Gråten i grotten

MENINGER

Barna i grotten bør minne oss om verdien av menneskeliv.

kommentar
Publisert:

En hel verden holder pusten mens thailandske dykkere er i gang med nok en spektakulær redningsaksjon for barna som er innesperret i grotten. Allerede har den heltemodige dykkeren og tidligere spesialsoldaten Saman Kunan mistet livet i forberedelsene til de svært krevende aksjonene som må til for å gi den tragiske situasjonen en lykkelig slutt.

Saman Kunan er en helt og offeret hans er ikke bare et rørende eksempel på tjenestemenn og redningsmannskap som tar jobben mer alvorlig enn det man kan forvente. Det er også en påminnelse om verdien av menneskeliv.

Det er en påminnelse vi har godt av. Når mennesker i hele verden sitter klistret foran TV-er og PC-skjermer og febrilsk sjekker for oppdateringer hvert eneste minutt skyldes det som regel at yndlingslaget spiller kamp i VM eller at bandet man vokste opp med endelig har møttes til å spille gjenforeningskonserten man har ventet på. Denne gangen er det for å følge med på skjebnen til thailandske barn.

Å være innesperret i en grotte vekker noen av de aller innerste redslene hos mange mennesker. Tanken på å sitte fanget i et lite rom med svært begrenset tilgang på både mat og drikke kombinert med trusselen om å bli levende begravd er i hvert fall ikke på min ønskeliste om situasjoner jeg kunne tenke meg å havne i. Det er både menneskelig og oppløftende at en samlet verden nå bryr seg om skjebnen til barna som forhåpentlig reddes ut av dette marerittet.

Likevel er det grunn til å minne om det å oppleve dype traumer og mareritt er en dagligdags opplevelse for svært mange barn i Thailand. Mange av marerittene er det derimot ikke uflaks og vanskelig natur som står for, men ferierende nordmenn.

At nordmenn står bak uhyrlige former for misbruk av barn er dessverre allerede godt etablert og grundig kartlagt av politiet gjennom prosjekter som operasjon «dark room». Urovekkende mange nordmenn ble gjennom dette prosjektet avslørt som villige til å betale for å utsette barn for seksualisert tortur av aller verste sort.

Nå er fellesferien for alvor i gang og både Kripos og internasjonale organisasjoner frykter med god grunn at nye overgrep vil begås av pedofile på reisefot. Organisasjonen ECPAT Norge er en del av et globalt nettverk som jobber mot seksuell utnyttelse av barn og ber nå folk melde fra hvis de ser situasjoner de frykter kan handle om overgrep mot barn. Nettopp Thailand fremstilles som et høyrisikoland.

Kampen mot overgrepsindustrien og overgrepsturismen vil nok aldri vekke like stor interesse som redningsaksjonene i grotten. Det gjør den imidlertid ikke mindre viktig.

Vedvarende arbeid fra norske myndigheter må kombineres med fokus på problemstillingen fra reisearrangører og midler til etterforskning og fengsling av overgriperne. Norge bør også vurdere å utvide strafferammene for overgrep mot barn slik at det også involverer å hindre dømte i å reise ut av landet. Barn i Thailand bør beskyttes mot norske overgripere og vi bør gjøre jobben selv.

Engasjementet for barna i grotten er en viktig påminnelse om verdien av alle barn og alle liv. Det er et engasjement vi bør huske på også resten av året. Barn i Thailand har dessverre fortsatt grunn til å være mer redde for vestlige menn enn skumle grotter.

Her kan du lese mer om