Foto: Roar Hagen

Gjensyn med Praha´68

MENINGER

PRAHA (VG) For femti år siden rullet sovjetiske tanks over Václavplassen og knuste en fredelig reformbevegelse. I dag invaderer turister den vakre og historiske tsjekkiske hovedstaden.

kommentar
Publisert:

Sporene fra augustdagene i 1968 er nesten visket ut. Det finnes ingen prangende minnesmerker. Det blir ingen offisiell markering 20.-21. august, men i stedet konserter og utstillinger.

Men minnet om 50 års dagen er ikke helt borte fra bybildet. Et pansret kjøretøy fra Warszawapaktens tid er blitt utplassert i en sidegate til  Václavplassen, som et minne om det militære overfallet. En varm sensommerdag stanser noen opp for å se på fotografier og filmklipp fra det dramatiske døgnet.

For de som ikke har levd i et Europa delt av Jernteppet kan svart/hvitt bildene fra 1968 fortone seg som fjern historie. Tsjekkia er en demokratisk og velstående nasjon i Sentral-Europa, med en rik historisk arv som lokker store skarer med turister fra hele verden. Sovjetunionen er borte. Kommunismen er plassert på museum, bokstavelig talt. Det kommunistiske museum i Praha dokumenterer på utmerket vis diktaturets vekst og fall.

Men kampen for å forsvare frihet og et liberalt demokrati er ikke et avsluttet historisk kapittel, men en fortsettelseshistorie. Minnene om Prahavårens grenseløse optimisme, og hvordan håpet ble knust, kan si noe om vår tid.

Idealene fra Fløyelsrevolusjonen, 20 år senere, er blitt uventet aktuelle i vår tid, som kjennetegnes av populistiske bevegelser, sterke menns politikk og stadig et hardere og mer polarisert politisk klima. Russlands aggresjon i Ukraina er en dyster påminnelse om at militær makt fortsatt kan bli brukt for å flytte grenser i Europa.

Dagens politiske ledere har beveget seg langt fra de idealer som Havel representerte. I dag er det lett å se hvor unik Havel var og hvor annerledes dagens tsjekkiske ledere er.

Tilliten til de etablerte partier i det politiske sentrum, de konservative og sosialdemokratene, er på et lavmål. Det har åpnet døren for populister. Landet har nylig gjenvalgt en president, Milos Zeman, som spiller på EU-kritikk og fremmedfrykt, særlig mot muslimer. Samtidig dyrker han nære forhold til Moskva og Beijing.

Den nye statsministeren, Andrej Babis, er en oligark under etterforskning for økonomiske misligheter. Babis er en populist som tar stemmer fra frustrerte velgere både til høyre og venstre. Han sammenlignes ofte med Silvio Berlusconi eller Donald Trump. Han er den handlekraftige forretningsmannen som skal rydde opp. Babis regjering er avhengig av støtte fra det tsjekkiske kommunistpartiet.

Alexander Dubček ville skape “sosialisme med et menneskelig ansikt” bak Jernteppet. Men invasjonen av 250 000 soldater fra Sovjetunionen, Bulgaria, Ungarn, Øst-Tyskland og Polen, stanset politiske og sosiale reformer. Dubček gikk fra partisjef til inspektør i skogforvaltningen. I ytterligere to tiår var Tsjekkoslovakia i Sovjetunionens jerngrep i det som kalt normaliseringen.

Prahavåren 1968 og Fløyelsrevolusjonen 20 år handler om fredelig motstand mot autoritære regimers “normalisering”. Ytringsfrihet kjennetegnet Prahavåren, menneskerettigheter var sentralt for Charta 77 bevegelsen og Fløyelsrevolusjonen. Tsjekkerne viste at trangen til frihet og kampen for grunnleggende rettigheter er sterkere enn alle stengsler totalitære regimer oppfører. Sannhet og kjærlighet vil vinne over løgner og hat, sa dissententen og forfatteren Václav Havel, som i 1989 ble president for et fritt land.

Tsjekkias vestlige forankring er ikke i fare. Babis vil verken bryte med EU eller NATO. Men det politiske ordskiftet har endret seg. Havel representerte det åpne og liberale Europa. I dag utfordres dette av krefter som spiller på frykt og motsetninger. Det er ikke spesielt for Tsjekkia. Illiberale krefter er sterkere i land som Ungarn og Polen. Det finnes forgreninger til vestlige land.

For 50 år siden gikk folk ut i gatene i Praha for å demonstrere mot en invasjonshær. De var sjanseløse mot overmakten. 137 mennesker ble drept og 500 alvorlig såret i motstand mot invasjonen. Men tsjekkere og slovakere vant i det lange løp.

I 1989 sto Dubček og Havel sammen på en balkong ved Václav-plassen og hilste ekstatiske tilhengere. Landet var blitt fritt. Det liberale demokratiet seiret på alle fronter. Tsjekkere og slovaker skilte lag fire år senere og begge nasjoner ble senere medlemmer av EU og NATO.

Like ved rytterstatuen av Tsjekkias skytshelgen, som har gitt Václavplassen sitt navn, står en enkel plakett med bildene av Jan Palach og Jan Zajic to unge menn som ofret sine liv i protest mot invasjonen og for en bedre fremtid. Det brenner lys ved det enkle minnesmerket og noen har lagt ned friske blomster. De er ikke glemt.

Her kan du lese mer om