Ikke nok til å felle statsråden

Feilene i NAV-saken er svært alvorlige. Men den store tabben ble gjort lenge før arbeidsminister Anniken Hauglies tid.

Alle skylder på hverandre. Arbeidsminister Anniken Hauglie kjekler med NAV-direktør Sigrun Vågeng. Opposisjonen skylder på dagens regjering. Advokatene topper det med å vise til lave lønninger. ESA har kanskje skylden. Riksadvokaten peker på NAV. Høyesterett sniker seg unna.

Og alle har litt rett. For ingen har stoppet trygdeskandalen hvor justismordene står i kø.

Mange av oss, meg selv inkludert, trodde først dette var en enkel feil som for lengst burde vært oppdaget. Det virker ikke helt slik lenger.

Stortinget er i gang med å granske saken. Kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk torsdag oversendt all kommunikasjonen departementet mener er relevant i saken, fra 2009 og frem til i dag.

Med forbehold om at viktige dokumenter fortsatt mangler, er det etter mitt syn ikke grunnlag for å sparke statsråden på dette.

Om hun må gå, må det i tilfelle være for feil gjort nå, i selve håndteringen av skandalen.

Fra 2009 tegner det seg et bilde av en sak som ble samvittighetsfullt behandlet av norsk byråkrati. De rødgrønnes folk brukte flere år på å forberede at de nye trygdereglene fra EU skulle inn i norsk lov. Berørte departementene ble hørt, forskriften tilpasset, innspill tatt hensyn til, skjemaer endret, IT-systemer opprustet, folk opplært og Stortinget informert.

Men det er én ting som mangler. Jeg finner ingen juridisk vurdering om hva den nye EU-forordningen betydde for Norge. Det er snakk om litt liberalisering. Ellers er «alle» enig i at det meste blir som før, en forenkling av gamle regler.

At borgerne har utstrakt rett til å eksportere trygd, var regjeringen klar over. Stortinget informeres om at folk «ikke skal tape sin rett ved å flytte til en annen medlemsstat.»

«Flytte», altså. Denne feilen går igjen i årene som kommer. Myndighetene mente at det var folk som flyttet permanent som hadde rett til å ta med seg norske ytelser. Ikke de på reise.

Men i 2014 trer helten i historien frem. Thore Hansen, direktør i daværende NAV Internasjonal, begynner å diskutere retten til å reise med ytelser.

Og i et brev fra 2015, lenge før Trygderetten kommer med sine kjennelser, lander han på en tolkning av reglene som på viktige punkter ligger nær den vi har i dag.

Direktoratet svarte nei og viste til artikkel 7 i trygdeforordningen, som sier at ytelsene følger den som er «bosatt i en annen medlemsstat».

Likevel fortsatte diskusjonen, antakelig i tråd med at NAV Internasjonal fikk flere og flere spørsmål fra brukere. Da NAV begynte å tape saker i Trygderetten i 2017, ble spørsmålet enda mer aktuelt.

NAVs forsvar i Trygderetten var at EØS-forordningen ikke gjaldt, de holdt på dette med bosted. Og NAV sa, med god grunn, at tapet i Trygderetten burde ankes til lagmannsretten.

Hvorfor direktoratet ikke gjorde det, fremgår ikke. Men dette må noen finne ut av. For de videreførte likevel gammel praksis. Det kan ha bidratt til ulovlighetene fortsatte lenger enn nødvendig. Og her hoppet NAV over en viktig funksjon i rettsstaten. De unndro seg domstolens kontroll.

Først i 2018 ble departementet koblet på. Og Arbeidsdepartementet var på et tidspunkt så stresset over tanken på at Trygderetten skulle anke til EFTA-domstolen, at de spurte UD om Trygderetten virkelig har lov til det. Svaret fra UD var ganske kontant «ja» .

Det er komisk fordi UD i sitt svar må vise til Arbeidsdepartementets egne dokumenter.

Men det er ikke nok til å sparke statsråden.

I september i år spørres Regjeringsadvokaten om råd. Vi har ikke innsyn i hans vurderinger, men gjengivelser i andre brev, tyder på at han instinktivt tok parti med duene i saken. Det vil overraske hans kritikere, som mener noe av problemet ligger i hans innsats for å bevare «handlingsrommet» i EØS.

Det hele denne lange korrespondansen viser, er at dette slett ikke var opplagt og enkelt. Den juridiske diskusjonen gikk helt frem til 2019. Noen av Norges fremste på trygd og EØS var - og er kanskje fortsatt - uenige.

Men tommel opp til Thore Hansen!

Nå skal saken granskes også av et uavhengig utvalg. Og det er bra.

Det er ikke uvanlig at det må en del diskusjon og kjennelser til før praksis setter seg. Det er skjer i alle fall på trygdefeltet i EU, der trygdeforordningens ulike artikler er hyppig til behandling.

Det som er kommet frem til nå, kan tyde på at vi må enda lenger tilbake i tid for å finne alle svarene. Det kan være at Norge har misforstått dette helt siden vi ble medlem av EØS.

I en dom i Trygderetten slås det fast at retten til å eksportere kontantytelsene også gjelder etter de gamle reglene, helt fra 1994.

Altså kan vi ha gjort feil hele veien.

Det betyr ikke at noen må gå. Men det kan bety at trygdeskandalen er enda mer omfattende enn det vi så langt har sett.