Kommentar

Hvem er du, Jonas Gahr Støre?

Av Frithjof Jacobsen

PROBLEMER: Nestleder Trond Giske og Ap-leder Jonas Gahr Støre Foto: Vågenes, Hallgeir

Lederen for partiet som innførte likestilling i Norge virker redd for #metoo-sakene i eget parti. Han er passiv når han burde vært aktiv.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over to år gammel

Denne høsten har vært en øyeåpner for mange. Utallige historier om alt fra rene seksuelle overgrep til en dårlig tone på arbeidsplassen, har tvunget frem nye erkjennelser: Kvinner blir trakassert i et større omfang enn det de fleste var klar over. Kulturen og omgangstonen i mange miljøer var krenkende og belastende for kvinner. Og, alle fyndordene, planene og rutinene til tross, det er fortsatt krevende for kvinner å varsle om trakassering, overgrep eller dårlig arbeidsmiljø.

Ingen ledere kan flykte fra disse erkjennelsene lenger. Hvis ikke #metoo har åpnet øynene dine, så har du ikke giddet å se etter.

les også

Ville at referanser til «maktkamp» skulle fjernes: Huitfeldt forlangte endringer i Oslo Aps #metoo-opprop for å støtte det

Ledere har to valg. De kan være aktive eller passive.

De aktive vil avdekke hvordan det står til i egen organisasjon. Få fakta på bordet. Spørre og grave, følge opp rykter og prat. Gå i personalmapper og gamle saker. Lage undersøkelser. Og ikke minst være pådrivere for at folk i organisasjonen skal fortelle hva de vet, hva de føler eller hva de har hørt.

Ikke for å lage en standrett eller domstol, ikke fordi alt skal få dramatiske konsekvenser, men for å skjønne hvordan det står til i eget hus. Og for å gi alle i egen organisasjon er klart signal om at etter #metoo kan ingen lenger unnskylde seg med at de ikke skjønte. De som ikke forstår hvordan man skal oppføre seg, må lære seg det.

les også

Støre har gitt Giske en advarsel: – Han har ikke mye å gå på

Er man en aktiv leder, risikerer man at det kommer frem hendelser og historier som er så alvorlige at de krever en reaksjon. Det kan skade organisasjonen på kort sikt. Det kan være brutalt og belastende. Det kan skape elendig stemning i hele sjappa. Konsekvenser er aldri gøy.

Alternativet er å være passiv. Å vente på at varslene skal komme. Å nekte å forholde seg til rykter eller snakk og vise til «kanaler» og «rutiner». Det er fristende selvfølgelig.

Alle som kjenner til kvalene og angsten for å varsle, for å ta sin egen historie inn i et formelt rom der man lurer på om den hører hjemme, vet at det vil komme langt færre varsler enn hendelser. Bare ordet «varsler» er en høy terskel for mange. Var det jeg opplevde virkelig så alvorlig at jeg skal «varsle»?

les også

Ap gjør alt feil når stjernene avsløres

En passiv leder vil aldri få noe sannferdig bilde av tilstanden i sin egen organisasjon. En leder som er passiv når signalene om ukultur begynner å komme, er egentlig ingen leder i det hele tatt.

De siste ukene har alle som har giddet å bruke litt tid på å undersøke hvordan det står til i Arbeiderpartiet, skjønt at det finnes en ukultur der. Den omfatter flere enn Trond Giske. Det handler om «ubehagelige opplevelser av seksuell karakter» som Jonas Gahr Støre formulerte det på NRK. Det handler om «mytji alkohol» som Trond Giske formulerte det, med alt det medfører av risiko for dårlig oppførsel. Det handler også om ting med skjeve maktforhold og aldersforskjeller mellom menn og kvinner.

les også

NRK: Ungdomspolitiker trakk seg etter uønsket oppmerksomhet fra Giske

Det er når dette ble tydelig at Støre måtte velge. Skulle han være aktiv eller passiv? Skulle han komme til bunns i påstandene om ukultur, trakassering og en seksualisert ubehag? Eller skulle han vente til han fikk noe på bordet og ta det derfra?

Han valgte det siste. Hele partiledelsen ser ut til å ha valgt å være passiv. Det er vanskelig å se noen ekte vilje i Aps ledelse til å grave opp ukultur i partiet.

At Arbeiderpartiet, av alle institusjoner i Norge, velger en slik passiv linje, er ikke så lett å skjønne. Partiet som ber de beste ungdommene i Norge engasjere seg hos dem, som skolerer og oppdrar norske ungdommer til å gå inn i politiske verv i hele Norge. Partiet som i praksis er skole for norske statsråder, statsministere og stortingsrepresentanter. At det velger en passiv innstilling når det ser ut som om unge politikere blir utsatt for trakassering eller ubehageligheter, det henger ikke på greip.

Ansvaret for det ligger hos Jonas Gahr Støre.

Les også

  1. Støre om Giske: – Rapporter om ubehagelig omgang av seksuell karakter

    Jonas Gahr Støre forteller at kvinner har rapportert om «ubehageligheter av seksuell karakter» fra nestleder Trond Giske.

Mer om

  1. Jonas Gahr Støre
  2. Trond Giske
  3. Seksuell trakassering
  4. Arbeiderpartiet (Ap)

Flere artikler

  1. Skjebnedag for Ap

  2. Hvor går Arbeiderpartiets grense?

  3. Kilder til VG: LO-sjef permittert for trakassering

  4. Kilder til VG: Støre forsvarte varslere – ble skjelt ut av Stenseng i Ap-møte

  5. Trond Giske og metoo

Fra andre aviser

  1. «Det har vært stilltiende aksept for Giskes adferd i partiet»

    Aftenposten
  2. Støre: – Giske må nå vise seg tilliten verdig

    Bergens Tidende
  3. Støre om Giskes oppførsel: – Det dreier seg om ubehagelig omgang av seksuell karakter

    Aftenposten
  4. Støre: – Dokumentasjonen underbygger varslernes historie

    Fædrelandsvennen
  5. Les varslers kronikk: «Det er belastende, men føles godt å stå opp mot urett»

    Aftenposten
  6. Giske er «veldig lei seg», men vil fortsette som Ap-nestleder

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder