DANA - et skritt fremover

MENINGER

Melodi Grand Prix engasjerer - men kanskje sjelden så mye som i år, da en transseksuell israeler gikk av med seieren. Artisten Dana er blitt heftig angrepet. Her et forsvar...

kommentar
Publisert: Oppdatert: 25.02.03 13:16

VG-Debatt
Geir Skogseth


Lars A. Fredriksen og David Eriksen går i VG 11. mai kraftig ut mot israelske Dana International som vant årets finale i Melodi Grand Prix med sangen «Diva». De får følge av NRKs Odd Arvid Strømstad og Jon Ola Sand.

Kvartettens ankepunkt er at Dana International vant på grunn av sin fortid og ikke på grunn av musikalsk talent eller kvaliteter ved «Diva» som sang. Det var altså transseksuelle Dana folk stemte på, og ikke artisten Dana eller sangen. Og hadde man hatt profesjonelle juryer, ja da . . .

Danas fortid som mann er blitt grundig presentert i norske medier, og fikk for den del også bra med oppmerksomhet da det ble kjent i slutten av november at hun skulle delta for Israel i årets finale. Jeg skal ikke gå inn på detaljene her - de tror jeg de fleste har fått med seg.

Kunnskapsløst

Det jeg undrer meg over, er påstandene om at Dana International kun er effektmakeri og hennes personlige bakgrunn en gimmick. Så vidt jeg har forstått, har ingen av de fire noe kjennskap til Dana International som artist ut over hennes deltagelse i årets MGP - og jeg går også ut fra at deres informasjon om Danas bakgrunn stammer fra norske medier. (Selv om Lars Fredriksen hadde en ypperlig mulighet til å gjøre noen bakgrunnsundersøkelser om en konkurrent med favorittstempel da han var i Israel på turné nylig.)

Først og fremst hevdes det at Dana selv har brukt sin bakgrunn som kjønnsoperert som gimmick i MGP-sirkuset. I et intervju i forbindelse med Melodi Grand Prix med den israelske avisen Yedi'ot Aharonots fredagsutgave - som bortimot tilsvarer lørdags-VG i antall lesere - uttaler derimot Dana International følgende:

- Det har vært en veldig vanskelig uke. Det har ikke vært så moro som jeg trodde det skulle bli. Jeg har ikke tid til å puste, og det er godt det bare er to dager igjen. Journalistene var trivelige til å begynne med, men etter hvert ble de atskillig mer pågående. Det har virkelig vært forferdelig.

Skivebom

Denne reaksjonen har sammenheng med at Danas identitet som transseksuell de senere årene er kommet i bakgrunnen for hennes identitet som artist i Israel - og hun hadde et lønnlig håp om å slippe unna altfor mye sensasjonalisme i forbindelse med deltagelsen i MGP. Så å hevde at den israelske delegasjonen selv kjørte fram Danas bakgrunn som en gimmick er skivebom.

Hvorfor ble hun så valgt til å delta for Israel i årets finale? Dana er en av Israels største og best etablerte artister. Alle hennes fem plater har solgt svært godt i hjemlandet - et platemarked med et stort antall gode artister. Platene hennes holder høy kvalitet og er en innovativ blanding av dance, kabaret, techno, arabisk pop og ballader. Det er altså ikke noe ukjent kormedlem haiet inn til en nasjonal GP-finale i all hast vi snakker om her.

Diva og Barbie Girl

Hva «Diva» angår er det jo synd at låtskriver og produsent David Eriksen ikke kan se at sangen faktisk er en grei, moderne poplåt som ikke skiller seg spesielt fra mye som spilles på radio her hjemme. Dens musikalske kvaliteter er for eksempel ikke så voldsomt forskjellige fra genierklærte Aquas «Barbie Girl», og den har ikke påfallende sterkere GP-preg enn hans eget bidrag. Eriksen hevder dessuten at årets vinner vil påvirke neste års bidrag. Jeg håper han har rett i dét.

Men hvor var alle Kathrina and the Waves-klonene i årets finale, de som skulle underbygge teorien?

Middelaldrende

At de middelaldrende herrer Strømstad og Sand ikke ser at «Diva» faktisk kan innebære et musikalsk skritt fremover fra seige MGP-ballader og Tor Endresen-pop får så være. Danas bidrag er i alle fall høyst representativt for hva som skjer i tetsjiktet av israelsk pop - det kan man vanskelig si om Norges bidrag de senere år.

Med disse momentene i bakhodet er det godt det blir understreket at den norske delegasjonen i Birmingham på ingen måte er dårlige tapere, men kun uttrykker bekymring over EuroSongs fremtid. Personlig kunne jeg lett blitt forledet til å tro noe annet.


----
Artikkelforfatteren Geir Skogseth er arabist og oversetter.