Foto: Vincent Kessler / REUTERS

Leder

Gode EU-grep

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker benyttet sin siste årstale til å løfte unionens historiske betydning.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

Han tok samtidig et oppgjør med det han kalte usunn og hatefull nasjonalisme. Europa trenger patriotisme, sa Juncker, som også slo et slag for europeisk suverenitet og for at kontinentet må ta en sterkere geopolitisk posisjon.

I talen la EU-presidenten frem en rekke forslag til reformer som skal styrke Europaunionens globale rolle. For å gjøre det enklere å tale med én stemme, samt raskere å komme frem til hvilke standpunkt EU skal innta i utenrikspolitiske saker, ønsker Juncker å oppheve kravet om enstemmighet som gir det enkelte medlemsland vetorett. Noen ganger bør EU i stedet kunne ta beslutninger med kvalifisert flertall.

les også

EU-parlamentet stemte for aktivering av «atombomben» – Ungarn kan miste stemmeretten i unionen

Det er et syn vi støtter. Den pågående feiden mellom EU og Ungarn om myndighetenes innskrenkninger av presse- og organisasjonsfriheten og hvordan kritikerne av Orbans politikk møtes med represalier, er et eksempel på en alvorlig sak som ikke vil få følger for regimet med mindre vetoretten endres i sanksjonsspørsmål.

les også

Sterke menns comeback

Juncker la videre vekt på at EU må styrke sitt samarbeid for å beskytte Europa mot indre og ytre trusler, og varslet nye regler for å kunne slå ned på terror over grensene og for å hindre manipulerende innblanding i europeiske valg. Blant annet vil EU-kommisjonen fremme et lovforslag som pålegger sosiale medier å fjerne terrorinnhold innen en time.

Det mest konkrete forslaget handler imidlertid om å styrke den europeiske grense- og kystvakten med ytterligere 10 000 bevæpnede grensevakter. Den utvidete styrken skal settes opp med fly, båter og kjøretøyer og være på plass innen femten måneder for å beskytte Europas yttergrenser bedre. Personellet får myndighet til å gjennomføre ID-kontroll og nekte innreise. De skal også bistå medlemslandene med å returnere avviste asylsøkere.

les også

Verdikamp bak piggtråd

Grensestyrken inngår i en større plan for å stanse strømmen av uberettigede migranter til Europa, og er i så måte en håndsrekning til Italia og Hellas som har måttet tåle den største belastningen ved EUs yttergrense.

les også

Ved grensen til et annet Europa

Tiltaket er dramatisk i form, men har dessverre vist seg nødvendig. For øyeblikket er antallet flyktninger og asylsøkere på Europas terskel lavere enn på lenge, men som Juncker sa i sin tale må unionen være forberedt på at nye massetilstrømninger kan finne sted. Da må EU ha et stående apparat som sikrer at de som trenger beskyttelse får det, og at de som ikke har krav på asyl raskt sendes tilbake. Uten fungerende yttergrenser og håndhevelse av en konsekvent politikk kan hele asylinstituttet bryte sammen.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder