KONTRAST: – Det er knapt noe land hvor vindkraft er mer naturødeleggende enn i Norge, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Måløy. Foto: Stig Havnevik

Debatt

Vindkraft i urørt natur er feil

Mange tror det haster å bygge så mange vindkraftverk som mulig for å redde klimaet. Men det kan ikke gå på bekostning av urørt natur.

JØRG ARNE JØRGENSEN, naturverner og skribent

Første april la NVE fram nasjonal ramme for vindkraft, og 13 områder ble utpekt som egnede. Det er vel og bra at det kommer en plan, men det er merkelig at den kommer først etter at nærmere hundre vindkraftverk er bygd og vedtatt over hele landet. Like påfallende er at de fleste ligger utenfor de 13 egnede områdene.

Det NVE i realiteten gjør, er å legge fram store nye områder å lete i. Spesielt for Sør-Vestlandet og Trøndelag får dette uheldige konsekvenser. Her er det allerede gitt mange konsesjoner i områder man nå regner som uegnede, så kommer de egnede i tillegg. Tydeligere kan ikke den bakvendte prosessen illustreres. Først gi masse konsesjoner, så lage plan!

Jørg Arne Jørgensen. Foto: Jonas Haarr Friestad

Så selv om de tretten områdene er relativt begrensede, vil summen bli at store deler av kyst-, fjord- og fjellandskapet blir nedbygd. Det er vanskelig å se at dette vil «dempe konfliktnivået» som NVE ønsket. For motstanden har økt i befolkningen. Følelsen av å bli overkjørt og ført bak lyset øker. Mange ser på nært hold ser hvilke naturødeleggelser det er snakk om. Det er ikke «skånsomme» inngrep som det fint heter i konsesjonssøknadene, det er umulig å «tilbakeføre» naturen.

Det er ingen tvil: Det er knapt noe land hvor vindkraft er mer naturødeleggende enn i Norge. Å bygge på jorder i Europa er noe helt annet enn å bygge tusenvis av kilometer kraftige anleggsveier gjennom urørte naturområder og sprenge i stykker fjell og knauser. Landskaper ødelegges for all framtid, biotoper stykkes opp, leveområder ødelegges, myrer dreneres og rødlistede arter trues. Når dette kommer på toppen av alt vi har ofret for å bli selvforsynt med helt ren vannkraft, blir det rett og slett for mye. Man kunne kanskje godtatt det om vi trengte denne kraften, om det ikke fantes alternativer, om det ga arbeidsplasser og var lokalt forankret. Men ingenting av dette er tilfelle.

les også

Kampen mot vindmøller

Man kunne også godtatt det om det virkelig var et positivt bidrag for kloden. Men det er grunnskolepensum at nedbygging av natur er den viktigste årsaken til tap av biomangfold. Det er ikke CO2-økning som har gjort at 60 % av verdens ville dyr er forsvunnet på femti år. Miljøverneren Charles Heisenstein er dypt urolig for at CO2-reduksjon er blitt det eneste målet vi klarer å ha i syne. Ja, klima er viktig, men klodens fremtid avgjøres ikke av CO2-nivået alene. En levende planet er helt avhengig av sunne økosystemer og et rikt artsmangfold. Men i Norge skjer nå nedbygging av natur i et uhørt tempo og skala. I klimaets navn. Men er vi kloke klarer vi både klimatiltak og naturvern samtidig.

Det er allerede bygd eller gitt konsesjon til 23 TWh vindkraft. Langt mer enn vårt behov i overskuelig fremtid, hvis vi ruster opp vannkraftverk og innfører andre effektiviseringstiltak. For ikke å snakke om mulighetene i havvind. Men målet er mest mulig vindkraft-eksport for å redde Europa. Men da må den naturligvis erstatte fossil kraft, men det er merkelig nok lite som tyder på at det skjer.

Tyskland opplever ikke reduksjon etter å ha oppført mer enn 30 000 vindturbiner. Mye skyldes at vind (og sol) er ustabil kraft som ikke kan magasineres. Da trengs stabil kraft for å fylle ut de store «hullene» i produksjonen, til det brukes skitten kullkraft som kontinuerlig må stå på standby. Man kunne brukt kjernekraft, men den legges ned, selv om den er helt CO2-nøytral. Gass kunne medført en halvering av CO2-utslipp i forhold til kullkraft, slik sett kan norsk gass paradoksalt nok være et mer effektivt CO2-bidrag enn vår vindkraft.

les også

Nå skal det helst blåse stiv kuling

Dessuten, når Europa investerer i ødeleggelsen av norsk natur minskes drivkraften til å gjøre noe med egne politisk skapte kraftproblemer, og det svekker insentivet til å anskaffe ny utslippsreduserende teknologi i industrien. Og vi må ikke glemme at det viktigste tiltaket er å spare og effektivisere. Den reneste kraften er den som ikke er brukt. Å pøse på med ny kraft kan snarere bidra til å øke øke forbruket.

Men det viktigste argumentet er nok hvor marginalt Norges bidrag vil være. I beste fall mindre enn én prosent av Europas kraftbehov. Stadig flere innser at det ikke forsvarer å ødelegge Europas siste villmarksområder, en uerstattelig ressurs som er så viktig for så mange. Det er simpelthen bedre for kloden om vi lar være.

Etter hvert ser vi at tunge aktører snur. Statkraft vil trekke seg fra flere utbygginger på land. Einar Hope, professor emeritus i energiøkonomi ved Norges Handelshøyskole, mener vi må sette på bremsene. Til og med tidligere direktør i OED og NVE, Erling Diesen, en mann med stor kredibilitet innen kraft, sier at Norge ikke er tjent med slik utbygging.

les også

Det må bli vindkraft!

Også i miljøbevegelsen vokser motstanden. Bellona er tunge lobbyister for vindkraft, men nå har Rune Haaland, medstifter av Bellona, fullstendig endret syn og er nå helt imot. Og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning sier rett ut at vi kommer til å angre på vindkraftutbyggingen.

Når til og med det største klimasenteret i Norden er kritisk, bør vi lytte. Nå venter vi bare på at politikerne forstår at vindkraftverk i urørt natur er feil vei å gå.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder