Bukken og havresekken

Det kan aldri være økonomiske motiver som styrer hvilke omsorgstilbud utsatte barn skal få. Ved den minste mistanke om at det er slik, må de ansvarlige trekke i bremsen.

De ansvarlige i denne sammenheng er våre øverste barnevernsmyndigheter. VG har gjennom den siste tiden avdekket forhold i norsk barnevern som gir grunn til bekymring. Et stort antall barn har bodd over lengre tid i såkalte enetiltak - ofte mot barnas egen vilje. Gjennom måneder har de bodd omgitt av voksne ansatte - uten en eneste jevnaldrende.

Barnets beste

Slike tiltak kan være nødvendige i sjeldne tilfeller. Det kan være tungtveiende grunner som bare de med faglig kompetanse kan vurdere fullt ut. Men kriteriene for et så drastisk tiltak må være krystallklare - og de som tar slike inngripende avgjørelser, må gjøre det kun med hensyn til barnets beste for øye.

Nettopp derfor er det så alvorlig når det viser seg at aktører som tjener økonomisk på slike tiltak, også i noen tilfeller har vært med i beslutningsprosesser som har endt med vedtak om at barn eller ungdom skal plasseres alene, kun omgitt av voksne mennesker som er betalt for å være sammen med dem.

Faglige argumenter

VG har denne helgen kunnet avsløre flere slike eksempler - også på at det er kommersielle aktører som er pådrivere for å få gjennom slike vedtak. I enkelte tilfeller har dette ført til at barn har blitt plassert alene ulike steder, på tross av at kommunens egne fagfolk har ment at andre løsninger ville være bedre for barnet.

Bruken av enetiltak har gått ned det siste året. Det er antagelig godt nytt. Det viktigste er at det er de faglige argumentene som er utslagsgivende for hva slags tilbud de mest krevende - og mest utsatte - barna og ungdommene får. Ikke hva som er mest lønnsomt for private aktører.

Psykisk helsevern

Direktøren for Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald, sier til VG at barnevernet har fått ansvar for barn og unge med mer komplekse behov enn tidligere. Hun forklarer dette blant annet med at tilbudet for barn i psykisk helsevern er trappet ned, og at færre barn blir fengslet.

Dette er forhold som også hører hjemme i denne debatten. Tilbudet til barn som av ulike årsaker trenger andre omgivelser, må ses i sammenheng. Desto viktigere er det at vi kan være helt trygge på at private aktørers økonomiske interesser ikke blir et skjult element i beslutningsprosesser som handler om barn og unges liv. Der er vi ikke i dag.