SENSUR? – Det er overraskende at Kommunal- og moderniseringsdepartementet velger å gi etter presset og permanent fjerner et bilde fra et undervisningsopplegg på 22. juli-senteret, skriver kronikkforfatterne. Foto: Varfjell, Fredrik / NTB scanpix

Debatt

Overstyring av 22. juli-senterets formidlingsvirksomhet

Å redigere bort Sylvi Listhaugs mye omtalte Facebook-innlegg fra undervisningsopplegget vil si at man ikke får med seg et sentralt omdreiningspunkt i etterhistorien til 22. juli.

Publisert:

TRINE ANKER, professor, MF vitenskapelig høyskole
ODDRUN HOVDE BRÅTEN, førsteamanuensis, NTNU
ALEXA DØVING, forsker I., HL-senteret
SILJE FØRLAND ERDAL, universitetslektor, ILS/UiO
KARSTEN KORBØL, universitetslektor, ILS/UiO
NILS H. KORSVOLL, førsteamanuensis, NTNU
OLE ANDREAS KVAMME, stipendiat, ILS/UiO
CLAUDIA LENZ, professor, MF vitenskapelig høyskole og forsker I. HL-senteret
MARIE VON DER LIPPE, førsteamanuensis, UiB
PEDER NUSTAD, leder for Dembra prosjekt (demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), HL-senteret
CAMILLA STABEL JØRGENSEN, førsteamanuensis, NTNU
JANICKE HELDAL STRAY, førsteamanuensis, MF vitenskapelig høyskole
ELIN SÆTHER, førsteamanuensis ILS/UiO
ELI-ANNE VONGRAVEN ERIKSEN, universitetslektor, NTNU

Demokrati og medborgerskap skal styrkes, heter det i den pågående fornyelsen av læreplanene. Ved flere anledninger har kunnskapsminister Jan Tore Sanner argumentert for at 22. juli 2011 skal inn i norske læreplaner. Han begrunner dette med at hendelsen er sentral for å forstå betydningen av demokratiske verdier i samfunnet. Uten å ta stilling til utforming av læreplanene her, støtter vi argumentasjonen om at 22. juli er et viktig tema for å diskutere demokratiske verdier.

Det er derfor overraskende å se at Kommunal- og moderniseringsdepartementet velger å gi etter presset fra nettstedet document.no og permanent fjerner et bilde fra et undervisningsopplegg på 22. juli-senteret. Vi mener denne saken er dypt problematisk og i strid med demokratiske prinsipper for undervisning allment og ved denne anledning i undervisning  om 22. juli.

les også

Sylvi Listhaug raser mot 22. juli-senteret: – Forkastelig

Bildet som ble trukket tilbake viste en skjermdump fra tidligere justisminister Sylvi Listhaugs Facebook-post om at «Arbeiderpartiet setter terroristenes rettigheter høyere enn nasjonens sikkerhet». Document.no laget en sak om at 22.juli-senteret kobler Listhaug til terroristen Anders Behring Breivik. VG fulgte opp og forhørte seg om saken hos DSS (Departementets Sikkerhets- og Service tjeneste) der 22. juli senteret er administrativ forankret. DSS trakk umiddelbart bildet fra undervisningen. Uken etterpå ble det kjent at Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestemt at bildet fjernes permanent.

Undervisningsopplegget består av et bredt spekter av bilder å velge mellom, deriblant det omtalte bildet. Motivene er relatert til selve hendelsene 22. juli, men også reaksjonene på terroren og konteksten den har blitt plassert i. Elevene gis anledning til å skape egne fortellinger om 22. juli og bearbeidingen av terroren. De kan reflektere over hva som bør minnes og hva 22. juli bør bety for fremtiden.

Poenget er ikke å fortelle den ene historien om 22. juli, men å skape refleksjon om at historien omkring 22. juli kan fortelles på mange forskjellige måter. Dette er med andre ord undervisning uten klare svar og der elevene øver på kildegransking og kritisk tenkning.

les også

Er det mulig å se om noen lyver ?

Siden bildene gir elevene mulighet til å reflektere over ulike måter 22. juli har kommet opp i offentligheten i ettertid, inkludert aktuelle debatter og diskusjoner, har det omtalte Facebook-innlegget fra Listhaug blitt tatt med. Innlegget skapte en opphetet debatt som resulterte i at hun gikk av som justisminister. Debatten handlet om hvorvidt hun bygget oppunder de samme konspirasjonsteoriene som Anders Behring Breivik tok utgangspunkt i.

Hendelsen er med andre ord en del av historien knyttet til 22. juli i Norge. Elevene manipuleres ikke til å mene noe bestemt om debatten, men blir gjort oppmerksom på at den var med å prege samtalen om 22. juli. Dette gjør opplegget relevant i en samfunns- og historiedidaktisk kontekst.

Å redigere bort denne hendelsen fra undervisningsopplegget vil si at man ikke får med seg et sentralt omdreiningspunkt i etterhistorien til 22. juli.

les også

Erna Solberg om Utøya-ungdommene: – Vi er ikke gode nok til å ta vare på dem

Slik vi kjenner 22. juli-senteret arbeider de tilsatte grundig med sine undervisningsopplegg. Helt siden starten har senteret ansatt godt kvalifiserte medarbeidere, trukket inn eksperter, hatt referansegrupper, og på denne måten sørget for god faglig forankring og kvalitetssikring. Undervisningen på senteret er basert på anerkjente pedagogiske og didaktiske prinsipper innen demokratilæring. Dette gjennomsyrer også undervisningsopplegget som document.no kritiserer.

22. juli-senteret forvalter et viktig arbeid for Norge som demokrati. Gjennom senteret og ressursene utviklet der, får de besøkende minnes, lære og bearbeide hendelsene 22. juli 2011. De undertegnende til denne kronikken ønsker å rette fokuset på at beslutninger om undervisningsoppleggene til en så viktig institusjon som 22. juli senteret skal være basert på faglige vurderinger og begrunnelser.

I innlegget der VG omtaler bildet, gir DSS en god pedagogisk begrunnelse for hvorfor bildet ble tatt med, men hvor er den gode faglige begrunnelsen for at bildet tas ut? Og hvis den gode, faglige begrunnelsen for at bildet trekkes ut ikke finnes, er avgjørelsen å fjerne bildet dypt problematisk.

les også

Listhaug vil hente pakistansk familie til Norge

Undertegnede representerer fagområder og utdanningsinstitusjoner som legger vekt på undervisning i demokrati og medborgerskap. I vårt arbeid er det faglige, og ikke politiske hensyn som må være utslagsgivende.

Denne saken undergraver potensialet som ligger i 22. juli som utgangspunkt for demokratisk læring. Det strider også mot det kunnskapsministeren har gitt uttrykk for.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder