IDEER OG LØSNINGER: – Det tydeligste problemet med mitt tidligere parti SV, slik jeg ser det, er at det mangler et felles mål. De Grønne, derimot, tilbyr både utopier og konservatisme, både store ideer, og praktiske løsninger.

IDEER OG LØSNINGER: – Det tydeligste problemet med mitt tidligere parti SV, slik jeg ser det, er at det mangler et felles mål. De Grønne, derimot, tilbyr både utopier og konservatisme, både store ideer, og praktiske løsninger. Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

Debatt

Kronikk: Farvel, SV

Jeg har selv pleid å stemme SV, men i fjor meldte jeg
meg inn i De Grønne. SV mangler en klar retning og et felles mål. Samfunnet er på vei mot et stup, og bare De Grønne ønsker å bremse og svinge.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

EIVIND TRÆDAL, bystyrekandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo

Denne våren kom en meningsmåling som kanskje pekte fram mot en helt ny situasjon i norsk politikk: Miljøpartiet De Grønne hadde 4,4 prosent, og havnet over sperregrensen, Venstre var under med 3,4 prosent, og SV var helt ute av Stortinget, på 2,4 prosent. Felles for de tre partiene, er at de er de som har vært mest engasjerte i vår tids aller viktigste spørsmål: muligheten for katastrofal oppvarming av kloden, og økologisk kollaps.

Med forbehold for feilmargin, ser De Grønne ut til å dra ifra. Hvorfor flokker stadig flere velgere til partiet?

En nødvendig reaksjon

Eivind Trædal. Foto:Kyrre Lien,VG

Jeg har selv pleid å stemme SV, i hovedsak på grunn av miljøstandpunkter, men i fjor meldte jeg meg inn i De Grønne. Jeg angrer ikke på at jeg har stemt SV, men jeg tror et blokkuavhengig parti med bærekraft som hovedsak er bedre egnet til å forandre norsk politikk i vår tids aller viktigste saker. For meg, og mange andre, er De Grønne en nødvendig reaksjon på en fastlåst politisk situasjon som de etablerte partiene inkludert SV, ikke har klart å gjøre noe med.

Hele livet har jeg levd i skyggen av global oppvarming. Fire måneder før jeg ble født, i april 1985, var gjennomsnittstemperaturen på jorda unormalt høy. Slik skulle det fortsette.

I 2012 meldte USAs National Oceanic and Atmospheric Administration at de hadde målt 332 unormalt varme måneder på rad, og temperaturøkninga har fortsatt, til stadig sterkere advarsler fra forskere og eksperter. Hele mitt liv har klimautslippene i verden økt, og Norge har vært en av verstingene. Vi har maksimert oljeutvinninga for én generasjons kjøpefest.

I hele denne perioden er det SV og Venstre som har vært det tydeligste «miljøpartiene», mot en grå blokk bestående av Arbeiderpartiet, Høyre og FrP. Men de siste årene har De Grønne fosset fram, slik de også har i Sverige, Tyskland og Storbritannia. I fjor var partiet det nest mest populære valget for studenter. Det mest overraskende i mine øyne, har vært at det ikke bare er folk som har sagt farvel til SV eller Venstre som samles i De Grønne. Jeg har møtt folk som har forkastet Høyre, Arbeiderpartiet, Frp, KrF, Senterpartiet og Rødt til fordel for det nye partiet.

LES: Hanne Skartveit – SV står i fare for å forsvinne helt.

Broket forsamling

Det er noe forvirrende og over et parti som kan samle en så broket forsamling. Jeg har fått mange kritiske spørsmål fra venner som stemmer på de etablerte partiene etter at jeg ble aktiv. Er jeg en «høyreavviker»? Eller er ikke De Grønne egentlig bare som vannmeloner – grønne utenpå og røde inni?

Eller er dette bare et fullstendig forvirret protestparti baset på en enkelt sak? Svaret på spørsmålene er kanskje enklere enn mange tror: De Grønne gir et tydelig svar på et essensielt spørsmål som ingen av de andre partiene har lyktes med å ta tak i, på tvers av høyre og venstre.

Det er ikke et «ensakparti», men et parti som anerkjenner at alle de øvrige politiske sakene vi bryr oss om blir uinteressante hvis vi ikke lykkes i å unngå katastrofale klimaendringer eller andre former for økologisk kollaps. Alle jeg har møtt så langt i partiet, deler denne fundamentale bekymringen. Det skaper nye allianser. Naboer som pleier å krangle om tomtegrenser, hjelper hverandre når flommen kommer. Det merkelige er at både Jonas Gahr Støre og Erna Solberg innrømmer at klimaendringer og bærekraft er vår tids viktigste utfordringer. De oppfører seg bare ikke slik. Skuta er lekk, og de krangler om fargen på fenderne.

Nordpolen er for eksempel på vei til å smelte på grunn av menneskeskapte klimautslipp. Norges svar har vært å åpne de isfrie områdene for mer utvinning av olje og gass, og mer klimautslipp. Med unntak av Lofoten og Vesterålen, satte den rødgrønne regjeringen rekord i å dele ut havområder til oljeindustrien. Erna Solberg fortsetter bare den samme skremmende politikken. Ødeleggelsene er ikke noe som bare skjer, det er noe vi aktivt forårsaker.

SV mangler et mål

Hver regjering siden jeg har blitt født har bidratt til å øke klimaforurensingen, bygge ned mer natur, og tømme havene for liv. Samfunnet er på vei mot et stup. Og hva er de etablerte partienes svar? Før valget i 2013 var hovedløftet fra høyresiden at vi skulle øke farten ved å gjøre alt mer effektivt, mens venstresiden lovet «stø kurs». Bare De Grønne ønsker å bremse og svinge.

Samtidig er det ikke bare frykt som skaper rom for et nytt parti, men også håp. Mange av dem jeg har møtt i De Grønne er praktiske folk, som ikke ser på politikk som et akademisk seminar, men som hverdagsutfordringer i nabolaget, der folk samles for å lære seg å dyrke mat, fikse sykkel, og redusere overforbruk. Et bærekraftig samfunn er ingen dystopi, det er tryggere, sunnere og mer behagelig enn det vi bor i i dag.

Det tydeligste problemet med mitt tidligere parti SV, slik jeg ser det, er at det mangler et felles mål. SV-leder Audun Lysbakken snakker om å prioritere, men landsmøtet og hans nye bok etterlater et sterkt inntrykk av et parti som mangler en klar retning. Et parti der alle er enige om hva det er riktig å mene, men ikke om hva man vil prioritere, er politisk uinteressant. De Grønne tilbyr både utopier og konservatisme, både store ideer, og praktiske løsninger. Det er i stand til å samle tidligere SV-velgere som meg, og tidligere høyrepolitikere som Bente Bakke bak samme krav.

Det er kanskje grunnen til at partilandskapet kan se helt annerledes ut i 2017.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder