ISOLASJON: Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» handler om kjelleren på Ila fengsel, der Norges sykeste og farligste innsatte soner. Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere.
ISOLASJON: Brennpunkt-dokumentaren «Fengslet og forlatt» handler om kjelleren på Ila fengsel, der Norges sykeste og farligste innsatte soner. Isolert på cellen mesteparten av døgnet blir de sykere og farligere. Foto: Speranza film.

Psykisk syke må behandles, ikke isoleres

MENINGER

I Katja Høgset og Margereth Olins Brennpunktdokumentar «Fengslet og forlatt» får vi et innblikk i livet til en gruppe alvorlig psykisk syke innsatte på avdeling G på Ila. I fravær av bedre alternativer holdes de isolert, gjerne i lange perioder. Etter menneskerettighetene skal psykisk syke behandles, ikke isoleres. Hvorfor blir de ikke det?

debatt
Publisert: Oppdatert: 20.04.18 16:12

ADELE MATHESON MESTAD, assisterende direktør Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) og STINE LANGLETE, seniorrådgiver Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter.

Selv om vårt straffesystem i utgangspunktet bygger på at det kun er de som er strafferettslig tilregnelige som skal fengsles, så er det i virkeligheten stor forekomst av psykiske lidelser i norske fengsler. En omfattende studie fra 2014 viser at 92 % av innsatte viser tegn på personlighetsforstyrrelser eller psykiske lidelser. 4,1 % har pågående psykoser. Olins film viser hvordan personer med psykiske lidelser i stor grad isoleres i kjelleren på avdeling G på Ila uten at de gis et adekvat helsetilbud. 

De alvorlig psykisk syke er noen av de mest sårbare innsatte vi har. De mangler en egen stemme til å si ifra om hvordan de blir behandlet, og er ofte fullstendig prisgitt andre. Mange av dem har gjort forferdelige ting. Men de har likevel selvsagt krav på forsvarlig behandling og et adekvat medisinsk tilbud på lik linje med alle andre norske borgere.

Problemstillingen er ikke ny. Langtidsisolasjon av psykisk syke innsatte er blitt kritisert gjentatte ganger av to av Stortingets kontrollorganer. Vi i Nasjonal institusjon for menneskerettigheter (NIM) anbefalte umiddelbare tiltak for å stanse langtidsisolasjon av denne sårbare gruppen i vår årsmelding for både 2016 og 2017. I mars 2017 besøkte Sivilombudsmannens forebyggingssenhet Ila fengsel- og forvaringsanstalt, og endte med å be myndighetene om å sørge for at gruppen gis et forsvarlig medisinsk behandlingstilbud – og at isolasjonen avbrytes. 

Også i internasjonale fora får Norge kritikk for sin praksis; i april i år anbefalte FNs menneskerettskomite at den norske stat avbryter isolasjonen av langtidsisolerte syke innsatte. Temaet vil stå sentralt også når Norge neste uke eksamineres av FNs torturkomite. 

Norge er ikke alene om å streve med å gi innsatte forsvarlig behandling. I flere saker har menneskerettsdomstolen i Strasbourg faktisk dømt stater for brudd på forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling, der innsatte ikke har fått den psykiatriske behandlingen de har behov for. Det ville være særdeles uheldig for Norge å ende i en slik situasjon – vi må utbedre disse problemene før de når så langt.

Direktør Knut Bjarkeid og psykiater Randi Rosenqvist på Ila har kjempet en intens kamp for disse innsatte i mange år. Under Breivik-saken, da Bjarkeid var innkalt som vitne for å fortelle om Breiviks soningsforhold, nektet han å snakke om noe annet enn de syke innsatte på avdeling G. 

I perioder har han også vært helt åpen om at disse innsatte utsettes for umenneskelig og nedverdigende behandling som står i direkte motstrid med statens menneskerettslige forpliktelser. Bjarkeid forteller om ørkesløse byråkratiske runder, innsatte som blir sendt på psykiatriske utredninger og tilbake, og om ansvar som pulveriseres. Det er svært uvanlig at en statsansatt varsler om pågående menneskerettsbrudd, uten at det fører til omseggripende endringer. Vi kan ikke lenger være bekjent av ikke å ta varslere som Bjarkeid på alvor. 

Staten har vært godt kjent med disse utfordringene over tid. I mai 2016 utarbeidet Helsedirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet en felles rapport hvor de presenterte forslag til tiltak for en bedre organisering av innholdet i behandlingstilbudet for innsatte med psykiske lidelser. De foreslo at det ble etablert en egen forsterket enhet for de mest alvorlige psykisk syke innsatte for å forhindre langvarig isolasjon. Rapporten viser til at for at håndteringen av disse innsatte skal være trygg, er det tidvis behov for opptil 3-4 innsatte tjenestemenn rundt en enkelt innsatt. Kriminalomsorgen har ikke mulighet til å opprettholde så høy bemanning innenfor eksisterende ressursrammer. Dette er grunnen til at disse innsatte utelukkes fra felleskap (altså isoleres), gjerne langvarig – noen ganger over år. Slik isolasjon forverrer ofte den mentale helsen til de innsatte. De blir sykere, mer utagerende, og som konsekvens enda mer isolert.

Regjeringen har svart med å øremerke betydelige midler til etablering av et ressursteam for de innsatte på avdeling G. Ressursteamet gjør det de kan innenfor sine rammer. Men hovedutfordringen er og blir at fengselet ikke er et egnet sted for alvorlig psykisk syke innsatte, fengselet har verken kompetanse eller bygningsmessige forhold til å sikre disse innsatte et forsvarlig tilbud. Likevel lar den etterspurte og anbefalte forsterkede enheten vente på seg. Det finnes ofte heller ikke plasser i egnede psykiatriske institusjoner som kan håndtere denne gruppen. Sivilombudsmannen har pekt på at oppmerksomheten rundt de langtidsisolerte gjør at andre innsatte som isoleres i kortere perioder, risikerer å få et dårligere aktivitetstilbud. Kampen om ressursene i et fengsel gjør at behandlingen av særlig krevende innsatte vil kunne gå på bekostning av andre grupper innsatte. De både faller mellom stoler og tar for mange stoler på en og samme tid.

Brennpunktdokumentaren handler om avdeling G ved Ila fengsels- og forvaringsanstalt. Men dette fengselet er ikke unikt i Norge. Sivilombudsmannen har pekt på lignende problematikk ved andre fengsler, som Ullersmo fengsel og Åna fengsel. Både VG og BT har hatt et vedvarende fokus på situasjonen til isolerte innsatte med psykiske lidelser, både på Ila og i Bergen fengsel

Vernet mot umenneskelig og nedverdigende behandling etablerer en bunnlinje for hva et samfunn kan akseptere. Og når den bunnlinjen nås, må det reageres med tiltak som hjelper. Helseminister Høie og justisminister Wara viser i sin kommentar til filmen til at de vurderer ytterligere tiltak. Vurdere har de gjort lenge. Nå må noe gjøres. Og det må gjøres nå. 

Her kan du lese mer om