NEI-VIND: – Motstanden mot nye vindkraftverk er heldigvis sterkt økende, ikke minst fordi det nå for alvor begynner å gå opp for folk hvor ødeleggende slike anlegg er, mener artikkelforfatteren.

NEI-VIND: – Motstanden mot nye vindkraftverk er heldigvis sterkt økende, ikke minst fordi det nå for alvor begynner å gå opp for folk hvor ødeleggende slike anlegg er, mener artikkelforfatteren. Foto: Trond Sørås

Debatt

Kommunestyrene har vindkraftveto!

Fra flere hold er det reist krav om at lokale myndigheter må få tilbake retten til å kunne si nei til nye vindkraftverk-konsesjoner. Det er bra. Fram til det skjer, kan kommunestyrene bruke en annen mulighet.

HOGNE HONGSET, vindkraftmotstander

Gjennom aktiv bruk av arealplanen har kommunene i praksis en reell vetorett imot vindkraft i egen kommune. Mange lokalpolitikere er faktisk ikke klar over dette. Andre vil helst ikke snakke om det.

Motstanden mot nye vindkraftverk er heldigvis sterkt økende, ikke minst fordi det nå for alvor begynner å gå opp for folk hvor ødeleggende slike anlegg er i hittil inngrepsfri natur. I tillegg til den voldsomme raseringen av landskapet, med tilhørende tap av artsmangfold, kommer det nå stadig klarere fram at støyproblemene er sterkt underkommunisert fra utbyggerne. Ikke minst kommer det nå alarmerende rapporter om skadevirkningene av infralyd.

Hogne Hongset.

Det er lyd med lavere frekvens enn 20 Hz. Dette er lyd vi ikke hører, men som likevel påvirker kroppen negativt. Denne typen lyd når også mye lenger ut fra vindturbinene enn den hørbare lyden. Forskning viser at infralyd blant annet påvirker hjernens stress-senter, og kan utløse kvalme, søvnproblemer og generelt ubehag. Norge har ingen krav til begrensing av infralyd, i motsetning til Sverige.

Første april kom NVEs såkalte «Nasjonal ramme for vindkraft», der 13 områder i landet utpekes som spesielt egnet for vindkraft. OED har sendt planen på høring. Høringsfristen er nå 1. oktober, etter at en latterlig kort frist, sakens viktighet tatt i betraktning, først ble satt til 1. august.

les også

Klima er den nye kranglesaken

For ti år siden fikk vindkraftindustrien gjennomslag for at kravet til lokal byggetillatelse for vindkraftverk ble tatt ut av plan-og bygningsloven. Det kreves i dag heller ikke lokal reguleringsplan. Konsesjon gis av NVE i henhold til energiloven, og NVE trenger ikke å ta hensyn til hva kommunen måtte mene. Dette har skapt den oppfatningen at kommunestyrene i dag er redusert til en (av flere) høringsinstanser i vindkraftsaker. Dette er riktig, men samtidig feil. Kommunene kan ikke nekte NVE å gi konsesjon, så langt riktig. Men selv med konsesjon i orden, så er utbyggeren likevel avhengig av kommunens velvilje. For utbygging kan ikke skje i strid med kommunens arealplan. Og den er det kommunen som bestemmer over.

les også

Vindkraftdebatten: – Nei til hat, ja til saklighet

De alle fleste områdene som er aktuelle for vindkraftverk ligger i LNF-områder. LNF (Landbruk-Natur-Friluftsliv) er en reguleringsstatus i kommunenes arealplan. Det kan i utgangspunktet ikke bygges vindkraftverk i et LNF-område. Skal det bli aktuelt, må en av to ting skje:

1) Kommunestyret kan gi dispensasjon fra LNF-statusen for det aktuelle området.

2) Kommunestyret kan omregulere området til vindkraft.

Dette betyr at kommunestyret gjennom arealplanvedtak i realiteten kan stoppe ethvert vindkraftprosjekt i egen kommune, selv om det har fått konsesjon av NVE. Den nå velkjente striden om Trønderenergi og München bys vindkraftverk på Frøya, handler nettopp om dispensasjon fra LNF-status for det aktuelle området.

Det finnes riktig nok en tredje formell mulighet for at en kommune som sier nei kan bli overkjørt. OED kan overstyre kommunen og vedta en «statlig reguleringsplan» for vindkraft i et aktuelt område. I dagens politiske virkelighet er dette likevel et nokså teoretisk alternativ. Det er nærmest umulig å tenke seg at en statsråd i OED i dag vil ta belastningen med å overkjøre en kommune som sier nei til vindkraft.

les også

Vi tror på ei vindkraftfri øy

Lokale politikere hevder noen ganger feilaktig at «vi kan ikke nekte uansett, så vi må bare sikre oss best mulig avtale», les: mest mulig penger. I realiteten betyr det at kommunen krever å få betalt av utbygger for et vedtak om å gi dispensasjon fra LNF-status. Slike koblinger kaller vi gjerne korrupsjon, når det foregår i land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Argumentet om at nye vindkraftverk på land i Norge er et viktig klimatiltak er også etter hvert avkledd nokså grundig. Vi har allerede overskudd av fornybar energi, og kan frigjøre mye mer gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk og gjennom energieffektivisering. Økt nedbør gir ifølge meteorologene mange TWh ny vannkraft. Vi kan derfor helelektrifisere Norge uten et eneste nytt vindkraftverk, så allerede gitte konsesjoner burde trekkes tilbake på grunn av de negative konsekvensene de kommer til å gi.

Å bygge mer vindkraft på land i Norge for så å sende kraften til utlandet, med store tap på veien, burde vi også snart slippe å høre mer om. Dersom det trengs mer vindkraft i andre land, bør vindturbinene bygges der kraften trengs, og ikke i inngrepsfri norsk natur.

Nye vindkraftverk på land i Norge er rene kommersielle prosjekter. De utløses av at nye utenlandskabler har drevet strømprisene opp til nivåer der vindkraftverk blir «lønnsomme» uten subsidier.

Det er lov å tjene penger, men det er også lov å være ærlig på at det er dette vindkraft på land i Norge dreier seg om.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder