SKRITTELLERE: – Den indre gleden ved en aktivitet reduseres når man begynner å kvantifisere den, skriver kronikkforfatteren. Foto: JAN PETTER LYNAU

Debatt

Professor om pulsklokker og skrittellere: – Den indre gleden forsvinner

I Alf Prøysens eventyr om geitekillingen som kunne telle til ti, springer den lille killingen rundt og teller de andre dyrene, til deres store irritasjon. I dag gjør mange av oss akkurat det samme, men til forskjell fra geitekillingen teller vi ikke andre, men oss selv.

HÅVARD HANSEN, professor Universitetet i Stavanger

Godt hjulpet av digitale klokker og armbånd med pulsmåler, skritteller, søvnmåler og kompass, kvantifiserer vi hverdagen vår ned til minste detalj. Mange finner utvilsomt mye glede i å kunne loggføre både søvnmønster, kaloriforbruk og daglige antall skritt, for ikke å snakke om de mer interesserte som følger nøye med på stegfrekvenser, gjennomsnittspuls, intensitetssoner, og snitthastighet på sine treningsturer.

Klokkene kan overføre dataene til mobilen, som så lagrer det hele på nettbaserte samfunn som Movescount, Trainingpeaks og Strava. Økter som ikke er dokumentert på Strava finner aldri sted, heter det blant mange Stravabrukere, noe som forteller litt om hvilken fremtredende rolle aktivitetsmålinger, og deling av disse, har fått. For mange har mulighetene som følger av denne teknologien gitt fysiske aktiviteter en ekstra dimensjon.

les også

Frp-Hoksruds forandring: – Bård var i en så elendig form at noe drastisk måtte gjøres

Pluss content

Og kanskje har denne kvantifiseringen, eller tellingen, også ført til at man løper eller sykler mer. Mange kjenner seg igjen i tanken om å legge inn en ekstra runde i nabolaget når GPSen viser at man har spasert 4,7 kilometer, og siden 4,7 er et litt uryddig tall vil man gjerne passere 5. Men gjør all denne aktivitetsmålingen at vi liker det vi driver med bedre, eller fører det til at ting som før var lystmotivert nå i større grad oppleves som en plikt? Nesten som jobb, altså?

I 2016 publiserte Journal of Consumer Research, verdens ledende vitenskapelige tidsskrift innen forbrukerforskning, artikkelen «The hidden cost of personal quantification», hvor forfatteren Jordan Etkin gjennom en rekke eksperimenter undersøkte nettopp slike spørsmål som de stilt ovenfor. Artikkelen ble senere kåret til den beste av alle som ble publisert i tidsskriftet det året.

Etkins utgangspunkt var at såkalt ytre motivasjonsfaktorer, som premier og belønning, ofte fører til at vi mennesker presterer bedre, samtidig som det er velkjent at de også bidrar til å redusere den indre motivasjonen vi har for å utføre de samme aktivitetene. Hos barn som liker å tegne vil eksempelvis en premiering for å få dem til å tegne mer føre til at motivasjonen til å tegne synker hvis premieringen fjernes. Når vi gjennom såkalt «personlig kvantifisering» begynner å måle hvor lang sykkelturen ble eller hvor mange skritt vi har tatt i løpet av dagen, mener Etkin at målingene får samme funksjon som slike eksterne motivasjonsfaktorer. Det som før var en aktivitet som ga oss glede og var lystbetont, blir nå i større grad styrt av hensynet til målinger og tallstørrelser.

les også

Løperlegenden Ingrid Kristiansens råd: Advarer mot klokke-hysteri

Pluss content

Helt konkret finner Etkin tre interessante effekter av personlig kvantifisering. For det første at atferdsmålinger fører til at vi gjør mer av den aktiviteten som måles. Dette er i tråd med det vi vet om eksterne motivasjonsfaktorer som premier og belønning, og er selvsagt gode nyheter for de som trenger å øke sitt aktivitetsnivå eller endre sin atferd i en retning som målinger kan bidra til.

Men det Etkin også finner, er at ved personlig kvantifisering oppleves aktivitetene mindre lystbetonte og mer som «jobb». Eller sagt på en annen måte: den indre gleden ved en aktivitet reduseres når man begynner å kvantifisere den. For det tredje finner Etkin at hvis man først begynner å måle en aktivitet, for så å slutte med disse målingene, vil vår motivasjon til å fortsette med aktiviteten reduseres eller forsvinne. Forklaringen er at den indre motivasjonen til å løpe, sykle eller gå tur, først erstattes med en kvantifisering av atferden som reduserer den indre motivasjonen. Når kvantifiseringen så avsluttes er den indre motivasjonen ikke lenger fremtredende og vi løper, sykler og går mindre enn vi gjorde før målingene begynte.

I en interessant artikkel på aftenbladet.no sier trener og leder i Kristiansand Løpeklubb Finn Kolstad at mange av verdens beste løpere klarer seg fint uten pulsklokker, og i stedet lytter til signalene kroppen gir. At mange uerfarne løpere ikke vet hvordan de skal forholde seg til pulsmålingene, og bare blir stresset og forvirret av dem, underbygger også Etkins påstander om at ikke alle sidene ved av såkalt personlig kvantifisering er av det positive slaget. Selv om mange som sagt har stor nytte av både pulsmåler og GPS, er hverdagen for andre at man allerede utsettes for mer enn nok målinger både på skole, i jobb og privatliv.

Det kan derfor være lurt å tenke seg om to ganger før man også begynner å telle seg selv.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder