Kommentar

Nå skal det helst blåse stiv kuling

På nytt skal Norge bygges ut. Nå er det ikke vannkraft, men vindkraft det er snakk om.

Paddeflatt og vind året rundt. I 2019 er dette perfekt. Vindkraft er i ferd med å bli lønnsomt.

Norge har noen av de beste vindforholdene i verden. På Varangerhalvøya i Finnmark blåser det ganske jevn, liten kuling året rundt.

Slikt kan blåse penger inn i en skral kommunekasse. I Åfjord kommune i Trøndelag forventer optimister mellom 30 - 40 millioner kroner i årlige skatteinntekter som følge av vindmøllene.

Ikke rart ordføreren er ihuga tilhenger av vindkraft.

les også

Det må bli vindkraft!

Lavere kostnadene har endret alt. Mens vi i mange år har drevet med uklok subsidiering av vindkraft, regnes ikke subsidiene lenger inn i nye vindkraftprosjekter.

Myndighetene vil ha investorer til å bygge vindmøller for å lage ny, grønn kraft som skal erstatte fossilenergi i industri, oljeplattformer, biler og i utlandet.

I går fikk regjeringen ekspertenes vurdering om hvor det er mest aktuelt å gi tillatelse til nye møller. 13 områder fra Agder og oppover langs Vestlandskysten er pekt ut.

les også

Kampen mot vindmøller

En oppside er at dette betyr billigere strøm for folk flest. Mer produksjon fører til at prisen går ned. Og norsk kraft bringer mynt i kassen. Strøm er en eksportvare på linje med olje, gass, laks.

Industrien liker også vindkraft. Hydro har kjøpt en stor jafs av produksjonen på Fosen. I Mosjøen, Bremanger og Tromsø har Alcoa kjøpt all vindkraften i 15 år fremover.

Med vindmøller kan vi også kutte utslippene i Norge, noe som har vært et krav siden 1990, men som vi ikke klarer å innfri. Skal vi kutte hjemme, er dette av de mer aktuelle forslagene. Norges bilpark av lette kjøretøy kan gå over på elektrisitet med tre Fosen-vindparker.

Om vi også kutter ut gasskraftverkene på oljeplattformene og får tungtransport over på elektrisitet kan vi halvere norske utslipp, mener Statnett.

Det er svært dyrt. Men det er dyrere å legge ned oljevirksomheten.

les også

Trøndere kjemper mot vindmøller på Frøya

Nå betyr norske utslipp som kjent nesten ingenting globalt.

Likevel, også globalt kan norsk kraft bidra med kutt, selv om vi ikke kan være hele Europas grønne batteri.

Vår kraft er viktig for naboland. Med norsk import kan de bygge ut egne vind- og solressurser.

Å basere seg på bare sol og vind fungerer ikke. På gode dager produserer danske vindmøller all den kraften landet trenger. På dårlige produserer de ingenting.

Man trenger noe i bakhånd til en grå, vindstille dag. Og her gjør norsk kraft jobben, både fordi det ikke blåser samtidig her og der og fordi vi har vannkraft som kan holdes igjen i kraftdammene.

les også

Bli med på innsiden av Polens største kullgruve

Pluss content

Problemene med vindkraft er imidlertid nesten like mange: Ødelagte naturområder, lokal motstand, dyredød, støy, få arbeidsplasser, lite ringvirkninger, ødelagt utsikt, uopprettelig skade.

Ingen vil ha monstermøller i sitt friluftsområde.

Blant de viktigste argumentene for å utelukke gode vindkraftområder er reindrift, som er det Miljødirektoratet har brukt mest tid. De sier også nei på grunn av flaggermuskorridorer, sammenhengende friluftsområder, insekter, ørn, turisme, bebyggelse, luftfart, skyggefelt, lyng. De har til og med tatt hensyn til gammel, skitten industri som nå anses å være kulturminne.

les også

Slik kan elbilen gi lavere strømregning

Pluss content

Statkraft hevder i sin egenreklame at vindkraftmotstanden er størst før parkene kommer. Det spørs. Ifølge NVEs rapport opplever folk flest dette som en negativ landskapsendring, særlig i områder som har få inngrep fra før.

Man må få med seg lokalsamfunnene for å lykkes. Kanskje bør kommunene få en større del av verdiskapningen, for eksempel med en ny naturressursskatt. Om kommunen sier nei, bør det eksistere svært gode grunner for at sentrale myndigheter skal overkjører dem.

les også

SV-landsmøtet på 1-2-3 - Dette er de viktigste vedtakene

Motstanderne av vindkraft gjør mest ut av seg om dagen. Det er naturlig.

Samtidig er det en god del som vil ha vindkraft. For eksempel et flertall av unge trøndere, ifølge Respons Analyse/NRK, som også melder at de eldre er mer imot.

På Smøla har vindkraftparken blitt en turistattraksjon. Og antakelig vil nordnorske krefter kreve mer vindkraft nå, ettersom det er lite av det på det nye vindkraftkartet til NVE. På Frøya er folk for og imot. Og slik forsetter det rundt om i landet.

les også

Høyreforslag: Vil forby salg av nye bensinbiler

Da Stortinget sluttet seg til energimeldingen i 2016, ville partiene ha en overordnet plan for vindkraft. Nå har de fått den.

Politikerne vil ha vindkraft. Det er en del annet Norge heller kunne gjort enn å bygge ut vindmøller. Å sette opp et par atomkraftverk, slik finnene gjør, det hadde gått an. Vi ville fått utslippsfri kraft som kunne stått på et stygt industriområde.

Og vi kunne bygget ut mer vannkraft. Det er mye mer effektivt.

Men ingenting av dette er aktuelt.

Det tar også lang tid før vi får havvind, i hvert fall om man er imot digre subsidier. For havvind er svært dyrt. Equinor har bedt om hele tre milliarder kroner i støtte til sin havvindmøllepark i Nordsjøen som totalt skal koste fem milliarder og gi kraft til to plattformer der ute.

Det er vilt mye penger.

Det er landvind som er aktuelt nå. Men svaret er ikke enkelt. Antakelig er dette nok en slik sak der vi bør si nei. Og ja.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder