødte.» Men de klarer ikke nødvendigvis å utnytte teknologien som et nyttig verktøy kun fordi de har vokst opp med Candycrush og Snapchat. Snarere tvert i mot. For mange unge er mobiltelefonen bare brukt til lettvint underholdning og stimuli mot kjedsomhet. Disse uvanene blir raskt overført til klasserommet dersom lærerne og skolene ikke lager klare rammer for hvordan og når mobilen skal brukes. 

I dag finnes det skoler og lærere som har bestemt at mobilen skal bort fra pulten og bort fra skolegården. Det finnes også lærere som har faglige mål for mobilbruken og bruker mobilen til å styrke elevenes læring. Derfor er jeg foreløpig mot et nasjonalt mobilforbud, og positiv til at skolene selv bestemmer sitt ordensreglement.

Det betyr allikevel ikke at vi setter strek for debatten. Det er dessverre liten tvil om at norsk skole har jevnt over undervurdert hvilke negative konsekvenser fri tilgang til mobilen har for elevene. Forskning viser at det er regelen heller enn unntaket at skoletimene fylles med ting som ikke er skolerelaterte. De siste årene har det også kommet mer forskning som tyder på at mobiltelefonen er rigget for å skape avhengighet, og at digitale distraksjoner rammer de elevene som allerede sliter på skolen.  

Når elever svitsjer mellom å følge undervisningen og sjekke mobilen, reduseres konsentrasjonsevnen kraftig. Det har ikke skjedd en radikal kognitiv evolusjon hos ungdom siden smarttelefonen oppsto. Multitasking er fortsatt en form for oppmerksomhetsskifte som krever betydelig hjernekapasitet, og kan ødelegge for den dype oppmerksomheten man trenger for å lære. Forståelsen blir mer overflødig og man gir lettere opp. 

Enkelte har prøvd å sette likhetstegn mellom diskusjonen om mobiltelefon og kampen mot tyggis eller caps. Andre påstår at elevenes mobilbruk i klasserommet er et tegn på at undervisningen til læreren er gammeldags. Implisitt ligger det en tanke om at elevene hadde fulgt mer med dersom læreren hadde vært «littegrann» mer motiverende. 

Det virker som de glemmer at sosiale medier med like-knappen, push-varsler, newsfeed og snapchat-streak, er profesjonelt rigget for å appellere til belønningssystemet i hjernen vår. Det er hjernens «rus.» 

Vi vil alle jobbe for en mer fremtidsrettet og motiverende skolehverdag, men selv ikke verdens morsomste lærer kan konkurrere med Facebook i hele undervisningstiden. Elevene trenger derfor klare rammer for mobilbruk, en god og tillitsfull relasjon til læreren og tydelig klasseromsledelse. 

Flere argumenterer for at elever må lære seg å håndtere digitale fristelser. Det er for så vidt et godt poeng. Samtidig er det viktig å huske at selvregulering er en ferdighet som modnes og utvikles over tid, og unge folk har ikke har den samme evnen som voksne til digital selvkontroll. 

Når jordmorforeningen nylig følte behov for å lage retningslinjer for foreldrenes mobilbruk i fødeavdelingen, kan vi egentlig forvente at unge mennesker skal ha bedre impulskontroll?

Fra erfaring vet vi også at det er ingen tilfeldighet hvilke elever som taper mest på uklare rammer og utydelig klasseledelse. Etter skolereformene på 1990-tallet hersket ideen om at elever skulle ha «ansvar for egen læring,» og at lærerne skulle fungere som en slags veileder. Det gikk utover de elevene som hadde det svakeste faglige utgangspunktet og manglende indre selvdisiplin til å organisere sin egen læring. Det er mye som tilsier at det er de samme elevene som lettest lar seg distrahere av fri tilgang til digitale verktøy. 

Mange lærere møter motstand når de prøver å begrense mobilbruken. Det trekkes ofte frem at digitale ferdigheter er en tverrfaglig kompetanse, og at man «i 2018» ikke kan sperre ute teknologien. Men det er en forskjell på digital livsstilskompetanse og digital arbeidslivskompetanse. Det er forskjell på å være pålogget sosiale medier, og å lære algoritmisk tenkning.

Dersom mobilen skal ligge på pulten, må lærerne være bevisst på hva den skal brukes til i undervisningen. For det er liten tvil, en skolehverdag med digitale avbrytelser og muligheten til å unngå kjedsomhet med noen tastetrykk, ødelegger i dag for unges læring.

Her kan du lese mer om