ALDRI HATT EN VENN SOM HAN. Genie og Aladdin tar farvel.

ALDRI HATT EN VENN SOM HAN. Genie og Aladdin tar farvel. Foto:DISNEY,

Kommentar

Geniet i flasken

Robin Williams var størst når han fikk ånden over seg.

ARTIKKELEN ER OVER FEM ÅR GAMMEL

Av alle bilder, filmsnutter, intervjulenker og nekrologer som ble delt på nettet etter at Robin Williams død ble kjent, var det et som rørte meg mer enn noe annet. Det forestilte ikke Robin William engang, men en stor, blå flaskeånd i umiskjennelig Disney Studio-strek, som omfavner en ung mann med turban.

Genie og Aladdin fra sluttscenen i Aladdinfilmen fra 1992. Jeg var over 30 da jeg så den første gang, men var ikke noe mindre berørt enn da jeg trodde Balloo var død på slutten av Jungelboken nesten 25 år tidligere.

Jada, rollene i «Garps bok», «Good morning Vietnam», «Dead Poets Society», «Fisher King» og «Good Will Hunting» kunne fortjent en Oscar hver. Men stemmen til den store blå ånden i flasken i «Aladdin» var kanskje den største, varmeste, morsomste, mest uforglemmelige rollen Williams noensinne gjorde. I en film som kan nytes av alle generasjoner sammen, om man skulle ønske å lage en minneaften for den store skuespilleren i kveld.

For det var ikke slik at Williams bare stilte i Disneys studio med utenatlært manus og leste inn replikkene til Genie på signal. Hele figuren ble skapt i samspill mellom Williams og animatørene. Han øste av hele sitt stand up-repertoar, improviserte, parodierte, danset og sang mens teamet til regissørene John Musker og Ron Clements laget skisser så blekket sprutet.

En opptelling foretatt i en dokumentar utgitt i forbindelse med «Aladdin»s tiårsjubileum, viste at Williams hadde improvisert og/eller parodiert hele 52 forskjellige personligheter i løpet av filmen.

Det er nesten en ny person hvert halvannet minutt gjennom hele filmen. Og samtidig var det historiens mest samlende skikkelse, det moralske sentrum i en historie om grådighet, forfengelighet og svik, stilt opp mot vennskap, lojalitet og nødvendigheten av å akseptere at man er den man er.

Som Genie selv synger i sitt stjernenummer: «Du har aldri hatt en venn som meg».

Det står ikke til å nekte for at Williams spilte i mye dritt, en lang serie forglemmelige, sentimentale dustekomedier hvor talentet hans ikke kom til sin rett. Men i noen, utvalgte og fantastiske øyeblikk tok han kommandoen over kinolerretet og leverte filmkunst på linje med folk som Marlon Brando, Robert De Niro og Philip Seymour Hoffman.

Og det var når han fikk ånden over seg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder