– Tingen er at uten toleranse skaper vi bare enda mer splittelse. Mer sinne. Forvirring. Fordommer. Og det trenger vi ikke mer av. Vi trenger mer samhold, samarbeid og kjærlighet, skriver Thrana. Foto: Privat

Debatt

Vi må tåle

I 2019 har det blitt litt sånn at vi skal tolerere alt og at alt skal være greit. Alle skal kunne gjøre som de vil og være den de vil. Helt nydelig, egentlig. Vel, hadde det bare vært sånn. 

MATHILDE SKARSEM THRANA, skribent

Det har dessverre blitt litt slik at du kan mene visse ting og du blir priset, og så kan du ha meninger som er mer sjeldne, og folk kaller deg fordomsfull. For selv om vi i 2019 hyller kompleksitet og sier at ”alle skal høre til” og ”alle skal få være den de er” og til og med at ”alle skal få lov til å mene som de mener”, så er det likevel enkelte ting som fortsatt blir slått hardt ned på. Ateister og kristne står ofte og stranger hodene mot hverandre. Enkelte mener at abort er en kvinnes rett og andre mener at abort er direkte drap. Israel og Palestina er et hett og ampert samtaleemne. Donald Trump er herlig. Donald Trump er et svin. Meninger i hytt og pine, og sånn er det.  

Men er det en ting vi mennesker faktisk kan bli flinkere til i 2019, så er det å slutte å forsøke å bevise at andre tar feil. Jeg skal fortelle deg noe som du kanskje ikke visste: Det går an å eksistere sammen med mennesker som er uenige med deg uten å måtte bruke hele sin evne på å overtale vedkommende til å tenke slik som deg. Det skal og må være lov til å være enige om å være uenige, med mindre noen inviterer deg til å delta i en debatt for å komme nærmere sannhet eller bare nærmere hverandres oppfatning av visse tema. 

Jeg erfarer ofte at folk kommenterer at de er uenige med ting jeg skriver. De kan komme med lange meldinger som fremmer hvorfor jeg tar feil. Og hva skal jeg si, annet enn at det er helt greit at du er uenig? For all del, du kan hate det jeg sier. Men du må(!) dessverre bare godta at jeg er her og sier det jeg sier. Du må bare godta kompleksiteten i samfunnets individer. Ønsker du din egen frihet til å ytre deg så må du nesten tåle at jeg gjør det samme. 

Du kan ikke forvente at alle skal tenke og mene som deg om du faktisk står og skriker for nettopp dette: en aksept og toleranse for alle mennesker, uavhengig av hva de mener og tenker og står for. Mener du dette må du faktisk selv bevise at du klarer å stå i det! Du må tåle at folk sier ting som for deg er helt på trynet! For hvis det du sier skal ha noe tyngde og integritet i det hele tatt, så må du godta den enkle sannhet om at det alltid vil være noen som mener noe annet enn deg selv. 

Du må tåle at det finnes mennesker som mener at abort er en kvinnes rett selv om du kanskje mener det er drap. 

Du må tåle at det finnes mennesker som ikke forstår homofili like mye som du faktisk heier på det. 

Du må tåle at det finnes mennesker som tror på Gud selv om du mener det hele er oppspinn.  

Sannheten er at du ikke trenger å være enig. Du kan til og med være fly forbanna, men du må bare tåle det. 

Og forstå meg rett (eller misforstå meg med vilje, helt opp til deg): Jeg fremmer og heier på dialog og samtaler rundt ulike temaer. Jeg syns det er bra å kunne prate med noen som tenker annerledes enn meg selv, om det er ateisten og den kristne over en kopp kaffe, eller om det er hun som kjemper imot og hun som kjemper for abort.

Uten dialogen er det vanskelig å forstå noe som helst om hvordan andre mennesker tenker. Dialog er viktig. Men ikke vær en sånn dritt som presser deg inn og høvler over med irrelevante argumenter som en sta bastant okse der du skriker at de som tenker annerledes enn deg er idioter.

les også

Sosiale medier gjør oss slemmere

Jeg selv må jo tåle at noen misliker det jeg står for eller ler meg opp i trynet av at jeg faktisk tror på en Gud og at folk gjør sitt ytterste for å overbevise meg om at Gud ikke finnes – gjerne uten at jeg i det hele tatt har åpnet opp for dialogen. Jeg river meg i håret når jeg lærer mer om enkelte influencere og unge menneskers verdier og holdninger i dag. Jeg må holde latteren tilbake når mennesker fremmer konspirasjonsteorier som for meg høres ut som eventyr og oppspinn.

Jeg må bite meg i tunga når folk argumenterer i mot meg i forhold til min tro, mine verdier, eller bare mine tanker generelt om rett og galt. Jeg må tåle det, for jeg er ikke alene i den verden her. Jeg er faktisk bare en av ganske så utrolig mange ulike individer med ulike tanker. Vi må tolerere, uansett hvor vanskelig og irriterende det kan være. Og vi mennesker kan virkelig gå i strupen på hverandre. Vi mennesker er gode på å irritere – og vi er gode på å la oss bli irritert.

Tingen er at uten toleranse skaper vi bare enda mer splittelse. Mer sinne. Forvirring. Fordommer. Og det trenger vi ikke mer av. Vi trenger mer samhold, samarbeid og kjærlighet. Og vi trenger toleranse! 

les også

#Stressa2019: – Det må være lov å rekke opp hånda og si «hei, det er litt mye nå!»

Og igjen, forstå meg rett, for jeg mener absolutt at du skal kunne fremme dine meninger, skrive kronikker og tale høyt! Men gjør det med åpenhet for dialog, da! Gjør det fordi du er nysgjerrig eller fordi du vil bidra til å vise samfunnets kompleksitet. Gjør det fordi du vil vise at også du finnes med dine tanker og verdier! Ikke gjør det ut av sinne eller stolthet over at du har rett.  

Ja, jeg snakker til dere som bare MÅ kommentere på forum. Dere som bare MÅ diskutere. Dere som ikke klarer å gi dere, dere som fyrer dere og blir forbanna fordi enkelte er uenige med dere. Og jeg skjønner at det skjer, for jeg kan bli ganske irritert selv når folk mener ting som jeg personlig syns er til å grine, spy eller le av. Men sånn er det. Sånn fungerer samfunnet. Så om du er som meg og ønsker et samfunn med rom for alle mennesker, må du nesten bite tennene sammen og tåle det. Ja, og kanskje slenge inn en kronikk i ny og ne da! 

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder