Kommentar

Grunnlovsfedrene og Donald Trump

Av Hanne Skartveit

USAs grunnleggere trodde de hadde bygget et forsvar mot dumskapen da de skrev den amerikanske grunnloven. Så kom Donald Trump.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

USA har gjennom historien gjennomlevd store nasjonale dramaer. Som borgerkrigen på 1860-tallet, borgerrettskampen på 1960-tallet, Vietnamkrigen, og Watergate-skandalen på 1970-tallet. USA har alltid klart å komme styrket gjennom krisene.

Det ligger en imponerende motstandskraft mot kaos innebygget i dette store, sammensatte landet. USA er egentlig et kontinent. Forskjellen mellom California og Ohio er ikke mindre enn forskjellen mellom Norge og Hellas. Og skepsisen fra vanlige amerikanere på landsbygda mot det de ser som eliten i hovedstaden Washington, D.C. er ikke mindre enn skepsisen fra en fransk bonde mot EU-hovedstaden Brussel.

Holde hverandre i sjakk

Men samtidig bindes amerikanerne sammen på en annen måte enn i Europa. De har en sterk nasjonalfølelse. Selv i dag, med et dypt splittet USA, så vil både demokrater og republikanere si at de er glade i landet sitt. De vil det beste for Amerika.

MISFORNØYD TRUMP: USAs president under NATO-møtet i London, mens han lyttet til Frankrikes president Emmanuel Macron Foto: Evan Vucci / AP

«Checks and balances» er bygget inn i den amerikanske konstitusjonen. Maktene skal holde hverandre i sjakk. Spørsmålet nå er i hvilken grad Trump med sine stadige overtramp skyver balansen mellom statsmaktene i retning enda større presidentmakt. I hvilken grad svekker han de uavhengige institusjonene?

Sterke institusjoner disiplinerer, både mennesker og samfunn. Men de er også avhengige av at hederlige mennesker befolker dem. Den amerikanske forfatteren Yascha Mounk er opptatt av at også sterke institusjoner kan forvitre, dersom det utnevnes folk som ikke står opp for det som er rett.

Undergraver institusjonene

Skikkelige folk vil strekke seg langt for å tjene landet sitt. De vil prøve å avverge de verste utslagene av en uforutsigbar leders mange uansvarlige innfall. Men når de etter hvert ser hvordan andre i tilsvarende situasjoner blir behandlet, kan mange komme til å vegre seg mot å gjøre tjeneste for en sjef som Donald Trump.

Mennesker med integritet og troverdighet ser hvordan Trump undergraver flere av USAs solide institusjoner – og deres ledere. Trump skjeller jevnlig ut sin egen sentralbanksjef Jerome Powell, og har gjentatte ganger truet med at han kan sparke ham. Presidenten har forsøkt å instruere sentralbanksjefen i rentespørsmål. Men Powell beskytter sentralbankens uavhengighet, og står opp mot Trump.

Trump har blandet seg inn i en militær straffesak og senere disiplinærsak mot Navy Seal-offiser Edward Gallagher. Han var tiltalt for krigsforbrytelser, blant annet for å ha drept en allerede uskadeliggjort IS-fange. Den øverste ansvarlige for Marinen, Richard Spencer, fulgte ikke alle presidentens innspill. Det endte med at Spencer mistet jobben.

I knestående

Trumps tidligere utenriksminister Rex Tillerson fikk også sparken – av Trump, via Twitter. John Kelly, generalen som tok jobben som Trumps stabssjef, ble i ettertid offentlig omtalt som «fullstendig uegnet til å håndtere vår geniale og fantastiske president», av en av Trumps pressesekretærer.

les også

Trump hevder han hindret tredje verdenskrig

Det amerikanske utenriksdepartementet er i knestående. Mange poster står ubesatt. Trump har tvitret og baksnakket flere tjenestemenn- og kvinner. For eksempel fikk USAs mangeårige ambassadør til Ukraina sparken – og sjikane fra presidenten med på kjøpet.

Redningen for USA er det solide demokratiet. Tross alt. Uavhengighetserklæringen fra 1776 og grunnloven fra 1789 utgjør selve plattformen for amerikanernes identitet og selvfølelse. Hva grunnlovsfedrene ville ha ment, er en gjenganger i den politiske debatten. USAs historie er en levende del av samfunnet.

Watergate

Det er antagelig ikke noe sted i verden ytringsfriheten er sterkere beskyttet enn i USA. Det betyr at amerikanerne, i motsetning til mange andre land med autoritære og narsissistiske ledere, har en fri presse. Det skjedde under Watergate, der en sentral varsler, og undersøkende journalister, avslørte president Richard Nixons maktmisbruk.

Det førte til høringer i Kongressen. Da høringene om Watergate begynte, mente knapt en av fem amerikanere at Nixon burde miste jobben. Drøyt ett år senere hadde alt snudd. Over halvparten av USAs befolkning ville ikke lenger ha Nixon som president. 8. august 1974 trakk han seg.

les også

Hevder det er overveldende bevis for at Trump har misbrukt makten

Saken om Trumps mulige innblanding i Ukraina begynte også med en varsler. Pressen har fulgt opp med flere avsløringer. Under høringene i Kongressen ser vi diplomater og byråkrater stå frem med sterke vitnemål. På tross av de store motsetningene mellom demokratene og republikanerne, så avdekkes sannheten, langsomt og omstendelig. Systemet fungerer, tross alt.

Problem for en hel verden

USAs problemer stikker dypere enn Donald Trump. Det er ikke tilfeldig at han ble valgt til president. Økende økonomiske forskjeller er en åpenbar årsak. En annen årsak er globaliseringen, der gevinstene går til alle som får billige varer, mens regningen i form av tapte arbeidsplasser rammer langt færre. Det demografiske skiftet USA står midt oppe i, der det hvite flertallet er i ferd med å bli i mindretall, trekkes også ofte frem som en forklaring på at Trump treffer så mange med sin sinte retorikk.

Et dypt splittet USA, med et giftig politisk klima, er et problem for en hel verden. Håpet ligger i USAs evne til å korrigere seg selv. Landet har mange ganger gått for langt, både i krig og fred. Men som en nasjon med en fri og kritisk presse, og med et lovverk som både beskytter varslere og stiller lovbrytere til ansvar, har korrupsjon og maktmisbruk blitt avslørt – gang på gang.

En type som Trump kan komme til makten mange steder i verden. Men kanskje er det bare USA som er i stand til å tøyle en som ham.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder