Kommentar

Klarer verden å stå imot Kina?

I årene etter massakren på Den himmelske freds plass i Beijing har myndighetenes grep om egen befolkning blitt enda strammere. Og – Kina har strammet grepet om verden.

Det er 30 år siden kinesiske soldater åpnet ild mot sine demonstrerende medborgere. Den jevne kineser vet lite om det som skjedde den gangen. Myndighetene har lagt lokk på all informasjon, og blokkerer aktuelle søkeord på internett.

Folkerepublikken Kina er bare 70 år gammelt. Men innbyggerne har opplevd brå skifter gjennom den korte historien. Ulike generasjoner kinesere har vokst opp i forskjellige versjoner av det kommunistiske Kina.

MOT: En ung demonstrant stiller seg opp foran tanksene som ruller inn mot Den himmelske freds plass. Ingen vet hvem han var, eller hvordan det gikk med ham. Foto: JEFF WIDENER, AP

«Det store spranget» fra slutten av 1950-tallet skulle omskape Kina til en moderne industrinasjon, men førte i stedet til sultkatastrofer som kostet millioner av menneskeliv. Kulturrevolusjonen fra midten av 1960-tallet knuste mennesker og familier. Kina skulle bli det perfekte kommunistiske samfunn. Det ble et brutalt angiversamfunn, preget av tøylesløs vold, drap og ondskap.

Håpet som brast

Fra slutten av 1970-tallet åpnet Kina gradvis opp økonomien. Gjennom 1980-tallets reformer skjedde det mye, både økonomisk og politisk. Kinesere begynte å drømme om frihet og demokrati. Våren 1989 ble det demonstrasjoner. Natt til 4. juni brast håpet om en bedre fremtid. Soldater angrep demonstrantene på Den himmelske freds plass og områdene rundt. Ingen vet hvor mange som mistet livet. Det kan ha vært flere tusen.

Etter dette slo myndighetene brutalt ned på all uenighet. Økonomisk, derimot, slapp de enda mer opp gjennom 1990-tallet. De skulle skape en sosialistisk markedsøkonomi. Kina ble verdens store vareleverandør. Hundrevis av millioner kinesere kom inn til storbyene. Middelklassen vokste. Kina gikk fra et fattig land til et mellomrikt land.

les også

Erna må slutte å smiske med Kina

Gjennom 2000-tallet har selvtilliten og de uttalte ambisjonene økt i det kinesiske lederskapet. Kina skal igjen bli en stormakt. Avhengig av hvordan man måler, kan Kina allerede i dag være verdens største økonomi.

Setter standarden

På mange felter leder kineserne an i den teknologiske utviklingen. Det åpner for noen skremmende perspektiver. For Kina er en autoritær overvåkningsstat, som bruker teknologi på måter vi i våre samfunn bare har lest om i mørke romaner om fremtidige “Storebror ser deg”-samfunn.

Det betyr også at det er kineserne som setter den etiske standarden for hvor langt bruken av ny teknologi kan strekkes. For eksempel når det gjelder kunstig intelligens. Kina har helt andre standarder enn oss for personvern, deling av data, og bruk og systematisering av store datamengder. Kunstig intelligens “trenes opp” gjennom å få mye informasjon.

Kina har massiv overvåkning av egne borgere, både gjennom staten og kommersielle selskaper. Dermed har de enorme mengder data som kan gi dem bedre og raskere algoritmer enn noen andre. Det er grunn til å tro at den som har tilgang til mest data, er den som blir verdensledende på denne teknologien. Kina har antagelig verdens mest ambisiøse planer for utviklingen av kunstig intelligens, både for sivile og militære formål.

les også

En ny og farlig supermakt

Økonomisk og nasjonal sikkerhet henger sammen – kanskje mer enn på lenge. Den pågående striden mellom USA og Kina handler om mer enn handel. Det handler mest av alt som hvem som skal være den dominerende stormakten i tiårene fremover.

Et dystert bilde

I 2017 erklærte Kinas president Xi Jinping at Kina skal modernisere sitt forsvar fullstendig innen 2035, og bli en militær stormakt innen 2050. Forsvarsbudsjettet har økt kraftig år for år, og kineserne satser hardt på militær forskning.

Det amerikanske forsvarsdepartementet kom nylig med sin årlige rapport om det kinesiske militæret. Rapporten tegner et dystert bilde. Her kommer det blant annet frem at Pentagon frykter at Kina kan passere USA i teknologisk utvikling. Videre står det i rapporten at Kina driver aktiv påvirkning i USA og andre land overfor kulturinstitusjoner, mediene, næringsliv, akademia og politiske miljøer – for å nå sine sikkerhetspolitiske og militære mål.

Det er et eget punkt i Pentagon-rapporten om Kinas aktiviteter i Arktis. Amerikanerne frykter at Kinas sivile engasjement i Arktis egentlig støtter opp om et fremtidig sterkt militært nærvær i våre nærområder i nord. For oss er det interessant å vite at Kirkenes inngår som mulig del av kinesernes store infrastrukturprosjekt, “Den nye silkeveien”. De ønsker åpne transportlinjer for sine varer over hele verden.

les også

Dragen viser makt i Europa

Må ikke opptre naivt

Våre vestlige demokratier er under press. Både Kina og Russland ønsker å undergrave demokrati og menneskerettigheter. De har alt å tjene på å få vesten til å fremstå splittet og kaotisk, og lite fristende for sine egne borgere. Slik kan de lettere opprettholde sine egne undertrykkende systemer.

Kinas kommunistiske ledere ønsker åpenbart å bevare sin modell – markedsøkonomi kombinert med et autoritært styresett. Det store spørsmålet er om det er mulig å fortsette utviklingen uten å åpne opp samfunnet, også politisk. Om Kina kan ta neste skritt, og bli et velstående høyinntektsland, uten å samtidig gi innbyggerne sine mer frihet.

Verden er ikke tjent med at et autoritært og udemokratisk Kina tar over USAs plass som den ledende stormakten. At et undertrykkende kommunistregime uten respekt for grunnleggende menneskerettigheter får sette standarder i det internasjonale samfunnet.

Vi så hva som skjedde på Den himmelske freds plass for 30 år siden. Og vi har sett hva som har skjedd i årene etterpå. Vesten må ikke opptre naivt i møte med Kina. Våre ledere må være rasjonelle. Og fornuftige.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder